Odda Smelteverk
Odda Smelteverk AS var et industriselskap etablert i Odda i 1924 for produksjon av kalsiumkarbid og dicyandiamid, i tillegg produserte bedriften også kalsiumcyanamid og hydrogencyanamid. Den var en hjørnesteinsbedrift i Odda som hadde en avgjørende betydning for utviklingen av Odda som et tettsted.
Anlegget
Smelteverket ligger på en 88 dekar stor, flat og langstrakt tomt i nord/sør-retning øst for Odda sentrum på vestre bredd av elva Opo og utgjør rundt en tredel av arealet i Odda sentrum.
Fabrikkanleggene ligger på en rekke langs tomta med karbidfabrikken sammen med råstofflageret i sør, og cyanamidfabrikken i nord.
Forhistorie
Allerede i 1908 ble det satt i gang med produksjon av kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid, som råstoff for acetylen i Odda av det britiske Alby United Carbide Factories som brukte kraft fra Tyssedal kraftanlegg som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa.
Alby hadde navn etter det svenske selskapet Alby Calsium Carbid AB, stiftet i 1896 og hadde karbidfabrikk i Alby 80 km vest for Sundsvall i Västernorrland i Sverige. Dette ble kjøpt opp av britiske interesser i 1905 som ekspanderte til Odda som da skulle få kraft fra Tyssedal, og overtok også Meraker Brug og Carbidfabrik i Meråker kommune. Anleggsarbeidene i Odda begynte i september 1906.
Samtidig med beslutningen om å reise en karbidfabrikk på Odda, ble det også bestemt at det også skulle startes produksjon av kalsiumcyanamid med den produserte karbiden som råstoff, til kunstgjødselproduksjon, og året etter startet North Western Cyanamide Company på det samme fabrikkområdet, nord for karbidfabrikken og Alby hadde store eierinteresser i dette.
I 1912–1913 ble fabrikkene og produksjonen vesentlig utvidet, til tross for at omgivelsene allerede var sterkt plaget av forurensninger, lukt, støv og vegetasjon døde. Dette førte også til at den tidligere blomstrende turistvirksomheten i området ble borte.
Imidlertid førte råvaremangelen, i dette tilfellet kull som råstoff til produksjonen, og bankenes tilbakeholdne kredittgivning under første verdenskrig at bedriftene måtte stanse driften, allerede 4. august 1914, og på få dager forlot over 1000 mennesker Odda. Utpå nyåret ble en viss drift gjenoppstartet, og denne økte etter hvert til nye høyder og gikk inn i den britiske krigsindustriens tjeneste og var i realiteten underlagt den britiske regjering.
Kostnadene, særlig lønningene hadde økt under krigen, samtidig hadde den sterke etterspørselen fra krigsvirksomheten ført til at det hadde dukket opp en rekke nye produsenter. De kraftige nedgangstidene etter krigen førte til at begge fabrikkene i Odda måtte redusere med masseoppsigelser fra desember 1920 og resten av de ansatte ble sagt opp i april 1921 og fabrikkene ble innstilt. Rundt 1000 ansatte mistet arbeidet.
Etablering
Odda Smelteverk A/S grunnlagt i 1924 for å videreføre produksjonen etter de to tidligere operatørene. En sentral aktør i denne etableringen var aksjonærene i A/S Tyssedalsfaldene, blant dem Hafslund med sjefsirektør Knud Ørn Bryn i spissen. Kraftprodusenten sto uten avtaker for den produserte elektriske kraften som hadde gått til Odda.
Konstituerende generalforsamling i Odda Smelteverk A/S ble avholdt på Victoria Hotel i Kristiania 19. september 1924 og styrets formann ble industrimannen Elias C. Kiær som blant sine mange posisjoner i norsk industri på denne tiden også var inne på aksjonærsiden gjennom verv som både styreformann og sttyremedlem i Hafslund og Meraker. Administerende direktør ble Iver Høy, også fra aksjonærsiden gjennom Meraker og Hafslund og med kontor i Kristiania og med ingeniør Frans Wilhelm Bruce som disponent i Odda. Han hadde vært med ved de tidligere fabrikkene og ved fabrikken i Alby siden 1903.
Samme høst møtte de første arbeiderne opp til arbeid, mange av disse hadde arbeidet her under de forrrige operatærene, og hadde i miellomtiden vært arbeidsledige eller hatt nødsarbeid i perioder. Tre karbidovner ble startet opp 27. desember 1924 og den fjerde 6. april 1925. Cyanamidfabrikken startet opp 2. april 1925.
Oppstarten av Odda Smelteverk hadde skjedd med en litt for snau egenkapital. Denne ble styrken gjennom oppkjøpet i 1937 av British Oxygen Company (BOC). BOC-konsernet var et stort internasjonalt konsern, og sikret Odda bedre salg og utvikling. Fabrikken ble modernisert på 1950- og 1970-tallet.
I 1998 ble eierskapet overtatt av det amerikanske selskapet Philipp Brothers Chemicals.
Opphør
Økte strømutgifter og fallende etterspørsel etter karbid gjortde fabrikken stadog mindre lønnsom, og produksjon av andre produkter var ikke vellykket. I 2002 stoppet produksjonen av kalsiumkarbid i juni mens driften for hele verket fikk en «midlertidig» stopp i november det samme året.
Den 27. februar 2003 ble Odda Smelteverk AS erklært konkurs, etter gradvis nedtrapping av produksjonen og nedkutting av arbeidskraft, og 60 ansatte mistet arbeidet. Smelteverket hadde da en gjeld på 22 millioner kroner: 12 millioner til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og 10 millioner til andre kreditorer.
Fredning
Anlegget ble fredet i henhold til Kulturminneloven av Riksantikvaren 31. mars 2011 og inngår i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.
Formålet med fredningen er å sikre et industrielt kulturminne av internasjonal og nasjonal verdi. Fredningen omfatter 12 ulike objekter (noen av disse omfatter flere bygninger) og inkluderer blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinsiloen på importkaia.
Taubanen ble bygget i 1956–1957 og erstattet en tidligere taubane. Taubanen transporterte koks, kalkstein og antrasitt fra importkaia til råstofflageret på smelteverket. Banen er rundt 731 meter lang med en høydeforskjell på rundt 25 meter. Banen har seks bæresøyler i armert betong, og bar en bærekabel for fulle vagger med en diameter på 52 mm og returkabel for tomme vagger med en diameter på 32 mm. Draglinja var på 22 mm. Driftsmaskineriet for taubanen ligger i et tilbygg til kalksteinsiloen på importkaia.
Vernebro over Tyssedalsveien, også kalt Oddas byport, ble bygget i 1956 for å hindre at taubanevagger eller last falt ned på veien der hvor taubanen krysset denne. Brua er oppført i ubehandlet armert betong med tre sylindrinske søyler med en diameter på 70 cm og som bærer en 22 meter lang, 8,3 meter bred og 23 cm tykk betongplate med avrundede ender og gesimshøyde på 40 cm. Taket var opprinnelig tekket med koksgrus, men er i dag overgrodd med viltvoksende vegetasjon. Konstruksjonen har et elegant, senmodernistisk stilpreg med synlig bordforskaling og avrundede former.
Kilder
- Odda Smelteverk i Store norske leksikon
- Smeltedigelen. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Odda Smelteverk på industrimuseum
- Odda Smelteverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no