Pauline Hall

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foto av Pauline Hall fra rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.

Familie

Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934), og forble ugift.

Liv og virke

Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.

Fra 1908 studerte hun klaver hos Johan Backer Lunde i Kristiania, og 1910-1912 studerte hun teori og komposisjon hos Catharinus Elling. Hun hadde også et studieopphold i Paris 1912–1914.

Sine første offentlige konserter med egne verker hadde Pauline Hall i Tromsø i 1910 og 1912, men den offisielle debutkonserten var i Kristiania i 1917. Allerede i 1913 utga hun sitt eget verk Fire klaverstykker på eget forlag, hennes første utgivelse.

Pauline Hall oversatte, iscenesatte og dirigerte den første norske oppførelse av Brechts og Weills Tolvskillingsoperaen i Oslo 1930. I årene som fulgte oversatte hun en del teaterstykker og operaer og fungerte som kapellmester. Hun skrev også musikk til radioen, og startet Pauline Halls vokale kvintett i 1932. Som Pauline Halls hovedverk som komponist regnes gjerne Verlaine-Suite for symfoniorkester, uroppført i 1929 i Universitetets aula.

I tillegg til komposisjon og andre oppgaver drev Pauline Hall 1924-1926 Norsk konsertbyrå, og 1926–1932 var hun musikk- og teaterkorrespondent for Dagbladet med base i Berlin. Fra 1934 til 1964 var hun musikkanmelder i Dagbladet.

I 1938 var Pauline Hall en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, en gren av The International Society for Contemporary Music (ISCM). Her ble hun samme år ble hun valgt som formann for foreningen, et verv hun hadde til 1961.

Pauline Hall mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1938.

Bosteder

Ved folketellingen for Hamar for 1900 er Pauline Hall oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Skappels-Gade. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er hun oppført som studerende på adressen Bygdøy allé 9. I adresseboka for Kristiania for 1915 er hun oppført på adressen Meltzers gate 9. I adresseboka for Oslo for 1936 er Pauline Hall oppført som komponist med adresse Nobels gate 17, i 1950 med adresse Munkedamsveien 75 og det samme i adresseboka for 1965/66.

Ettermæle

Pauline Hall er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med to brødre.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 25. januar 1969 skrev Dag Winding-Sørensen blant annet om Pauline Hall:

Som kritiker forenet hun allsidig faglig innsikt – både i den skapende og utøvende kunstners problemer – med klar vurderingsevne og fremragende stilistisk begavelse. Hun ble ikke hengende i inntrykkene fra ungdomsårene ute, men bevarte en usvekket interesse for alt det nye som fulgte, især var hun ivrig – og lenge ensom – talsmann for den franske musikks artistiske klarhet og saklighet. … Det er ikke lett å forstå når Pauline Hall fikk tid til å komponere, allikevel efterlater hun seg en anseelig produksjon.

På Kolbotn i Oppegård kommune finnes Pauline Halls vei, i et område der flere av veiene har navn etter komponister.

Pauline Hall er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med brødrene Hans og Vilhelm. Komponist-tittelen er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser


Eksterne lenker