Othilie Tonning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.
Foto: Ukjent / Oslo museum

Anna Othilie Tonning (født 4. januar 1865Lindøy, død 6. februar 1931 i Oslo) var Frelsessoldat, sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på Universitetsplassen.

Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter Henrik Fasting Tonning (1823–1896) og Anna Olsdatter Saude (f. 1822).

Othilie Tonning vokste opp på Lindøy utenfor Stavanger. Familien bodde i noen år i Stangvik ved Kristiansund, og flytta så tilbake til Stavanger. Hun tok i 1882 middelskoleeksamen der. I ungdomsårene var hun fritenker, og hun var blant annet kjent for å røyke sigar og å gå med stokk – slikt menn gjorde. Frelsesarmeen ble etablert i Norge i 1888, og Tonning begynte å gå på møter der. Hun ble omvendt, og i 1890 ble hun Frelsessoldat.

I 1891 ble hun bedt om å komme til Kristiania for å fungere som bokholder på Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun ble så korpsleder i Skien i 1892. Senere hadde hun samme rolle i Risør og Kragerø, og hun var også leder for Frelsesarmeens Handelsavdeling gjennom tre år. I 1898 ble hun leder for organisasjonens sosialarbeid, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensa med obersts grad i 1924. I 1929 ble hun leder for kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen, og dette var hun til sin død.

Gjennom hennes tid i lederposisjoner i Frelsesarmeen ble det etablert omkring seksti ulike institusjoner, blant annet barnehjem, aldershjem, sommerkolonier og krisehjem. Det var i 1901 at hun tok initiativ til julegrytene, for å samle inn penger til virksomheten blant fattige. I 1919 tok hun så initiativet til å få reist ei julegran på Universitetsplassen, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd. Mange leverer julegaver til vanskeligstilte under dette treet, og disse fordeles så av Frelsesarmeen.

Fra 1908 til 1916 satt Tonning i Kristiania bystyre. Hun satt i formannskapet fra 1908 til 1910. Hun var valgt inn på Avholdsfolkets liste, og hadde ikke partipolitiske tilknytning. Fra 1913 til 1915 var hun medlem av komiteen av 1912 angående utvandringslovgivningen, og fra 1919 til 1924 satt hun i komiteen til revisjon av lov om arbeidsledighetsforsikring og arbeidsformidling. Dette var et viktig skritt på veien mot et offentlige sikringsnett og en velferdsstat.

Tonning ble viktig i arbeidet med å skape aksept for Frelsesarmeen blant folk flest. Organisasjonen er i dag en av de som nyter høyest tillit i befolkninga, og Tonnings åpenhet og varme var en viktig faktor i armeens tidlige år. Hun ble kjent som «slumsøstergeneralen» og «kvinne med det varme hjertet».

Hun skrev flere kristelige sanger, blant annet «Kristus, vi har deg til høvding utkåret» og «Mosen».

I tillegg til arbeidet for fattige, engasjerte hun seg også blant annet i kampen for kvinners stemmerett.

I 1910 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Haakon VII bekosta en byste av henne som ble gitt til Frelsesarmeen, og denne står nå i organisasjonens museum i hovedkvarteret i Oslo.

Etter hennes død i 1931 ble hun bisatt fra Calmeyergatens Misjonshus, som var fullsatt. Langs veien til gravstedet på Vestre gravlund sto det sørgende folkemasser som ville vise henne den siste ære.

Othilie Tonnings vei i Oslo og Othilie Tonnings vei i Stavanger er oppkalt etter henne. I 1988 ble det utgitt et frimerke med hennes portrett i anledning Frelsesarmeens hundreårsjubileum.

Litteratur