Presteseter (Vestre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Prestesæter asyl»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedbygningen og direktørboligen på Presteseter. Gjøviks Blad skreiv 15. mars 1913 at den nybygde «Centralbygningen ligger smukt og dominerende til, høi og mægtig som en Kongeborg.»
Foto: Arkivnett Oppland

Presteseter er et psykiatrisk sjukehus og en gard ved Reinsvoll i Vestre Toten. Sjukehuset åpna i 1913 som «sinnssykeasyl» for Kristians amt (Oppland fylke), etter at amtet hadde kjøpt garden Presteseter. Sjukehuset er nå en del av Sykehuset Innlandet og har det offisielle navnet Sykehuset Innlandet Reinsvoll. Da Kristians amt oppretta det psykiatriske sjukehuset, het det Prestesæter asyl.

Garden Presteseter lå opprinnelig til Hoff prestegard i Østre Toten. I 1669 ble det registrert at garden hadde 2 hester og 15 fe, skog til eget bruk, og «Engen er goed».Toten prestebol eide garden helt til 1858, da leilendingefamilien på Presteseter fikk kjøpt den. Slekta hadde bodd på garden helt sia 1650. Ole Christian Prestesæter (1832-1911), som solgte eiendommen til Kristians amt i 1910, var den siste i ei lang slektsrekke på Presteseter.

Eiendommen tilhører fortsatt (2014) Oppland fylke og har sia 1989 blitt drevet av Valle videregående skole. Presteseter er en av de største landbrukseiendommene i Vestre Toten, med 670 mål dyrka jord, 100 mål beite og 1200 mål skau. Besetningen er på 50-60 mjølkekuer. Tradisjonelt deltok de friskeste pasientene på Presteseter i gardsarbeidet, blant annet med fjøsstell, innhøsting og nydyrking. Lenge var sjukehuset delvis sjølberga med mat fra egen gard.

Sjukehuset og garden er blant de største arbeidsplassene i området og har bidratt sterkt til utviklinga av tettstedet Reinsvoll. I 1987 var det 272 fast ansatte ved Presteseter sykehus.

Brukerrekke Presteseter

  • Laurits, nevnt som bruker i 1612. Han bygslet garden fram til 1640.
  • Ole Prestesæter inngår i skattematrikkelen for 1647. Muligens er han født omkring 1594 og er den 72-årige Ole Olsen som bodde på Prestesæter i manntallet i 1666.
  • Ole Mikkelsen Prestesæter (1626-1697), bruker på Prestesæter fra før 1666 og til sin død i 1697. Ole kan ha vært sønn av skogfinnen Mikkel Pedersen, nevnt i en skatteliste fra 1650. Han var gift med Guro Olsdatter, trolig viet tidlig på 1660-tallet. Han kan ha vært svigersønn av forrige bruker; dette basert på Guros patronym, og på at Ole Olsen bodde på garden på sine eldre dager.
  • Paul Olsen Prestesæter (1670-1743), nest eldste sønn til forrige bruker, var bruker fra 1697 til 1733, og levde enda 10 år etter at han hadde overlatt bygslingen til eldste sønn. Han var gift med Ingeborg Johannesdatter fra Vårnes i Vardal.
  • Ole Paulsen Prestesæter (1701-1791), bruker fra 1733 til 1758. Han var gift med Mari Christensdatter Atlungstad. Ole ble 90 år gammel, men alt som 57-åring overlot han til eldste sønn Paul å bygsle garden.
  • Paul Olsen Prestesæter (1736–1800), bruker fra 1758 til 1796, fire år før sin død. Han var gift med Anne Olsdatter Kvikstad.
  • Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851), bruker fra 1796 og trolig til 1831. Han var gift med Marte Ellingsdatter Volla.
  • Anne Mathea Prestesæter (1813-1891) var eneste barn av forrige bruker. Hun var enearving, men i tråd med tidens regler og skikk ble hennes første ektemann Hans Christoffersen Morterud betraktet som bruker på garden fra de giftet seg i 1831 til han døde i 1842. Etterpå hadde hennes andre ektemann Haagen Pedersen Baakind (gift 1843, død 1863) tilsvarende rolle. Det var sistnevntes navn som sto på skjøtet da staten overdro eiendommen i 1858 slik at Prestesæterslekten ble selveiere.
  • O.C. Prestesæter (1832-1911), døpt Ole Christian, bruker fra 1863 til 1910. Han var eldste sønn av Anne Mathea Prestesæter og Hans Christoffersen Morterud. Mot slutten av livet solgte O.C. Prestesæter garden til fylkeskommunen, så han var den sjuende og siste generasjon i samme familie som drev garden.

Direktører

Presteseter i 2016.
Foto: Dagny Owrenn

Gardsbestyrere

Arkiv

Sykehuset Innlandet HF Reinsvoll avleverte i 2001 første del av sitt historiske arkiv til Fylkesarkivet i Oppland. Dette besto av seks paller.

Kilder og litteratur