Nygård kraftverk (Narvik)

Nygård kraftverk før tilbygget mot vest (venstre) som kom i 1963. De to hvite husene er maskinistboliger. Ved toppen av rørgata er det to steintipper fra tunnel og sjakt for rørgata. Veien til Bjørnfjell som bygget under krigen ses over bebyggelsen. Dette er fortsatt traséen til Europavei 6. tidligere riksvei 50.

Foto: Carl Knudsen/Museum Nord (1960–1962).

Nygård kraftverk ligger i Storelva ved Trældal i Narvik kommune på nordsiden av Rombaken. Kraftverket ble anlagt i åra 1930 til 1932 for å levere strøm til elektrifiseringen av Ofotbanen, til LKAB og til Narvik by.

Bakgrunn

I 1919 ble Storelvvassdraget kjøpt av Narvik kommune for å sikre den elektriske kraftforsyningen til byen og for driften av Ofotbanen. Etter flere års forhandlinger vedtok Stortinget først i 1930 at kraftverket skulle bygges. LKAB ga byggelån og inngikk samtidig en langsiktig kontrakt om kraftforsyning til Ofotbanen og selskapets anlegg i Narvik.

En byggekomite under ledelse av stortingsrepresentant og tidligere ordfører og verksmester ved Ofotbanen, Jul B. Olsen sto for anlegg og oppføring av kraftverket i åra 1930 til 1932.

Anlegget

Fra maskinsalen.

Foto: Norsk Teknisk Museum (1933).

Stasjonen

Kraftverket utnytter et fall på 250/259 meter fra Trollvatn på Nygårdsfjell og ned til fjorden til tre vertikale Francisturbiner i kraftstasjonen på henholdsvis 8, 8 og 9 MW, tilsammen en installert effekt på 25 MW som gir en midlere årlig produksjon 109 GWh. Generatorene var levert av NEBB.

Vannveier

Anlegget er et magasinkraftverk med samlet sju magasiner med 18 store og små dammer er regulerert. Kraftverket har et nedslagsfelt på 152 km². Noen av de viktigste dammer/magasiner er Øvre- og Nedre Jernvatnet, oppdemt i Jernvassdammen (299–265 meter over havet), Fiskelausvatnet (346–325 moh.), Nygårdsvatnet (257,2–255,5 moh.) og Trollvatnet (259–250 moh.). Tappingen mellom magasinene foregår dels i tunneler, dels i åpne kanaler.

Til slutt samles alt vannet i Trollvatnet, som er inntaksmagasinet Fra dette går vannet i en 3,6 kilometer lang tunnel og deretter ned en 590 meter lang rørgate til kraftstasjonen ved fjorden. Totalt består anlegget av sju kilometer tunneler.

Fra kraftstasjonen går den produserte strømmen i sjøkabel til Nordkraft sitt nett.

Kraftverket gikk gjennom sin siste større modernisering i 1997-1998. Da ble både magnetisering, turbinregulator, høyspentanlegg, kjølevannsanlegg og kontrollanlegg skiftet ut.

Kilder

• «Nygård kraftverk» i Store norske leksikon
• Nygård kraftverk hos Nordkraft