Pascal Paoli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Pascal Paoli (døpt 10. oktober 1770 i København, død 1847 i Christiania) var kjøpmann, men er mest kjent som falskmynter.

Slekt og familie

Han het egentlig Pascal Paoli Essendrop, og var sønn av teologen Andreas Essendrop (1732/33–1782).og Susanna Cathrine Gabrielsdatter (1734–1814). Hans egentlige navn var dermed Pascal Paoli Essendrop, men han brukte ikke slektsnavnet Essendrop i voksen alder.

Den 11. januar 1811 ble han gift i Trondheim med Anne Bolette Regitze Lehne (1788–1848). Hun var datter av oberst Mogens von Lehne og Petrine Christine Cecilia Bay. De fikk flere barn sammen. Han fikk også en sønn i 1804, mens han satt fengsla.

Liv og virke

Han ble født i København av norske foreldre, og fikk navn etter den korsikanske generalen Pascal Paoli, som var mye omtalt i Skandinavia rundt 1770. Faren døde da han var bare tolv år gammel, og som ung mann dro han til Christiania. Der fikk han en stilling som dreng hos Johan L. Riis, en av byens mer velstående kjøpmenn. Han ble raskt lagt merke til – Conradine Dunker omtalte ham som en som var opplært til underfundigheter, kanskje et varsel om det som skulle komme. I 1792 kunne han starte egen forretning, og han tok raskt kontroll over det meste av krambuhandelen i Christiania. Fra 1799 hadde han også kontroll over svenskehandelen i byen. Dunker nevner at han levde som en prins, og hadde penger i overflod. Han hadde til og med råd til å kjøpe Jess Ankers palé i Tollbugata - bygget som senere ble Krigsskolen.

I 1799 ble det klart at det var falske åtteskillinger i omløp i Christiania. Ingen ante hvor de kom fra, og Paoli var sleip nok til å prøve å sikre seg mot mistanker. Han sendte 20 riksdaler i åtteskillinger til Mynten på Kongsberg for å få dem vurdert, angivelig fordi han mistenkte at noe var galt. Men i stedet ble både Paoli og hans bror Peter Essendrop, som også var kjøpmann i Christiania, arrestert den 7. mars 1799. Saken kom først opp for retten i Vinger, ettersom Paoli hadde vært en tur i Sverige, og både på bort- og heimturen hadde han tatt inn hos Jens Schøyen på Tråstad. Da han kom tilbake, hadde Schøyen vekslet til seg 100 daler i åtteskillinger, som Pascal hadde lærkofferter fulle av, og de var altså falske. På den måten kom 1600 falske åtteskillinger i omløp her med en gang. Schøyen brukte dem både ved varekjøp og som betaling til sine tømmerkjørere. Men snart ble det flere, for gjennom omsetningen kom det også en del hit opp fra Christiania.

For den lokale rett kom saken bare i forbindelse med bevisopptagelse, men ved hovedforhandlingene i Christiania i 1801 ble svindleren dømt til døden og til å miste sin høyre hånd. Broren slapp unna med saksomkostninger, siden han bare hadde opptrådt uaktsomt. I 1803 ble han benådet til livsvarig fengsel på Munkholmen. Her klarte han å innlede et forhold til kommandantens datter, Anna Bolette Regitze Lehne, og da han slapp ut gifta han seg med henne. Egentlig skulle han sitte på livstid, men etter å ha fått hjelp fra tidligere stiftamtmann Frederik Julius Kaas som bortforklarte saken som ungdommelig naivitet, og kjøpmenn i Christiania som samla inn 5000 riksdaler i kausjon, ble han løslatt den 9. juni 1809. Den 5. desember samme år fikk han innvilga borgerskap i Christiania. Det var fortsatt vanskelig å få tillit der, så i 1812 flytta han og kona til Trondheim.

I 1814 kjøpte han Schønningsdal gård i bymarka i Trondheim. Han solgte denne videre til Jacob Schavland Gram i 1816.

Nøyaktig hva som skjedde senere er usikkert. En historie om at han reiste til Amerika er motbevist. Men vi vet at han reiste tilbake til Christiania på et tidspunkt, for i 1842 ble han satt under tiltale for kvakksalveri sammen med Mor Sæther. Og det var også i Christiania han døde av slag i 1847. Han etterlot seg ingen midler, og ble gravlagt på fattigvesenets bekostning.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pascal_Paoli&oldid=1966264»