Ole Christopher Randers (1779–1856)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ole Christopher Randers. Fra Skjeberg bygdebok b. 1.

Ole Christopher Randers (født 1779 i Hølen, død 24. mai 1856 i Skjeberg) var sokneprest til Skjeberg prestegjeld fra 1811 til 1856.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann Lars Randers (f. 1745) og Gjertud Marie Wessel (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til Vestby prestegjeld Jonas Wessel, som var nevø av Peter Wessel Tordenskjold, og Helene Gjertrud Marie Schumacher.

Den 25. november 1804 ble han gift i Vestby kirke med Maren Florentine Dorotea Hofgaard fra Bærum.[1] Hun var datter av Andreas HofgaardFornebo. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen Gerhard Randers var personell kapellan hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.

Liv

Familien Randers eide Randersgården i Hølen, det hvite huset på dette bildet.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren

Ole Christopher Randers ble født i Hølen, hvor familien bodde i Randersgården. Han ble døpt i Såner kirke den 21. april 1779.[2] Den 16. i samme måned ser vi i kirkeboka for Såner at ei dødfødt datter av Lars Randers ble gravlagt, og det står at hun var tvilling. Det ser altså ut til at Ole Christopher var tvilling, og at bare han overlevde fødselen.[3]

I 1802 avla Ole Christopher Randers teologisk embetseksamen ved Københavns Universitet. Han ble lærer ved Landkadettakademiet i København, hvor han underviste i moral, religion og dansk.

I 1804 fikk han sin første prestestilling da han ble kapellan ved Akershus slottsmenighet. I 1806 ble han så residerende kapellan i Asker prestegjeld. Han tok over det embetet etter Jacob Neumann, som rykka opp til sokneprestembetet i Asker og som senere ble biskop av Bjørgvin.

I 1811 reiste Randers videre til Skjeberg, der han fikk sokneprestkallet. Dette embetet fikk han av Marcus Gjøe RosenkrantzHafslund hovedgård, som hadde kallsretten til Skjeberg og som var medlem av regjeringskommisjonen. Det ble snakka om at Randers skulle ha kjøpt embetete av Rosenkrantz, men det er ingen grunn til å tro det. De to var omgangsvenner, og Randers var godt kvalifisert til embetet og hadde gode anbefalinger. Vennskapet kan jo ha betydd noe, uten at man oppfatta det som noe galt i samtida, men noen direkte korrupsjon var det nok ikke snakk om. Randers fikk heller ikke spesielt gode økonomiske rammer, for hans forgjenger Andreas Melchior Glückstad fikk en større pensjon enn vanlig, og den måtte betales av soknepresten.

Randers fikk godt ry som kateket, og hans prekener ble godt mottatt av menigheten og av prosten. Som administrator var han også dyktig. Han kom til Skjeberg i en tid med store økonomiske utfordringer som følge av nødsår og krig, og etter 1814 gjorde ikke pengereduksjonen forholdene enklere. Som sokneprest hadde han en rekke oppgaver som etter hvert ble lagt til herredet, og ettersom han ikke hadde noen residerende kapellan i den vanskeligste tida måtte han gjøre alt arbeidet sjøl. Randers gjorde mye for å bygge ut og forbedre skolevesenet i Skjeberg. I 1810 hadde biskopen under en visitas kritisert skolen og lærerne der, men ved en visitas i 1817 ble det sagt at Randers hadde begynt å lære opp unge menn som skoleholdere.

I 1838 tok herredet over mange oppgaver, men soknepresten hadde fortsatt mye å gjøre. Randers fikk i 1839 skolekommisjonen med på å opprette det som ble kalt halvfaste skoler i stedet for omgangsskole, men formannskapet avviste forslaget fordi det ble for dyrt. I 1840 forsøkte han å få sendte noen til Asker seminar, men også dette avviste formannskapet. Randers gikk da til sokneselskapet, som bekosta seminarutdanning på en ung mann fra bygda, Christian Gangestad. De halvfaste skolene kom på plass i 1845. Da den nye skoleloven kom i 1860 var mye allerede på plass i Skjeberg, takket være Randers' innsats.

Randers var gjennom flere år formann i Skjeberg Sogneselskap, og i 1830 ble han stortingsrepresentant for Smålenenes amt. Han ble medlem av kirkekomiteen. Ved det neste stortingsvalget takka han nei til gjenvalg.

Fra 1841 til 1844 var Randers prost i Nedre Borgesyssel. Han valgte etter bare tre år å frasi seg embetet for å kunne fokusere på sitt eget prestegjeld. På Skjeberg prestegård ansatte han en bestyrer, ettersom han ikke hadde tid til å drive den sjøl.

Han døde 24. mai 1856, og ble gravlagt på Skjeberg kirkegård den 2. juni.[4]

Referanser

  1. Ole Christopher Randers i Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813 fra Digitalarkivet.
  2. Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1779-1796, s. 4-5 i Digitalarkivet..
  3. Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1779-1796, s. 2-3 i Digitalarkivet..
  4. Ole Christoffer Randers i Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1846-1858 fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder