Rapstad (Kongsvinger gnr. 97/13)
| Rapstad | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | Før 1790 |
| Utskilt: | Før 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 97/13 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Rapstad er et småbruk (gnr. 97/13) i Kongsvinger kommune. Stedet var tidligere husmannsplass under Skyberg på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.
Rapstad tilhørte en tid garden Strømsnes. Bruket ligger sørvest for Vålermyra og 400 m nord for Nordre Nor, og skal ha blitt ryddet før 1800. Den er avmerket på kart fra 1790, se under plassen Nilsrud, og kart fra 1805 under plassen Billit.
Gudmund Arnesen er husmann med jord på plassen Rapstad i 1801. I tellingen er plassen ført opp under Strømsnes. Gudmund er 47 år, og familien består ellers av kona Berthe Olsdatter 50 år, deres sønn, Arne Gudmundsen 26 år, hans kone Lisbet Olsdatter 30 år og deres datter Berthe på 3 år. Hun døde sommeren 1801. Lisbet kom fra Tveter, og forlovelsen ble kunngjort høsten 1797. Rapstad oppsto ved at Hans Arnesen, Strømsnes lot broren Gudmund få overta et nylende ved Haukerudjordet i 1782. Skjøte fikk de 1802. Gudmund dør i 1807, 55 år gammel.
Arne Gudmundsen, sønnen, overtok. I 1801 fikk han og Lisbet et nytt barn som døpes Berthe. I 1804 fikk de tvillingene Gudmund og Kari, men begge dør året etter. En ny gutt født i 1807, ble døpt Gudmund. Rolstad står som bosted i avskrift av kirkebøkene, men skal nok være Rapstad. I 1813 døde kona Lisbet Olsdatter, født 1766. Arne giftet seg en gang til, med Berthe Olsdatter, født 1778 og fikk tre barn også med henne, Arne i 1814, som overtok etter faren, Ole i 1818 og Lars i 1821. Han dør i 1832, 10 år gammel. Ole ble gift og bodde på Nordre Nor i 1865. Arne Gudmundsen døde i 1845, 70 år gammel.
Arne Arnesen, sønn til forannevnte, gifter seg i 1843 med tjenestepike på Nor, Karen Torkildsdatter, født 1814. Samme år får de datteren Maren, og i 1846 fødes Berthea. Senere fikk de fire barn til, bl a Thea, Arne og Lars. Plassen ble i 1847 fradelt Rønningen tilhørende Ole Hermansen, og Arne Arnesen fikk skjøte. Ved tellingen 1865 er familien losjerende på Søndre Sjøli. Arne døde i 1868, 54 år gammel. I 1864 bodde Ole Rapstad på plassen. Med kone og fire barn dro han det året til USA.
Hans Olsen Skyberg, født 1824, sønnen til Ole Hermansen i Rønningen overtok. Han var gift med Olea Bredesdatter Neskverna. I 1865 var han 42 år og bodde på plassen med kona Olea 42 år og fire barn: Berthea 14 år, Johanne 11 år, Anne Rangdine 7 år og Ole 4 år. Ved tellingen 1875 bor Berthea, Anne og Ole hjemme.
I 1865 fødde Rapstad 2 kuer og 3 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 1,5 tn. havre og satte 2 tønner poteter. I 1875 fødde Rapstad 1 ku, 1 kalv og 6 sauer, og sådde 5/8 tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 3 tønner poteter.
Hans og Olea er plassbrukere også i 1891 og bor sammen med datteren Berthea og tre barnebarn, Herman Berntsen født 1877, Olivia Olsdatter født 1879 og Arne Olsen født 1884. Plassen hadde i 1881 kommet i Arne Martinsen Noers eie etter skiftet etter kona hans, Marthea Olsdatter, Den sto ubebodd ved tellingen1900, men snart solgt til ny bruker.
Martin Martinsen, født 1877, var kjøper. Martin kjøpte til det som var igjen av Haukerud og drev det sammen med Rapstad. Martin var gift med Olivia Gundersdatter, født 1879 fra Bjørkerothagen, født 1879. Ved tellingen 1910 bor de sammen med Minda født 1905, Olga 1908 og Ole født 1910. To år senere har det blitt flere, Kilma født 1913 og Gudrun 1915. Svigermor Olea Hansdatter født 1842 har føderåd. Martin døde i 1938 og Olivia i 1953.
Bruket ble skylddelt i 1894 med bnr 13, med skjøte til Martin Noer i 1909 og til Martin Setil i 1911. Fra Martins og Olivias dødsbo gikk skjøtet i 1954 til flere av barna i fellesskap.
De fikk flere barn, og det er de som står som eiere i 1950
| 13 | Rapstad | 0 mark 36 øre | Gunnar Sethil m. fl. |
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.