Norsk lokalhistorisk institutt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
«Halvbroren», Observatoriegata 1, hvor NLI har sine kontorer.
Foto: Marianne Wiig (2003)


Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) er fra 1. januar 2017 en avdeling ved Nasjonalbiblioteket. Vi beholder lokalene, og tjenestene våre vil bli videreført innenfor den nye institusjonen. NLI har som oppgave å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge. Instituttet gir råd og veiledning på alle trinn av arbeidet med by- og bygdebøker og andre lokalhistoriske skrifter, og det gjennomgår også manuskripter til slike arbeider. NLI holder til i Observatoriegata 1b ved Solli plass i Oslo.

NLI er ansvarlig for nettstedene lokalhistorie.no, Historieblogg, Historiske toll- og skipsanløpslister og nærværende lokalhistoriewiki.no. Instituttet publiserer kilder og håndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelister og andre hjelpemidler for lokalhistorikere. Sammen med Landslaget for lokalhistorie utgir det Lokalhistorisk magasin. I tillegg arrangerer instituttet kurs og seminarer.

Instituttbiblioteket og de tilhørende lesesalsplassene er tilgjengelige for publikum alle hverdager mellom kl. 09 og 15 eller etter avtale. Biblioteket består av drøyt 21.000 bind, der mer enn tre fjerdedeler er bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur, mens resten er bøker innen tilgrensende fagområder som etnologi, folkloristikk, namnegransking og arkivkunnskap.

Kontaktinformasjon

  • Norsk lokalhistorisk institutt / Norgga báikehistorjjála instituhtta (NLI)
  • Postadresse: Nasjonalbiblioteket, Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo
  • Besøksadresse: Observatoriegata 1B
  • Telefon: 810 013 00 (Nasjonalbibliotekets sentralbord)
  • E-post: nli(på)nb.no (Henvendelser til selve instituttet)
  • E-post: webmaster(på)lokalhistoriewiki.no (Wiki-relaterte henvendelser)

(I e-postadressene over må "(på)" byttes ut med "@")

Historie

NLI feiret 50-årsjubileum i 2006, men instituttets historie begynte egentlig allerede i 1947. Da tok Landslaget for Bygde- og Byhistorie (det nåværende Landslaget for lokalhistorie), i samarbeid med ei rekke lag, institusjoner og enkeltpersoner, initiativ til å få bygde- og byhistorie inn som universitetsfag. Dette skulle skje ved at det skulle opprettes et professorat ved Universitetet i Oslo der professoren skulle være særlig pliktig til å forelese i og ta seg av lokalhistorisk gransking. I tilknytning til professoratet skulle det så opprettes et Institutt for lokalhistorisk gransking.

Mange var positive til dette, men Universitetet ville prioritere annerledes, og saken dro ut. Noe vedtak om opprettelse av Norsk lokalhistorisk institutt kom ikke før i 1955, og da som selvstendig institusjon. Arbeidet tok til i januar 1956, og den første bestyreren var Rolf Fladby.

NLI var inntil 31. desember 2016 en selvstendig statsinstitusjon under Kulturdepartementet.

Instituttledere

Lokaler

NLIs første lokaler var i en leilighet i Mogens Thorsens gate 13. Instituttet leide to rom på omkring 35 m² hos enkefru Bitta Haffner. Løsninga med å innkvartere seg i en bebodd leilighet skyldtes at det i 1950-åra var stor plassmangel blant offentlige etater. Fra 1958 hadde NLI tre rom, uten økning i husleie. Telefonen var på samme linje som fru Haffners, men med egne biapparater. Det var også felles toalett med husverten og en annen leieboer. Forholdet mellom NLIs folk og husverten var svært godt, og da Riksrevisjonen i 1958 mente at leia var for høy, skrev hun at hun gjerne ville at de skulle fortsette leieforholdet. Det viste seg også at verken Norges allmennvitenskapelige forskningsråd eller Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) kunne hjelpe til med andre lokaler. Dermed ble NLI værende i Mogens Thorsens gate helt til august 1969.

Flyttinga i 1969 ble planlagt over flere år. Mens Riksarkivets nybygg ved Sognsvann ble planlagt, fikk NLI i januar 1965 beskjed om å sende en oversikt over sine rombehov. I desember 1967 fikk instituttet tillatelse til å leie et rom til hos fru Haffner. Husleia ble mye dyrere, men ettersom man nå hadde konkrete planer om flytting til riksarkivbygningen gikk det greit. Men så skjedde brått det at leiekontrakta i Mogens Thorsens gate ble oppsagt av husverten i januar 1969. Riksarkivbygningen var ikke klar, men det viste seg at KUD hadde planer om å flytte ut av noen lokaler i Sommerrogata 17. Disse ble ledige i augstu 1969, og NLI flytta dit. Det ble løsninga for de neste ni åra.

I september 1978 var det endelig mulig å flytte inn i riksarkivbygningen, der NLI fikk 115 m² fordelt på seks kontorer og et 35 m² stort bibliotek. Her skulle NLI komme til å være i hele 22 år. Først i 1999 meldte Riksarkivaren i sitt budsjett for 2000 at de selv trengte plassen, og at NLI måtte flytte. Beskjeden om dette kom i februar 1999, og NLi så at her kunne ting skje raskt. Første forsøk på å finne nye lokale kom med en henvendelsen til Oslo byarkiv i juni 1999, med tanke på å flytte inn i Maridalsveien 3. Men der viste det seg at det ikke fantes plass. I august 1999 gikk det rykter om at NLI skulle innlemmes i Riksarkivet, noe som ville ha endra på flytteplanene. Men det ble ikke noe av det, og i stedet måtte Kulturdepartementet finne lokaler. I september 1999 var instituttet på befaring i Kronprinsens gate 9, i et lokale på hele 321 m² pluss fellesarealer. Et forslag fra Historisk institutt ved NTNU om flytting til Trondheim fikk ikke tilslutning fra de ansatte ved NLI. I slutten av mars 2000 hadde NLI fullført flytting fra riksarkivbygningen til Kronprinsens gate.

Allerede i 2004 kom det så beskjed fra Kulturdepartementet om at det ble vurdert å flytte NLI til nybygget «Halvbroren» i Observatoriegata 1. Dette tilbygget til Nasjonalbiblioteket skulle huse blant annet ABM-utvikling, Språkrådet og Norsk lydskrift- og blindebibliotek, og dermed kunne man få synergieffekter ved å flytte NLI dit. Etter litt innledende skepsis – det var ikke så lenge siden siste flytting – gikk NLI inn for dette. I august 2005 kunne instituttet flytte inn i andre etasje i «Halvbroren». Det ble noe mindre plass, og dermed behov for et fjernlager. Det lå en tid i Ind-Eks-huset, og flytta så over til Vestkantbadet. Etter noen år i Halvbroren flytta NLI så opp til fjerde etasje i samme bygg, en etasje som deles med Norsk barnebokinstiutt og noen av Språkrådets kontorer.

Ved sammenslåinga med Nasjonalbibliotetet fra 1. januar 2017 ble det bestemt at NLI i første omgang skulle bli i lokalene i «Halvbroren». Man går tørrskodd mellom tilbygget og selve Nasjonalbiblioteket, så avstanden var ikke noe problem. Men i 2018 meldte det seg nye behov. Nasjonalbibliotekets avdeling for økonomi, personal og jus (ØPJ) hadde fått flere ansatte etter å ha innlemme hele eller deler av flere institusjoner. Dermed klarte de seg ikke lenger med lokalene i åttende etasje i Nasjonalbiblioteket. For de som har sett på bygningen utenfra virker kanskje åttende etasje merkelig – i den vestre delen av bygget opererer man med eldre etasjeskiller som skaper en labyrint av halvetasjer og mezzaniner. Åttende etasje i den delen av bygget tilsvarer fjerde etasje i publikumsdelen. Samtidig som en avdeling trengte mer plass, trengte NLI mindre. Biblioteket, som gjennom åra hadde vokst kraftig og dermed krevde mye plass, ble innlemma i Nasjonalbibliotekets samling. I løpet av våren 2018 ble alle bokhyller tømt, og bøker og tidsskrifter ble enten sendt til Mo i Rana for digitalisering eller plassert midlertidig på magasin. NLIs plassbehov kunne dermed greit dekkes i lokalene i åttende etasje, slik at NLI og ØPJ bare kunne bytte plass. En del tilpasninger måtte til, ikke minst fordi ØPJ håndterer langt større mengder sensitivt materiale og dermed må skjermes mer inn det NLI hadde behov for. Flytteprosessen pågår sommeren 2018 fortsatt, og forventes å bli gjennomført i løpet av høsten samme år.

Ansatte

I engasjement

Gjesteforsker

  • Jon Skeie

Lenker

Litteratur og kilder

  • Råd, ressurs og rettleiing : NLI gjennom 50 år. Utg. NLI. Oslo. 2006.


Koordinater: 59.913871° N 10.718136° Ø