Nyland jernbaneverksted
- Må ikke forveksles med Nylands Verksted på Nyland i Bjørvika
Nyland jernbaneverksted er et stort lokomotivverksted som eies av Bane Nor som ligger på Nyland i Bydel Alna i Oslo. Anlegget har adressen Eilert Smiths vei 1 og verkstedsområdet dekker et areal på 60 dekar.
Anlegget blir også omtalt som Grorud Verksted eller NSB Verkstedet Grorud, selv om strøket Grorud ligger et stykke unna.
Plasseringen
Anlegget ble plassert sju kilometer øst for Oslo sentrum langs Hovedbanen rett nordøst for Alnabru hvor Alnabanen fra 1900 tok av til Grefsen stasjon på Gjøvikbanen og godsterminalen Alnabruterminalen ble etablert i 1907.
Historie
Anlegget ble oppført for NSB i åra 1938 til 1943. Da hadde NSB allerede i 1917 kjøpt gården Nyland med den tilhørende tidligere husmannsplassen Lille Nyland som en del av sin strategiske langtidsplanlegging i forhold til nødvendig infrastruktur.
Første bygninger
I 1927 anla NSB en smie, et snekkerverksted og et fyrhus på Nylandjordene. I 1930-årene ble det besluttet å legge et lokomotivverksted på dette området; det ble tegnet av jernbanedirektør Otto Aubert (1875–1953) og leder av NSB Arkitektkontor Gudmund Hoel. Dette var et anlegg på 12 dekar, og takkonstruksjonen ble utformet for overlys slik at dagslyset kunne utnyttes under arbeidet i hallen.
Tysk ferdigstillelse
Av økonomiske årsaker kom ikke byggearbeidene i gang før i 1938 og materialknapphet etter utbruddet av andre verdenskrig gjorde det vanskelig å ferdigstille verkstedet. Imidlerid hadde den tyske okkupasjonsmakten en stor interesse av anlegget da de hadde anlagt den stor forsynings- og lagerleiren Nyland leir på den andre siden av Hovedbanens linje. Okkupasjonsmakten overtok det halvferdige anlegget og ferdigstilte det i 1943. Det hadde da kapasitet til 22 lokomotiver samtidig.
Utvidelser
Etter krigen ble anlegget utvidet flere ganger:
- en lagerbygning på 1950-tallet,
- godsvognverksted på åtte dekar i 1964,
- personvognverksted på 13 dekar i november 1966,
- kontor- og velferdsbygning i 1967,
- laboratoriebygning, siste utvidelse på begynnelsen av 1970-tallet.
Utvidelsene etter krigen innebar en tredobling av det opprinnelige bygningsarealet, som i dag er på over 37 000 m². De tidligste bygningene, smie, fyrhus og snekkerverksted er i dag inkorporert i dagens bygningsmasse.
Verkstedsområdet er nå på rundt 60 dekar.
Vern
Anlegget er fortsatt full operativ drift som et verksted for jernbanen. Det ble kommunalt listeført for bevaring og oppført på Byantikvarens Gul liste 25. mars 2020.
Formålet er å bevare et infrastrukturhistorisk verdifullt anlegg som forteller om satsningen på viktig jernbaneinfrastruktur, og en moderne tilnærming til effektiv stordrift. Etter datidens målestokk var dette en enestående stor satsning på landets jernbaneinfrastruktur.
Lokalt viser anlegget jernbanens betydning for industriutviklingen i hele Groruddalen, hvor industrietableringen fra midten av 1800-tallet er knyttet til utnyttelse av Alnaelva og transportmulighetene jernbanen gir. Hensynet til industriutviklingen førte også til anleggelse Alnabanen som åpnet i 1900 og skapte en direkte forbindelse imellom Gjøvikbanen og Hovedbanen ved Alnabru, og Alnabruterminalen fra 1907 like i nærheten av verkstedet.
Fra de første bygningene i 1927 og til de siste utvidelsene fra begynnelsen av 1970-tallet, viser dette en arkitektonisk og bygningshistorisk interessant utvikling av verkstedsarkitektur gjennom store deler av 1900-tallet.