Paulus Møller (1885–1965)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Paulus Møller, Arendal»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paulus Møller 1919
Foto: Borghild Møllers konfirmasjonsalbum (V. Jarl V. Erichsen)

Paulus Møller (1885-1965) drev en omfattende detalj og engroshandel i Arendal innen jernvare, sportsutstyr m.v.. Han arbeidet først i firma E. Relling, men overtok etter hvert dette helt. Forretningen ble nedlagt etter 2000 og virksomheten fortsetter nå innen eiendomsforvaltning. I utgangspunktet vil denne artikkelen både beskrive personalhistoriske og næringshistoriske elementer.

Om Paulus Møller

Familie

Paulus Møller ble født på Lyngør 3/4 1885[1] og døde i Arendal 13/6 1965 1965[2]. Foreldrene var kjøpmann og handelslærer Niels Nielsen Møller (1850-1893) og Therese Pauline Alvilde Thorstensen (1850-1918). Paulus Møller ble gift med Borghild Christine Helliksen (1890-1974). Borghilds foreldre er Margrethe Helene (Magna) Jensen Bjørnebo (1863-1899) og Sigvard Helliksen (1853-1917).

Borghild og Paulus fikk:

  • Tor Songe-Møller (1913-2000). Gm Ursula Marie Louise Augusta (Uschi) Sandermann (1914-1997)
  • Vigdis Songe-Møller (1914-2001). Gm Erling Berner Terjesen (1906-1995)
  • Egil Songe-Møller (1916-1973). Gm Ingeborg Marie Berner Grude (1920-2007)
  • Niels Sigvard Songe-Møller (1917-1987). Gm Elisabeth Conradi Andersen (1922-2015)
  • Kjell Songe-Møller (1920-1979). g1m Eva Sivert Nilsen (1923-...) g2m Unni Rita Lamer (1936-...)
  • Olav Songe-Møller (1923-1969). Gm Bjørg Frisch Hansen (f 1930)

Barna ble oftest døpt Møller, men brukte etter hvert slektsnavnet Songe-Møller.

Bolig

I september 1899 annonserer han
"En brugt Cycle billig tilsalgs.
Paulus Møller, Vestregade."[3]

I 1910 bor Paulus i matrikkel nr 76 l[4]

I 1915 kjøper Paulus Møller en tomt av A/S Barbu. Tomten er 1342 m2 og har matrnr 412 i Barbu krets. Selger forbeholder seg rett til å føre elektriske ledninger over eiendommen og naboer skal ha rett til vann fra en brønn. Kjøper forpliktes til å holde tomten inngjerdet. [5] Tomt og bolig fikk adressen Mølleheia 11 og ble siden kalt Fjordgløtt.

Slektskrets Møller og Helliksen:

Paulus Møller (1885–1965) | Ansgar Møller | Sigvard Helliksen (1853-1917) | Govert Jørgensen Justnes (1857-1944) | Niels Nielsen Møller (1850-1893) | Johan Nielsen Møller | Therese Møller | Dagmar Bosse | Søren Jensen Bjørnebo | Adolf Jensen Bjørnebo | Jens Andreas Jensen Bjørnebo | Carl Bjørneboe (1872-1943) | Inga Bjørnebo | Ingvald Jensen Bjørneboe | Julie Forbes (1851-1920) | Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832–1907) | Syvert Helliksen (1827-1902) | Ole Thorstensen (1811-1853) | Åseline (Lina) Abrahamsdatter Hagen | Niels Johannson Møller (1809-1867) | Jens Jensen Kjerrup (1807-1861) | Jens Jensen Kjærup (Arendal) | Se også Bjørneboe (slekt)

Engasjement i organisasjonsliv m.v.

  • Ved Arendalsutstillingen 1911 fikk Paulus Møller, Arendal, sølvmedalje i klassen "For Turistsager og Tegninger*[6].
  • I januar 1913 var han formann i Arendals Skiklub.[7]
  • I 1914 er Paulus møller suppleant til Arendal kommunes ligningsnemnd.[8]
  • Paulus Møller var aktiv frimurer. I 1918 var han engasjert i forbindelse med at foreningen leide eget lokale, i hotell Phønix på Tyholmen.[9]
  • Vi finner ofte eksempler på hvordan Paulus Møller støttet opp idrettsarbeidet gjennom forretningen. Det kunne være at et idrettslag la ut påmeldingslister i forretningen eller at det ble annonsert i trykksaker.
  • I 1924 velges han til formann i Arendals handelstands forening.[10]
  • Møller var engasjert i Ungdomsherberg-saken i Arendal, og satt i mange år som formann og styremedlem. I 1947 gikk han av som formann.[11] I 1958 gikk han ut av styret.[12]
  • Møller var medlem av Arendals kommunikasjonskomite.[13]
  • I 1931 ble han valgt inn i styret for Arendal og Oplands Turistforening. Simon Holmesland var formann og styret bestod ellers av "distriktssjef Berner, fru lektor Rønnow, ... lærer Guttormsen, bileier Belland og stasjonsmester Bøen, Treungen."[14]
  • Møller var viseformann i Reisetrafikk-komiteen.[15]

Minner og utklipp

  • 1949: Omtale av Paulus Møller, som "ukens ansikt" i Agderposten 9/4/1949

    1949: Omtale av Paulus Møller, som "ukens ansikt" i Agderposten 9/4/1949

Forretningsdrift

1890-1912: Firma Elias Relling

Elias Relling (Fra Borghild Møølers album v. Jarl V. Erichsen)
Flaskekork fra Elias Relling, Arendal (Foto: Roy Werner Nielsen)

Handel i Kristiansand

22. juli 1892 registrerer Christiansands magistrat firma Relling & Rongve i handelsregistret. Elias Relling og Olaf Gotskalksen Rongve bor da i Gyldenløvesgate 46.[16] Men dette samarbeidet opphører, og 13. august 1892 varsles opphør av kompaniskapet og at Elias Relling fortsetter alene.[17] Olaf Rongve må være den som er født på Voss i 1843 og som i 1900 bor i Kristian IVs gate 10 i Kristiansand. Han har da kone og flere barn og er oppført som fanejunker og kommandersersjant.[18] I 1910 er kona oppført som enke samme sted.

I 1894 annonserer E. Relling i Christiansands Tidende. Man henvendte seg til "Landhandlere og Udsælgere" som kan få kjøpe varer billig "under Realisationen". Noen dager senere varsler E. Relling, i Dampbageriets Gaard, Markensgade, "Ophør med Forretningen her paa Stedet". Foretningen omtales som isenkram og kortevarer.[19]

Handel i Arendal

Elias Relling åpnet 14/4 1890 sin forretning i Arendal. Denne var da en filial under "Fa. Relling & Bergersen" i Bergen.[20]

I Arendals handelsregister noteres 2. februar 1895 at firma Relling og Bergersen, handel med isenkram og kortevarer, er oppløst.[21] Samme dato registrerer Elias Relling sitt firma, E. Relling. Han oppgir "Bopæl No. 135.[22]

Men i 1895 melder E. Relling at han vil drive handel i Arendal ved en melding hos Arendals Magistrat 2. februar 1895. Dette indikerer at Elias Relling, i alle fall formelt, flyttet sin forretning fra Kristiansand til Arendla på nyåret 1895.[23]

I 1899 blir Paulus Møller ansatt som visergutt. Da han er atten år blir han betjent. 25. oktober 1909 blir Paulus Møller, 24 år gammel, tatt opp som medinnehaver. I 1912 var Relling død og Møller kjøper hele forretningen for kr 20.000.- [24]

6/6 1911 døde Relling. I Norsk kundgjørelsestidende 10/7/1911 finner vi melding om at Elias Rellings arvinger, ved Peter Relling, melder opphør av forretning "E. Relling". Umiddelbart varsler Paulus Møller at han fortsetter under navnet "E. Rellings Eftf.".[25] I 1914 annonseres det under firmanavn "E. Rellings Eftf. (Paulus Møller)".[26]

Til å begynne med er forretningen i "Wagles gård"[27], senere kjent som Brekkegården. I 1921 selges denne gården - og forretningens avdeling for grammofoner og musikkinstrumenter - til Pfarre. Senere blir dette overtatt av Sophus Rentsch og til slutt Brekke Musikk og sport/Brekke sport. I 1922 flytter forretningen Paulus Møller over gaten til bygningen som de drev virksomheten i en årrekke.[28]

Sykkelproduksjon - Record

Paulus Møller leverte sitt eget sykkelmerke; Sykkelmerket Record - Paulus Møller.

1912-xxx: E. Rellings eftf.

Annonse som viser at Paulus Møller overtar Elias Rellings forretning. (Vestlandske Tidende 22/7 1911)

I 1917 blir Paulus Møllers bror, Thorleif Møller, opptatt som medinnehaver fra 1. januar 1918.[29]

Paulus Møller

  • I krigsårene 1940-45 finner vi eksempler i annonser på at forretningen selger luftvernmateriell. Det kan gjelde stålhjelmer, stålstiger, sand og sandsekker.[30]
  • 75-årsfeiring 1965: "Et høyst velrenommert firma i Arendal – Paulus Møller – går i disse dager hen og runder 75 år, tydeligvis i sprek form. Firmaet har utviklet seg på mange felt. Daglig leder forteller at firmaets spesialiteter i dag er verktøy, våpen, fiskeutstyr, fritidsutstyr og kjøkkenredskaper – i alt 26.000 artikler."[31]
  • Forretningen ble en del av Jernia-kjeden.
  • På 1990-tallet blir varesortimentet beskrevet slik: "Vareutvalget er stort og spenner fra jernvarer og verktøy til kjøkkenutstyr og gaveartikler".[32]

Forretningen som eksempel på bevaring av bymiljø: Arkitekt Tore Drange har lenge vært opptatt av bymiljøet i bl.a. Arendal. I en artikkel i Agderposten 24/4 2002 kommenterer han særlig en aktuell sak. Og så bruker han "Paulus Møller" som et godt eksempel: "-Hvorfor forteller de ikke heller folk hva de har å by på der inne. Lar folk få titte innover i lokalet og bli fristet av en lekker ostedisk og en bugnende grønnsakdisk. Det er mange måter å løse dette på, sier han. Drange nevner flere butikker i Arendal sentrum som gode eksempler. Spesielt fremhever han Paulus Møller. -Ta en tur på kveldstid og se forretningen opplyst. Du ser innover i lokalet og blir fristet av et vell av varer som er flott utstilt. Hele Tollbodgaten viser hvor fint det kan bli når huseierne og forretningene er opptatt av bymiljøet, sier Tore Drange"[33]

Konkurranse fra Arenasenteret: Før jul i 2005 intervjuer Agderposten næringsdrivende i Arendal med tanke på effekten av storsatsingen på Arena-senteret. Butikksjef hos Paulus Møller, Rune E. Guttormsen, oppsummerer: "Her har novemberomsetningen gått ned med ti til 15 prosent. Det er mindre enn butikksjef Rune E. Guttormsen fryktet. -Jeg tror at Amfi Arena har styrket sentrumshandelen og at det fordeler seg jevnt til slutt. Det er viktig for meg er å få folk til å gjenoppdage sentrum."[34]

Jernia flytter til Arena: Agderposten har følgende omtale i august 2007:

Etter 115 år i Tollbodgaten, flytter Jernia Paulus Møller til Amfi Arena. Nå er Amfi Arena blitt den store magneten for de største butikkjedene i byen, og derfor har den sentrale ledelsen i butikkjeden Jernia bestemt seg for å flytte driften til moderne lokaler i det nye kjøpesenteret.

- Flyttingen er særdeles udramatisk, og vi synes ikke det er vemodig å flytte fra lokalene i Tollbugata, forteller fungerende butikksjef Øyvind Andersen, som videre opplyser at det er den sentrale ledelsen som har valgt den nye beliggenheten.

Planen er at den nye butikken skal være åpen for kunder 1. november.

Økende tendens

Det har vært butikk i Paulus Møller-gården i 115 år. Bygården er nå klar til utleie, men det foreløpig for tidlig å si hvem og hva som flytter inn.

Paulus Møller-gården

Se Paulus Møller-gården (Arendal).

Minner omkring medarbeidere i forretningen

  • Rutgerson omtales som medarbeider hos Paulus Møller.[35]

Engasjement i bransjeorganisasjoner

Paulus Møller var med i flere relevante bransjeorganisasjoner:

Høsten 1910 stiftes Arendals underordnede Handelsstandsforening.[36] P. Møller velges til suppleant i det første styret.

Norges sporthandleres forbund: Møller var medstifter av denne foreningen i 1918 og satt som styremedlem 1918-1924 og 1926-1945.[37] I 1958 fikk han foreningens hederstegn i gull.[38]

Arendal handelsstands forening: Møller var formann i årene 1924-1927.[39] I 1963 fikk han hederstegn for femti års medlemsskap.[40]

I 1927 var Møller med i Forbrukskreditkomiteen. Komiteen bestod av konsul P. M. Røwde (formann), kjøpmann Jacobsen, Oslo, kjøpmann Paulus Møller, Arendal, grosserer Herman Friele, Bergen og grosserer Johan P. Dahl, Trondheim. Egil Gotaas var sekretær.[41] Denne komiteen ble nedsatt av Norges Handelsstands Forbund[42]

Da sykkelfabrikanten Jonas Øglænd feiret sine 75 år i 1943 representerte Møller "Norske Sykkelfabrikanters og Grossisters Forening" - med selvskrevet sang...[43]

Andre næringsinteresser

1910: A/S Automobildroshen

20. september 1910 er Paulus Møller involvert i etablering av A/S Automobildroshen. Han er formann i det første styret.

1916/17: A/S Salterød Verft & Verksted

Utdypende artikkel: A/S Salterød Verft & Verksted

19. april 1917 anmeldes firmaet A/S Salterød Verft & Verksted til firmaregisteret hos fogden i Nedenes. Formålet er å drive verft, mekanisk verksted m.v. på Saltrød. Aksjekapuitalen er på kr 100 000, fodelt på 100 aksjer. 50% er betalt, resten innbetales etter direksjonens bestemmelse. Vedtekter er fastsatt 9. september 1916. Ansgar Møller er disponent. Direksjonen består av skipsreder Anton Aanonsen, Saltrød (formann), skipsreder Johan Severin Andreassen, Havstad (viseformann) og disponent Emil Samuelsen, Larvik. Suppleanter er grosserer Paulus Møller, Arendal og kjøpmann John Aanonsen, Saltrød.[44]

I landsdekkende annonse i 1917 annonserer verftet sine tjenester. Man kan bygge nye motorskip og lektere, og kan også reparere treskip.[45] En grundigere analyse kan vise om dette ble noe mer enn et dristig forsøk i en krevende tid, preget av spekulasjon. Eller om det faktisk ble en viss produksjon i årene som fulgte.

I "Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917) er selskapet omtalt. Formålet beskrives innenfor jern og treskipsbyggeri, jernkonstruksjoner, platearbeider. Ingeniør Ansgar Møller er disponent. Aksjene er nå fullt innbetalt, kr 100 000.- og utbyttet for 1917 noteres til 10 prosent. Standardtyper beskrives som 500/600 tons dw lasteskip. Så er det også anført at man har slipper under planlegging, samt "3 beddinger".[46]

I "Den Norske sjøfarts historie" 3:1 s 195, omtales også "Salterød verft". Dette kan (må?) relateres til et tidligere verft. I Ansgar Møllers vita står det flere steder at han var disponent ved Salterød Verft & Verksted A/S i årene 1917-1919. I norges bebyggelse [47] finner vi omtalt Saltrødgården (gnr 41:36). Den skal tidligere ha vært administrasjonsbygning for Saltrød verft.

I Agderposten 13/12 1991 omtales Molandsplatten 1991. Motivet er aldersboligene på Saltrød, bygget i 1963 og 1964. I tilknytning til dette viser Agderposten også et bilde med teksten: "På det gamle fotografiet ser vi litt av "Aanonsengården" helt til venstre. I forgrunnen rester av "Saltrød Værft og Verksted". I bakgrunnen skimtes Stokken kirke bygd i 1879.[48]

Saltrøds siste sukk som skipsbygger-sentrum

I Agderposten 12/6 1961 har signaturen "A. M." en liten artikkel om skipsbygging på Saltrød:

Fra en god venn av Agderposten har vi mottatt:

I tilslutning til søster Anna Karlsens meget interessante opplysninger om treskipsbyggingen på Saltrød i gamle dager, kan det kanskje - historisk sett - være av interesse også å høre litt om et forsøk i nyere tid på å gjenoppta det gamle virke derute -

Høsten 1916 - midt under første verdenskrig - ble der av interesserte Arendalsfolk dannet et selskap - Salterød Verft og Verksted - opprinnelig med henblikk på leveranser av platearbeider og jernkonstruksjoner. Det amerikanske utførselsforbud for jern og stål i 1917 medførte imidlertid at arbeidsprogrammet måtte omlegges og man gikk da - tvunget av omstendighetene - inn for å oppta den gamle Saltrødtradisjonen - nemlig å nytte vårt eget materiell - skogen - som grunnlag for virksomheten.

Der forelå på den tid stor interesse for sjømessig transportmateriell - bl.a. for lektere og det varte ikke lenge før flere ordres forelå. - Det varte heller ikke lenge før der også kom forespørsel på motorskip, som resulterte i ordre fra et Skiens-rederi på en ca 200 tonns båt, der ble levert i løpet av det første driftsår.

I mellomtiden var der ført forhandlinger med et vestlandsfirma om et større motorskip og dette ble levert i 1919. - ca 700 tonn d.w. Selskapet var i den heldige situasjon å ha hedersmannen "gamle Aanonsen" som konstruktør og leder av arbeidet og høsten 1919 ble fartøyet avlevert.

I og med at krigen var slutt ble interessen for treskip også borte og hermed er vel også Saltrød som et skipsbyggersentrum ute av sagaen.

A. M.[49]

  • 1917: A/S Salterød Verft & Verksted annonserer i Norges Handels og Sjøfartstidende 7/8/1917

    1917: A/S Salterød Verft & Verksted annonserer i Norges Handels og Sjøfartstidende 7/8/1917

Leveranser fra Saltrød verft & verksted

  • MS Jørn, 1918 Bygget som JØRN av Saltrød Verft & Verksted, Arendal for Lars Jørgensen, Skien. Levert i august. Motorisert lekter m treskrog. 174 brt, 97 nrt.[50]
  • MS Haldenut bygget for Carl Jebsen, Bergen.[51]

1918: Glimmergruve på Eivindstad i Froland

I "Heim og ætt" s 437 har Egil Fiane notert: "I 1918 leide ho bort ei glimmergruve til Paulus Møller i fem år mot 250 kr i årlig leie."[52] Dette engasjementet startet året før ved at Paulus Møller og hans yngre bror, Thorleif Møller, etablerer firmaet "Norsk Glimmercompani A/S 31. mars 1917. Formålet er å drive gruvedrift. Aksjekapitalen er på kr 4000, fordelt på fem aksjer. Paulus og thorleif utgjør styret i selskapet, og Thorleif Møller er disponent.[53]

I 1933 heter det at Sørlandets Glimmerfabrikk er besluttet oppløst. Til avviklingsstyre valgtes Paulus Møller og bryggeribestyrer Wilhelm Christiansen.[54]

Patenter m.v.

I 1918 omtaler Aftenposten en del norske patenter, som man omtaler som "krigspatenter". Midt oppe i patenter omkring miner, maskingevær og Tryggve Grans "anordning af maskingeværer paa aeroplaner" finner vi "Grosserer Paulus Møller, Arendal: "Anordning ved patronladeapparater"."[55]

Aktieselskapet Mørlandsmoen sanntak

I august 1930 blir Aktieselskapet Mørlandsmoen sanntak stiftet. Eierskapet er fordelt på seks "på navn lydende aktier a kr. 1.000.-". Styret består av gårdbruker Anders Nilsen, Langerød, Østre Moland (formann), gårdbruker Nils Jensen Mørland, Østre Moland og kjøpmann Paulus Møller, Arendal. Møller tegner selskapets firma og forestår omsetningen av selskapets produkter.[56]

Andre minner omkring Paulus Møller

Datteren Vigdis Terjesen, født Songe-Møller 1914, fortalte i 1983:

"Om min far, Paulus Møller: Drev forretning, arbeidet mye på kontor. Var grossist. Paulus begynte i Rellings butikk, på hjørnet der Tønset var og Aage Brekke er nå. Niels Møller døde, og enka ville ikke ta i mot hjelp. Hun åpnet et festekontor – hushjelper byttet gjerne post en gang i oktober. Dette formidlet hun. Første gang Paulus var hos relling var han så liten at han måtte stå på en skuff for å rekke opp til disken- Der var en vise i Grane-revyen: ”Paulus som fulgte Relling over Torvet”. Paulus skulle reist til Tyskland for å studere til ingeniør, men fikk pleuritt. Hadde ordnet med lån på 1000.- kr. Ansgar, broren, overtok pengene og reiste i stedet.

Vi fikk mye ryper som betaling for varer. Reiste rundt på bygdene med hest. Husker Kittil Sundsli. Alltid inn i bestestua når vi kom til en gård. Vigdis har vært med på det! Store kofferter. Hadde med kjører/kusk.

Hadde mange hobbier hjemme. Verksted i kjelleren, senere laget han ”verksted” oppe i anretningen. Laget mye rart! Maskiner! Snittbønnemaskin; - restene føk rundt på kjøkkenet. Støvsuger ble brukt til vaskemaskin: En tøy-dunk ble plassert i dagligstuen. Helte vann oppi. Støvsugeren ble startet – og alt spruta over! Muligens ble støvsugeren satt på innsuging i stedet for utblåsing!? ”Ordna” og laget mye elektrisk. ”Mor gjør i stykker, far gjør i stand!” – sa en av Vigdis’ brødre.

Ivrig jeger. Ikke så mye fi sking. Reiste på båttur nesten hver søndag. Bodde aldri ”på landet” om sommeren. Hadde hytte på heia. Pauls likte ikke å sole seg, så de hadde alltid med telt. På Jerkholmen var vi mye. Den var så fin, for selv om vi var seks unger var øya så flat at de kunne holde oss under oppsikt. De gav en fast oppdragelse. Egil og Niels, - hvis de hadde slåss, ble de sendt i kjelleren eller på rommet. Jeg var alene jente, men de var forsiktige med å skjemme meg bort. Hadde det likt med de andre, ikke noe dulling.

  • Sønnen Tor og hans Uschi Songe-Møller om Paulus Møllers første bil: Det var i 1907-08. Når de kjørte gml. Strømsbuveien eller Gårdalen hang gutter seg bak. Måtte ha med små pukkstein for å kaste etter guttene. Han leide en sjåfør, Abunes. [57]
  • I "Bilboken for Norge - 1925" er Møller oppført som eier av en Oakland med registreringsnummer I-240. Bilen er kategorisert som en drosjebil. (?)
  • Elsa Hellstrøm f Songe-Møller om sin onkel: Paulus sendte guttene til en skomaker, ”Toralv skomaker”, der de skulle lære å reparere sko. Thorleif arbeidet i broren, Paulus’, forretning, - på kontoret. Tidligere arbeidet han på kontoret på Bøylefoss kraftverk. Paulus hadde ei (jakt)hytte ved Moen i Moland. Sammen med en bonde. Elsa husker at Paulus og Borghild skulle ha kaniner- Fikk god hjelp av Rutgersen i butikken. Han kunne alt mulig! De satte opp mange bur på nedre plan i hagen. Dette var morsomt til å begynne med. Så måtte de samle gress hver dag, - og kaninene løp av sted…. Elsa husker også hvordan Paulus og alle de andre pappa’ene var med og laget skytebanen. Den gang var der mye myr og plankestabler.[58]

Referanser

  1. ↑ Se innførsel hos presten i Arendal, flere år senere: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=776&idx_id=776&uid=ny&idx_side=-161
  2. ↑ Notert i Borghild Møllers bibel
  3. ↑ VT 8/9/1899
  4. ↑ Handelsregister Arendal byfogd
  5. ↑ Arendal byfogd, panteregister nr 12 (1865-1960) f449
  6. ↑ Aftenposten - Ukens nytt, 29/9/1911
  7. ↑ Vestl.tid. 4/2/1913
  8. ↑ Agderposten 24/11/1914 og 11/12/1914
  9. ↑ Frimureriet i Arendal 100 år" 1995
  10. ↑ Christiania Nyheds og Avertissementsblad 1/4/1924
  11. ↑ Agderposten 22/7/1947
  12. ↑ Agderposten 7/5/2008
  13. ↑ Agderposten 14/8 1986 - "for femti år siden"
  14. ↑ Agderposten 26/3/1931
  15. ↑ Agderposten 14/8 1986 - "for femti år siden"
  16. ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 27/7/1892
  17. ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 23/8/1892
  18. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037216007224
  19. ↑ Christiansands Tidende 29/6/1894 og 4/7/1894
  20. ↑ "Det var en gang. Arendal i tekst og bilder", Johan Christian Frøstrup 1996
  21. ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 9/2/1895
  22. ↑ Norsk Kundgjørelsetidende 11/2/1895
  23. ↑ Norsk Knudgjørelsestidende 11/2/1895
  24. ↑ "Det var en gang. Arendal i tekst og bilder", Johan Christian Frøstrup 1996
  25. ↑ NKT 10/7/1911
  26. ↑ Agderposten 20/2/1914
  27. ↑ Agderposten 9/5 1990
  28. ↑ Arenda byleksikon
  29. ↑ NKT 4/1/1918
  30. ↑ Krigsår. Arendal under okkupasjonen 1940-1945
  31. ↑ Agderposten 14/3/2015
  32. ↑ Arendal byleksikon
  33. ↑ Agderposten 24/4/2002
  34. ↑ Agderposten 6/12/2005
  35. ↑ Agderposten 6/11/2013
  36. ↑ Vestlandske tidende 24/9/19110
  37. ↑ Jubileumsskrift v Finn Qvigstad 1958
  38. ↑ 50 år i sportens tjeneste. Jub.skrift 1918-1968
  39. ↑ Jubileumsberetning 1968
  40. ↑ Agderposten 27/3/2013
  41. ↑ Aftenposten 5/2/1927
  42. ↑ Dagsposten (Trondheim) 19/9/1927
  43. ↑ Jonas Øglænd 75 år. 1868-1943", s 193
  44. ↑ NKT 5/5/1917
  45. ↑ Annonse Norges handels og sjøfartstidende 7/8/1917 + 18/9/1917
  46. ↑ "Norsk industri- og næringshaandbok" (Emil Diesen 1917)
  47. ↑ Norges bebyggelse. Herredsbindet for Aust-Agder østre del s 585/Stokken
  48. ↑ Agderposten 13/12/1991
  49. ↑ "A. M." er kanskje Ansgar Møller, som var disponent for verftet - og som fortsatt lever i 1961....?
  50. ↑ Skipshistorie.net 5/12/2015
  51. ↑ Agderposten 26/2/1970 og 2/12/1969 - "for femti år siden"
  52. ↑ "Heim og ætt", Froland, Egil Fiane 1991
  53. ↑ NKT 16/4/1917
  54. ↑ Skandinaven 8/12 1933
  55. ↑ Aftenposten 7/1/1918
  56. ↑ Norsk kunngjørelsestidende 1/9/1930
  57. ↑ Uschi og Tor Songe-Møller 2/12/1990
  58. ↑ Samtale med Jarl V. Erichsen 27/1/2004
  59. ↑ Aust-Agder Arv 1977/78

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Paulus_Møller_(1885–1965)&oldid=2531162»