Palmhytta under Søndre Hvitsten (Hobøl gnr. 101/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Palmhytta
Palmhytten Hobøl 2023.jpg
Foto: Chris Nyborg (2023).
Alt. navn: Palm Hytten (1723), Palmehytte (1727, Palmehuset (1875).
Først nevnt: 1723
Fylke: Østfold
Kommune: Indre Østfold (Hobøl)
Gnr.: 901
Bnr: 1
Type: Tidl. husmannsplass, nå enebolig
Adresse: Elvestadveien 419

Palmhytta under Søndre Hvitsten er en tidligere husmannsplass og nåværende enebolig under Søndre Hvitsten i tidligere Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune. Den ble aldri utskilt fra hovedbølet på Søndre Hvitsten, og er i dag en enebolig med samme gårds- og bruksnummer som gården. Plassen ligger noen hundre meter sørvest for gårdstunet, langs Elvestadveien. Det har også vært gjestgiveri på plassen.

Navnet

Første gang plassen er nevnt er i 1723, som Palm Hytten. Flere varianter er brukt, som Palmehytte (1727), Palme hytten (1758), Palmehytten (1760) og Palmehuset (1875). Kåre Hoel har i Bustadnavn i Østfold ført den opp under formen Palmhytta.[1] Dette er noe nærmere lokal uttale, som er 'pæLmhyta' med tjukk l. Det ser ikke ut til at formen Palmhytta er brukt i noen matrikkel, og plassen finnes ikke i Sentralt stadnamnregister. Men den er brukt i kommunal administrasjon,[2] og i Hobølboka[3]. Det, kombinert med at lokal uttale utvilsom ligger nærmere Palmhytta enn Palmhytten, tilsier det er rimelig å regne førstnevnt som normativ form – uten formelt navnevedtak, men i tråd med regelverket for stedsnavn. For personer som føyde plassnavnet til navnet sitt, er det nok mest naturlig å bruke samtidas form, som da gjerne er Palmhytten.

Opphavet til navnet er mindre tropisk enn det kan høres ut til . Det dreier seg om et personnavn kombinert med -hytte. Den første husmannen vi kjenner navnet på var Peder Palmsen, nevnt i 1723. Han er også nevnt som Peder Palmsen Hvidsteen Ejer (Hvitsteneie) i 1735 og Peter Palmsen i 1740. Ved noen tilfeller har han fått Palm Hytte eller Palmhytten føyd til navnet. Palm er ikke et vanlig fornavn, og Hoel nevner muligheten for at det handler om et svensk navn, muligens et soldatnavn som opprinnelig ble brukt som slektsnavn eller tilnavn.

Oluf Rygh nevner plassen Palmhytten under Søndre Hvitsten, men har ingen forklaring på navnet.[4]

Beboere

Det er ofte komplisert å følge slekter på husmannsplasser, da flere navneformer kan være brukt, og det kan være vanskelig å skille plasser fra hverandre når de som bor der omtales som f.eks. 'Hvitsteneie'. Det følgende er dermed en oversikt over personer som med sikkerhet kan plasseres på Palmhytta, uten at det er noen garanti for at dette er en fullstendig liste over de som har bodd der. Der familier er lenka i Historisk befolkningsregister er det kun lenka til den som nevnes først i familien, ettersom dette gir tilgang til kildene for alle.

  • Peder Palmsen Palmhytten (omkr. 1687–1746).[5] Nevnt på Palmhytta fra 1723. Ingen kjent familie på plassen, men muligens ei søster annet sted i kommunen.[1]
  • Sibelle Thomesdatter (1716–1760).[6] Nevnt på Palmhytta ved dødsfallet i 1760.
  • Lorents Bunde (f. 1746). Fra Sverige, drev hvilested og brennevinshandel på plassen.[7] Bosatt her i 1801.[8] Gift med Helle Hansdatter (f. 1755). Barn:
    • Johanne Lorentsdatter (f. 1783). Bosatt her i 1801.
    • Hans Lorentsen Bunde (1787–1860). Bosatt her i 1801, ble kjøpmann i Moss.
    • Christian Lorentsen (f. 1789). Bosatt her i 1801.
  • Svend Pedersen. Nevnt på plassen i 1829 og 1832.[9] Gift med Ingeborg Rasmusdatter. Barn:
    • Peder Svendsen (f. 1829). Født på Palmhytta.
    • Ole Rikard (f. 1832). Født på Palmhytta.
  • Svend Hansen Palmhytten (1817–1890).[10] På plass under Hvitsten, trolig Palmhytta, fra senest 1841. Bodde her resten av livet. Gift med Helene Larsdatter (1818–1889). Barn:
    • Maren Helene Svendsdatter (f. 1842). Født på Baknesset.
      • Mathea Martinsdatter (f. 1864). Født på Palmhytta. Utenomekteskapelig barn med Martin Mortensen.
    • Lene Sophie Svendsdatter (f. 1846). Født på Hvambplass.
    • Thorvald Svendsen (f. 1849). Født på Palmhytta.
    • Janette Svendsdatter (f. 1854). Født på Palmhytta. Gift med Jens Christensen (f. 1851).
      • Hilda Birgitte Jensdatter (f. 1877). Født på Palmhytta.
    • Richard Svendsen (1858–1940). Født på Palmhytta.
    • Pleiebarn: Mathea Olsdatter (f. 1863), på Palmhytta i 1865. Oppført som innerst, men som toåring må hun være et pleiebarn.
    • Pleiebarn: Mathea Martinsdatter (f. 1864), på Palmhytta i 1875.
  • Kari Larsdatter. Fikk ei datter utafor ekteskap på Palmhytta i 1850. Muligens Helene Larsdatters søster, f. 1822.
  • Hans Andreassen (f. 1837). Innerst på Palmhytta med kona Anne Helene Andreasdatter (f. 1843) i 1875.[11]
  • Anton Halvorsen (f. 1874). Fra Kråkstad, husmann på Palmhytta i 1900. Gift med Hulda Halvorsen (f. 1872). Barn:
    • Hartvig Halvorsen (f. 1897). På Palmhytta i 1900.
    • Sigurd Antonsen/Halvorsen (f. 1900). På Palmhytta i 1900.
  • Elisa (etternavn ikke oppgitt, f. 1887). Legdslem utsatt av Bærums fattigvesen, på Palmhytta i 1900.
  • Kristian Johannessen (f. 1879).[12] Fikk barn på Palmhytta i 1908. Gift med Helga Hansen (f. 1886). Barn:
    • Alfhild Johanne Johannessen (f. 1908). Født på Palmhytta.
  • Kristian Berntsen (1883–1969).[13] Jordarbeider og tømmerlærling, nevnt på Palmhytta 1910–1911. Gift med Alma Berntsen (1888–1967). Barn:
    • Johan Berntsen (f. 1908). På Palmhytta i 1910.
    • Bernt Edvard Berntsen (f. 1910). Født på Palmhytta.
  • Lars Johannesen (f. 1890).[14] Nevnt på Palmhytta i 1918. Gift med Alida Kristiansdatter (f. 1891).
    • Leif Johannes Johannesen (f. 1918). Født på Palmhytta.
  • Hans Magnus Richardsen Skaugum (f. 1875). Jordarbeider, bosatt på Palmhytta i 1920. Gift med Hilma Karoline Skaugum (f. 1888). Barn:
    • Asbjørn Norman Hansen (f. 1916). På Palmhytta i 1920.
    • Kamilla Tordis Bergljot Kvestad (f. 1911). På Palmhytta i 1920. Trolig pleiedatter/adoptivdatter.
  • Johannes Pedersen. Nevnt på Palmhytta da han fylte 70 år i 1983.[15]

Referanser

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.587545° N 10.8780461° Ø