Paradisbakkene (kulturminneløype)

Paradisbakkene er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Lier kommune i Buskerud fylke.

Paradisbakkene er en del av den gamle hovedveien mellom Kongsberg og Christiania. Den ble bygget rundt 1665 som en del av landets første offentlige kjørevei, og fredet som kulturminne i 2009. Som flere andre av de andre gamle hovedveiene kalles den også Kongevegen. Østenfor den ligger i motorveien E18 som ble bygget i årene 1967-1972, og der ble i 1975 Kjellstadbommen åpnet, Norges første bomstasjon. Veiene er begge kulturminner med nasjonal verdi. Fra toppen av Paradisbakkene er det utsikt både over Drammensfjorden og Lierdalen.

Om vi tar utgangspunkt i Paradisbakkene kan den gamle veien følges opp til Kirkelina der den blir avbrutt. Nederst i Joseph Kellers veg kommer den frem igjen, nå har den navnet Høgdabakkene. Langs veien opp mot Lierskogen ligger flere minner, blant annet Marmorbruddene og Gjellebekk skanse. Ved veien, midt i bakkene, sees fremdeles tuftene etter husmannsplassen Paradis som tilhørte gården Hellum i Tranby.

Lierbakkene kunne være leie i vårløsningen, og i 1865 ble den gamle veien gjennom Lier lagt ned, og erstattet av Tvetenchausseen som ligger mellom Frydenlund og Tveten på Lierskogen. Veien ble bygget så slak som mulig, men fikk dermed mange svinger. Litt mer enn 40 år senere ble veien trukket videre mot Asker.

Stoppesteder underveis

Paradisbakkene

Paradisbakkene

Husmannsplassen Paradis

Paradis under Hellum

Sølvveien

Sølvveien er et navn som brukes om den gamle Kongeveien Drammen-Kongsberg, som var Norges første kjørevei og riksvei. Veien ble anlagt av Christian IV i 1624 for å frakte varer til Kongsberg Sølvverk. Veien gikk opprinnelig til Hokksund, men ble raskt forlenget til Bragernes og Christiania. Langs veien ligger Smedbrua, landets eldste steinhvelvsbru.

Marmorbruddene

Gjellebekk marmorbrudd ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved Gjellebekk skanse ved Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania, etablert i 1715 under store nordiske krig.Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i København fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i Akershus stiftsamt. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i Bayern. Han drev også muting etter marmor ved Drengsrud i Asker.Særlig var det stordrift i 20 årsperioden rundt 1740 til 1760, ledet av østerrikske steinhuggermester Joseph Keller (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved Tranby kirke og med en stor minneplate i kirkeveggen.

Gjellebekk skanse

Gjellebekk skanse ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania i 1715 under store nordiske krig, for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i Drammen, og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor Akershus festning falt, men heller oppgi selve byen til man kunne få inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.

Lierbakkene

Lierbakkene