Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695)
Lauritz Pedersen Sverdrup (født 28. februar 1623, død 21. juli 1695) var sokneprest til Vang prestegjeld i Hedmark og prost samme sted.
Slekt og familie
Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som regnes som stamfar til den norske slekta Sverdrup og Maren Andersdatter Sverdrup.
Den 5. mars 1654 ble han gift i Christiania med Sofie Nilsdatter Toller, som var datter av Niels Toller den eldre og Karen Davidsdatter Lucht. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare to som vokste opp:
- Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.
- Anna Cathrine Sverdrup (1659–1701). Gift med festningskommandant Georg Reichwein.
Liv og virke
Det er noe uklarthet rundt når han ble født. 28. februar blir flere steder nevnt som fødselsdag, uten at det er helt klart hvor dette kommer fra. I tillegg er det noe litteratur som nevner 1620, mens 1623 forekommer noe oftere. 1620 skyldes muligens at det ble oppgitt at han var 75 år gammel da han døde, men slike tall er svært ofte unøyaktige. Det er også noen som mener han ble født i Fredrikshald, mens de fleste mener Moss var fødestedet.
I 1653 ble han residerende kapellan på Vang, med suksesjonsrett. Denne slo inn i 1659, da han ble sokneprest. To år senere ble han prost, og den stillinga hadde han til sin død. Han var kjent som en dyktig prest. Vi kjenner bare en publisert preken, nemlig en likpreken over Oluf Andersen Tonsberg som døde i 1669. Denne ble trykt i 1671, og i skifter etter geistlige ser man flere som har eid et eksemplar.
I 163 ga ekteparet Sverdrup 500 riksdaler til opprettelse av fast skole ved Vang kirke. I 1693 ga han 34 riksdaler til nytt inventar i Vang kirke. Dette inkluderte en ny messehakel og en prekestol. Gerhard Schøning beskrev i 1775 en minnetavle over Lauritz Sverdrup og kona som hans i Vang kirke. Denne ser ut til å ha blitt ødelagt fra middelalderkirka brant i 1804. Prestebildene overlevde brannen, inkludert det som er gjengitt i denne artikkelen.
Det er overlevert en historie omkring hans død. I 1695 døde en kjøpmann fra Christiania som var på vei til Grundsetmarkedet. Han døde på Løten, og følget ville gjerne ha en rask begravelse. Ettersom presten der, Mentz Olsen Schjelderup, var fraværende ble prost Sverdrup tilkalt. Da han kom til Løten viste det seg at prekestolen var låst med en hengelås. Sokneprest Schjelderup hadde i mellomtida kommet tilbake, og nekta å utlevere nøkkelen til prosten. I stedet gikk han selv opp på prekestolen og holdt likprekenen. Sverdrup skal ha tatt seg så nær av det at han følte at han ville dø av det. Han holdt en følelseslada avskjedspreken og la til rette for sin egen begravelse. Blant annet bestilte han likpreken fra biskop Hans Rosing. Bare fjorten dager senere døde han, og begravelsen fant sted den 7. august 1695 i Vang kirke. Han ble gravlagt under koret, der hans kone hadde blitt gravlagt i 1688.
Kilder og litteratur
- Arnesen, Martin. Stamtavle over slægten Sverdrup. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Slegten Sverdrup. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sverdrup, Olaf B.. "De gode gamle dage" : slekter som har satt spor. Kristiansund. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.