Orm Ivarsson

Orm Ivarsson (født ca. 1140, død 15. juni 1184 ved Fimreite) var høvding og kongsbror. Orm ble en av Inge Krokryggs viktigste allierte i borgerkrigen som pågikk mens halvbroren regjerte. Etter Erling Skakkes død i slaget på Kalvskinnet i 1179 ble han også kong Magnus Erlingssons fremste mann.

Han var sønn av Ivar Sneis og Ingerid Ragnvaldsdotter. Selv ble han trolovet med Ragna Nikolasdotter, men det er usikkert om de ble gift. Hun var datter av Nikolas Måse og enke etter Øystein II Haraldsson. Mora var enke etter Harald Gille, og han var gjennom henne halvbror med kong Inge Krokrygg og biskop Nikolas Arnesson av Oslo. Lite er kjent om faren. Han kom antagelig fra Oplandene, ut fra en opplysning om at Orm hadde frendestyrken sin der.

I februar 1161 dukker Orm for første gang opp i sagaen. Orm var hos Inge i Oslo, og skulle der gifte seg med Ragna Nikolasdotter. Håkon Herdebrei var på vei til byen med en hær, og Inge ble oppfordret til å la Orm lede forsvaret. Men han ville lede sine menn selv, med det resultat av kong Inge falt i slaget på isen, som sto omtrent der Alna rant ut i fjorden på Sørenga. Orm utmerket seg i dette slaget, men måtte flykte til Sverige. Orm hadde en så framtredende posisjon at han kunne vært et kongsemne da Inge falt, men sagaene nevner i den forbindelse bare Ingerids sønner med Arne, og noen andre kongsslektninger.

I 1162 var Orm tilbake i Norge som hærfører i Magnus Erlingssons styrker, under Erling Skakke. Han ser ut til å ha fått eneansvaret for forsvaret av Viken. Her møtte han mot slutten av 1170-åra Sverre Sigurdsson og birkebeinerne. I slaget i Bergen i 1181 kjempet han ved kong Magnus' side, og måtte rømme over fjellet. I 1184 kjempet de igjen sammen i slaget ved Fimreite i Norefjorden, der både Orm og Magnus falt. Orms sønn Ivar Steig falt også i samme slag.

Orms legeme ble fraktet til Oslo, der han ble gravlagt ved siden av Inge Krokrygg i Hallvardskatedralen.

Kilder

• Orm Ivarsson Kongsbror i Store norske leksikon
• Fischer, Gerhard: Oslo under Eikaberg, Aschehoug, Oslo 1950