Ole Helgesen Gåvim (1774–1842)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ole Helgesen Gåvim (født 1774 i Kroer, død 1842 samme sted) var gårdbruker i Kroer i Ås kommune. Man regner med at det er hans bevarte klær som er grunnlaget for Follobunaden for menn. Disse klærne er nå på Follo museum.

Liv og virke

Han var sønn av gårdbruker Helge Olsen Gåvim (1740–1799) og Anne Arnesdotter Gåvim (1743–1815). Begge kom opprinnelig fra Kråkstad. I 1790 kjøpte Helge Olsen Gåvim i Kroer, og den har siden vært i slektas eie.

Ole Gåvim var det andre av deres fem barn, og eldste sønn. Dermed ble det han som tok over gården da faren døde i 1799.

I 1803 ble han gift med Marte Helgesdotter Rokker (1782–1810) fra Rokker i Vestby. De fikk to døtre:

  • Anne Helene (f. 1805)
  • Maria (f. 1807).

I 1810 døde Marte Helgesdatter, bare 28 år gammel. Året etter ble Ole Gåvim gift for andre gang med Johanne Evensdotter Søndre Kroerplass. I dette ekteskapet ble det elleve barn, hvorav minst tre døde som små.

  • Marte (1811–1811).
  • Gunhild (f. 1812).
  • Helge (f. 1814).
  • Even (1816–1889).
  • Andreas (f. 1818).
  • Marte (1820–1821).
  • Martin (f. 1822).
  • Jens (f. 1824).
  • Maren (1826–1827).
  • Olaus (f. 1828).
  • Maren (f. 1831).

I 1838 kjøpte Ole Gåvim også nabogården Stensrud.

Han døde i 1842. Sønnene Martin Olsen Gåvim og Jens Olsen Gåvim delte Gåvim, mens Andreas Olsen Stensrud fikk Stensrud.

Klærne etter Ole Gåvim

Distriktet Follo fikk i 1963 en kvinnebunad, som ble utarbeida av Follo Bondekvinnelag. Den tok utgangspunkt i bevarte tekstiler, men ble ikke kopiert nøyaktig fra disse, og inneholder elementer fra forskjellige perioder. Da det i 1979 ble satt i gang et arbeid for å lage en mannsbunad for Follo samla komiteens leder Oddvar Bjerke inn dokumentasjon fra området. Det var da klart at det fantes en hel drakt etter én person, og at denne var fra før 1850 – som normalt settes som grense for hva som regnes som folkedrakter.

Sannsynligvis tilhørte klærne Ole Gåvim, men de kan også ha tilhørt en av hans sønner. Det er ikke usannsynlig at begge deler stemmer; at en av sønnene overtok dem etter sin far. Tidsmessig kan de uansett dateres til omkring 1820–1840, en periode som preges av overgang mellom empire og nyrokokko, gjerne kalt senempire eller biedermeyer.

Plaggene som ble brukt til å tegne bunaden er:

  • Trøye: Det som i første del av 1800-tallet ble kalt 'kjol', et ord som tilsvarer kjole i 'kjole og hvitt'. Den er figursydd i svart toskafts ullstoff, rett avkåret i livet foran og med lange skjøter bak. Det er midtsøm i ryggen og to buede sidesømmer. Skuldersømmene er trukket bakover. Kragen er nedbretta, typisk for senempira da man gikk bort fra empirestilens høye krager. Den er dobbeltspent med tre stoffknapper trukket i svart. Ved ermesplittene er det tre små, svarte metallknapper. Den er vattert og fora, og har skjulte lommer i skjøtene.
  • Vest: Det er bevart to vester fra Gåvim. Den som ble valgt til bunan har lav ståkrage og breie slag, og er i småmønstra silkestoff med brun bunnfarge og innvevd mønster i rosa og grønt. Ryggen er i ubleika lerret, framstykkene er fora med brunt bomullsstoff og vesten er dobbeltspent med brune glassknapper. Bunaden lages med forskjellige varianter av vestestoffet, der man også er inspirert av den andre vesten.
  • Bukse: Ei rett langbukse i svart klede. Brei klaff, og knepping med hornknapper til linning bak. Livvidda reguleres med ei lærsnor i en splitt i linninga.
  • Bukseseler: Det ene av to par bukseseler ble valgt til bunaden. Det har korsstingsbroderi med rosemønster på svart stramei. Selene kan være yngre enn Ole Gåvims tid, men er fra samme gård.

De andre elementene av bunaden er henta fra andre steder: Skjorta er etter original fra HokholtNesodden og strømper og bånd fra Nannestad.

Litteratur og kilder