Nyland leir
Nyland leir (Nachschublager Nyland eller Lager Nyland), også kalt Grorud forsyningsleir var en tysk militærleir som var en forsynings- og lagerleir. Den var en av tyskernes største leire i Oslo-området under krigen, både i utstrekning og antall bygninger. Den strakk seg inn i både dagens bydel Grorud og Bjerke.
- Må ikke forveksles med Grorudleiren, tidligere en liten brakkeleir i tilknytning til Grorud idrettsanlegg
Plassering
Leiren ble anlagt på Nyland nord for Hovedbanen ved Nyland holdeplass og sør for Bredtvet. Nærheten til NSBs Nyland jernbaneverksted som lå på den andre siden av jernbanen, gjorde det enkelt å få lagt godsspor inn til leiren. Dette var trolig en av Wehrmachts hovedforsyningsleire i Norge og kan ha forsynt store deler av landet med forsyninger.
Leirens utforming
Leiren hadde til sammen 154 bygninger spredt ut over et stort område. Dette var nødvendig de 92 ammunisjonshusene som var i leiren trengte en stor sikkerhetsavstand mellom hverandre.
Den hadde en hovedstruktur hvor den var delt i fire av to kryssende leirgater. Foruten de 92 ammunisjonshusene var det to 90-manns mannskapsbrakker, to kontorbrakker, to spisebrakker, tre offiserstømmerhytter, to dobrakker, en vaktstue, to kjøretøybrakker, tre stallbrakker, en velferdsbrakke, 32 lagerbrakker, åtte lagerbygninger, et lagerskur og to overbygde lagerplasser.
Rundt lagerområdet var det lagt ned landminer.
Leirens funksjon
Foruten lagring og videre distribusjon, ble det også produser krigsmateriell som landminer. Disse ble satt sammen av sovjetiske krigsfanger. Dette var en utekommando («Aussenkommando») fra Stalag 303 på Jørstadmoen. 13. april 1945 var det 50 fanger her, underlagt Eisenbahn Pionier Maschinen Zug Stab, men det er ikke kjent hvor de var innkvartert.
I nærheten av leiren hadde de tyske jernbaneingeniørtroppene sitt lager.
20. juli 1941 utførte Osvald-gruppa sabotasje mot skinnegangen ved Nyland.
Bruk etter krigen
Leiren ble inntatt av Milorg ved frigjøringen i 1945. Fra oktober 1945 ble den overtatt av Hærens våpentekniske korps som brukte som hovedarsenal.
I februar 1946 ble skur, brakker og et godshus som lå på sørsiden av jernbanen, flyttet til nordsiden, hvor hoveddelen av leiren lå. Samme høst utførte Hærens tekniske ingeniørstab en del bygningsmessige utbedringer, som reparasjonsarbeider på lagerbygninger som gjorde at store mengder tysk materiell som var lagret utendørs, kom under tak. Hærens hovedarsenal holdt til her helt fram til 1975.
I årene etter krigen ble også leirområdet beskåret en rekke ganger. Østre Aker vei ble ført gjennom området parallelt med jernbanen. Nedre Kalbakkvei ble i 1952 ført ned til Østre Aker vei og Bedriftsveien og Stålfjæra anlagt i 1957. Også Sven Oftedals vei går i det tidligere leirområdet.
I dag
Området er i dag totalt omdannet, med det store lageranlegg på leirens område, blant annet tilhørende kolonialgrossisten Joh. Johannson (Norgesgruppen/ASKO) og TINE meierier.
Den eneste gjenværende fra leiren er noen lindetrær og tre murbygninger i Bedriftsveien 10, og som lå i den nordlige delen av leiren. Disse ble lagt slik at de ser ut som deler av et gårdsanlegg. Bygningene rommer i dag (2025) et bilfirma. Dette anlegget ble vernet etter Plan- og bygningsloven 27. mai 1998.
Kilder og litteratur
- Nyland leir i Oslo byleksikon
- De siste sporene etter tyskerne i Oslo, Aftenposten, sist oppdatert 2. september 2015
- Nyland leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no