Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)

Niels Lauritzen Sverdrup, etter maleri i Vang kirke.

Niels Lauritzen Sverdrup (født 16. juli 1655, død 12. september 1712) var sokneprest til Vang prestegjeld i Hedmark.

Slekt og familie

Han var sønn av Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695) og Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688). De fikk ti barn, men bare to eller tre vokste opp.

Han ble gift første gang i 1679 i Skien med den femten år gamle Anna Cathrine Suhm (1664–1691). De fikk seks barn.

Hans andre ekteskap ble inngått den 12. oktober 1692 i Christiania med Else Cathrine Rosenthorn (1668–1745). I dette ekteskapet ble det ni barn. Flere av barna døde svært unge, men noen vokste opp.

• Michael Nielsen Sverdrup (1680–1727), prest og senere lærer.
• Sophie Nielsdatter Sverdrup (1683–1762).
• Anne Cathrine Sverdrup (1685–1741).
• Martha Nielsdatter Sverdrup (1686–1740).
• Dorthe Nielsdatter Sverdrup (1688–1688).
• Laurentze Sophie Sverdrup (1690–1693).
• Anna Cathrine Sverdrup (1693–1756).
• Hans Jørgen Sverdrup (1694–1696).
• Lauritz Nielsen Sverdrup (1696–1737), offiser.
• Hans Nielsen Sverdrup (1697–1759), prokurator.
• Anne Sophie Sverdrup (1699–1705).
• Ulrik Fredrik Sverdrup (1700–etter 1746).
• Hannibal Nielsen Sverdrup (1701–1701).
• Hannibal Nielsen Sverdrup (1705–1778).
• Anne Sophie Sverdrup (1706–1707).

Liv og virke

Da han vokste opp hadde faren vært residerende kapellan på Vang i et par år. Foreldrene gifta seg i mars 1654, og Niels kom til verden et drøyt år etter dette som det første av deres barn.

Han ble sendt til Christiania for å gå på skole, og ble utskrevet derfra i 1674. Han ble da student, og i 1677 tok han baccalaureatgraden ved Københavns Universitet. Han kom raskt inn i et prestekall som kapellan hos sin far i Vang. Utnevnelsen kom den 18. juni 1678, og var med suksesjonsrett. Faren ordinerte ham som prest den 26. mars 1679, og han tiltrådte da kapellanembetet. Da faren døde i juli 1695 tok Niels Sverdrup over sokneprestembetet. Han hadde ikke suksesjonsrett på prosteembetet, som en annen tok over.

Foreldre etterlot seg en betydelig arv, og som eneste levende sønn fikk han det meste av den. Dette gjorde ham til en temmelig velstående mann. Han var gavmild overfor sin kirke, og bidro flere ganger med midler til nytt inventar. Blant annet bekosta han en ny døpefont i 1700. Han betalte også for granittblokka med innskrift over døra til Furnes kirke, som var annekskirke til Vang og ble innvia i 1708, samt en altertavle til en verdi av 120 riksdaler til samme kirke.

Under Frederik IVs norgesreise i 1704 besøkte kongen Vang prestegjeld, og spiste middag hos Niels Sverdrup. Gyldenløve noterte i den anledning i dagregisteret at presten hadde en camera obscura i hagen, at han på det tidspunktet bare hadde én sønn som var sju år gammel – dette må være Hans Nielsen Sverdrup f. 1697, som senere ble prokurator – og at presten holdt en tale på latin som varte et kvarter «hvilket var bleven os kiædsommelig, hvis vi ikke havde faaet god Mad og haft god Appetit». Gyldenløve overdrev nok ikke lengden, for presten noterte selv i kirkeboka at han holdt en preken på latin som varte i femten minutter.

Portrettet av Niels Sverdrup i Vang kirke overlevde, i likhet med de andre presteportrettene, brannen i 1804 da middelalderkirka ble ødelagt. Det var Niels Sverdrup som hadde bestilt maleriene av tidligere prester.

Niels Sverdrup holdt seg frisk inntil det siste, og døde brått på morgenen søndag 12. september 1712.

Kilder og litteratur

• Niels Lauritzen Sverdrup i Historisk befolkningsregister.
• Arnesen, Martin. Stamtavle over slægten Sverdrup. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vang kirke : fra Clemenskirke til Hedmarkskatedral. Utg. Vang menighetsråd. Ridabu. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.