Norsbråten
| Norsbråten | |
|---|---|
| |
| Norsbråten på kart fra 1883 som Østnorbråten. Også avmerket plassene Rapstad, Vålbakken og Billit. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Østnorbråten |
| Først nevnt: | Før 1865 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 100/2 |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Norsbråten var en tidligere husmannsplass som tilhørte Nordre Nor på Brandval østside i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.
Plassen lå 300 m øst for hovedgarden og 200 m sør for plassen Vålbakken. Den er avmerket på kart fra 1883 og da navngitt som Østnorbråten.
Ole Arnesen er oppført som husmann med jord under Nordre Nor ved tellingen 1865. Plassen benevnes Norsbråten. Han er 48 år og født på plassen Rapstad. Kona Maren Halvorsdatter fra Grue er også 48 år, og de har tre barn: Arne 17 år, Marthe 13 år og Halvor 11 år.
I 1865 fødde plassen 3 sauer og 5 geiter, og sådde 1/16 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1/8 tn. havre og satte 1,5 tønner poteter. I 1875 var Norsbråten ubebodd. Halvor var da visergutt hos skomakermester Hans Sigvart Næss i Akersgata i Kristiania. Samme år er søsteren Marthe tjenestepike hos anatomikarl Jens Jacobsen i Karl Johans gate i Kristiania.
Gunerius Arnesen Køien, født 1853, og kona hans, Berthe Martinsdatter, født 1854 fra Venberget, var innerster på Venberget i Grue ved tellingen 1875. Gunerius var skogsarbeider. Så kom de hit til plassen. Ved tellingen 1891 bor de sammen med barna Kaja født 1878, Maren 1881, Arne 1884, Olivia 1886 og Gustava i 1888. Bestefar Arne Olsen født 1827 tilhører også familien. De fikk også Brede i 1891 og Margit i 1893.
Gunerius kjøpte Øvre Vaaler i 1896 og flyttet dit med hele familien. Etter ham kom det ingen til Bråten. Plassen ble lagt ut og husene revet.
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.