Promhavn Slipp (Nærsnes)
.jpg)
Promhavn Slipp i nåværende Asker kommune ble anlagt i Promhavna innerst i Nærsnesbukta i 1919. Slippen drev til å begynne med mest vedlikehold og reparasjoner av lørjer (lasteprammer som ble benyttet på Oslo havn til lasting og lossing av større skip). Etter hvert ble det også vedlikehold av fraktebåter og jakter. Fra 1920- og 30- tallet også reketrålere og skøyter opptil 40 fot.
Over tid ble fire slipper anlagt. Slippene og anlegget ble etter hvert og modernisert. De fleste av bygningene er fra 1930 - 1940 tallet og brukes fremdeles. Ny hall ble bygget i 1996 for å kunne løse flere vedlikeholdsoppdrag.
Promhavn Slipp ble til aksjeselskap i 1972 og startet samtidig småbåtopplag og service på disse. Småbåthavn med flytebrygger ble også anlagt.
Slippens kompetanse har gitt mange viktige oppdrag både for Riksantikvaren og for Norsk Maritimt museum. Virksomheten er i dag drevet av yngre folk som fører tradisjonene og kystkulturen videre.
.jpg)
Oppstart, de første årene fra 1919 til 1930- årene.
Navnet falt naturlig siden slippen ble anlagt der man tidligere hadde dratt opp promene (lokalt navn for pram) som ble benyttet til å ro eller vreke til og fra seilskutene som lå i opplag i Nærsnesbukta i vintersesongen. En prom var en flatbunnet robåt med speil (flat avslutning) i begge ender. På akterspeilet var det skåret ut et hakk for en åre. Bevegelse fram og tilbake med skiftende vinkler på årebladet kaltes vreking.
Brødrene Oskar og Edvart Tangen hadde drevet med båtbygging og diverse reparasjoner på mindre fartøyer på den mer værutsatte Tangenstranda innerst i Klippenbukta, sydøst for Nærsnestangen. I 1919 inngikk de en avtale med Nordre Nærsnes gård om å leie Promhavna innerst i Nærsnesbukta på østsiden. Her var det et flatt skrånende fjell som egnet seg utmerket til å anlegge en sliskeslipp.
Den første slippen, «lørjeslippen», ble for det meste benyttet til overhaling av trelørjer. En lørje var en firkantet flatbunnet trepram på ca. 12 x 5 m., som ble benyttet til all slags lasting og lossing på Oslo havn. Disse ble trukket av slepebåter for forflytting. De var bygget av solide materialer (2 1/2 tommer x 8 tommer furuplank), med tette spanter og dekksbjelker som kunne ta tyngden av last på toppen. Tre-lørjene ble gjerne, etter flere års bruk, angrepet av pelemark. Når lørjene var blitt så dårlige at de måtte hugges, var ofte materialene over vannlinja fremdeles brukbare, og kunne anvendes på nytt. På Nærsnes finnes, takket være Promhavn Slipp, fremdeles lørjemateriale i mange av de husene som ble bygget 1940-1945.
Økt aktivitet av fiske og reketråling utover på 1920- og 1930-tallet ga større etterspørsel etter vedlikehold, og det ble derfor anlagt en litt mindre sliskeslipp, «trallebåtslippen», syd for den første slippen. «Trallebåtslippen» er restaurert i dag. Den ble bygget for fartøyer på 5-15 tonn.
Sveivet i land med håndkraft.
.jpg)
Det første handsveivede spillet (vinsj for haling/løfting/trekking) var montert i fjellet rett overfor «lørjeslippen», med en sveiv på hver side, og utveksling til trommelen som wiren gikk på. Begge slippene ble operert med dette ene spillet.
«Trallebåtslippen» var enkeltskåret og tok ikke sa lang tid å sveive opp. Wiren ble ført gjennom 2 kasteblokker for å komme i posisjon for senter på trallebåtvogna. Enden på wiren ble festet oppe ved kastblokka og deretter ført rundt et blokkhjul i enden av hangelen, jernstanga som var festet til vogna på slippen.
På «lørjeslippen» var belastningen mye større. På det første stykket, før lorja kom ut av vannet, kunne det brukes 2- skåret blokk. Det vil si at det ble brukt 2 blokkskiver i hver ende. Når lørja kom høyere opp og begynte å slippe vannet, ble vogna stoppet og sikret med en kjetting mens det ble lagt om til 4- skåren blokk. Dette medførte at hastigheten ble redusert, men kraften ble større. Prosessen med opphalingen tok ca. en dag.
1930- åra – jakter på slippen og motorisering av spillene.
Lokal fraktefart med jakter tok seg opp mot 1930- tallet. Det ble et marked for reparasjoner og ettersyn også av disse båtene, og en tredje slipp, «storslippen» ble anlagt på nordsiden av «lørjeslippen». «Storslippen» hadde skinner ut i vannet og vogn med hjul.
Et hvalspill ble innkjøpt sammen med en stasjonær motor fra saga på Søndre Nærsnes. Motoren var en ensylindret glødehodemotor med kjøling fra en vanntønne med tråkjøling. Kraftoverføringen fra motor til spill skjedde via flatreim (balatareim med lær- reimskjøt). Motoren måtte fyres opp med blåselampe og ble derfor startet om morgenen og gikk hele dagen. Dette var da topp moderne teknologi, og jakter og lystbåter fra hele indre Oslofjord var kunder.
I 1965 ble glødehodemotoren skiftet ut med en elektrisk motor med samme reimoverføring. Strømnettet på Nærsnes var den gangen ikke spesielt godt utbygd, og hver gang den elektriske sleperings-motoren ble startet, kunne det merkes på lampene rundt om i Nærsnes. Den elektriske motoren var i bruk helt til den hydrauliske vinsjen ble installert i 1988.
Vinterstid var det lite eller ingen drift på slippen, men vinterarbeid med ombygging og reparasjoner på forskjellige fartøyer.
1930-årene og generasjonsskifte og enda en slipp.
_(RHB-1027).jpeg)
Generasjonseierskifte skjedde i slutten av 1930 tallet, rett før 2. verdenskrig. Gerhard Tangen og Robert Skogsbo begynte på slippen. I løpet av 1940- årene ble det bygget en 4. slippvogn, «jakteslippen». Den var egnet for jakter og båter opp til 75 fot. Den ble også drevet med det samme spillet, bare med kasteblokker. Dermed ble alle slippene dratt opp med det samme spillet, og med kasteblokk til slippvognene. Det ble forsøkt med eget spill til den siste ankomne slippvognen. Denne hadde akseloverføring fra motoren, men ble gitt opp, blant annet på grunn av dårlige grunnforhold under spillet.
Under krigen ble smia flyttet fra baksiden av malebua til sin nåværende plassering. Spisebrakka ble også bygget ny med nytt mekanisk verksted slik som i dag. Byggematerialene var rasjonert, og brukt lørjeplank ble derfor benyttet til bygningene. Det står like bra i dag. Snekkerverkstedet ble påbygd med en ny seksjon foran det gamle. Tykkelseshøvel, båndsag og naglemaskin for trenagler fantes fra før. Båndsaga fra 1913 hadde egen elektrisk motor, mens de andre maskinene hadde felles el-motor med flatreimer til de forskjellige enhetene.
Etter krigen, 1940- årene.
Etter krigen ble det bedre tider for både fiske og fraktfart. Aktiviteten på slippen var stor i sommersesongen, som varte fra isen gikk og til det frøs igjen i bukta. «Storslippen» ble benyttet til vedlikehold av store stållektere. De største lekterne rakk fra maskinbua og langt ut i vannet. For å male akterende og ror måtte det brukes båt, og arbidet kunne bare utføres ved lavvann. Det var også sandlektere fra Storsand sandtak og fra Svelviksand, septikklektere fra Oslo Havnevesen, lektere fra CPC Slemmestad og mange andre. På det meste var det ansatt 8-9 mann i sesongen på slippen.
Brann i 1972.
.jpeg)
I 1972 brant 3 buer ned på slippen. Det var materialbua, riggerbua og tjærebua/ malebua, som lå på rekke fra den gamle spisebrakka (malebua i dag) og nordover. Mellom buene og smia sto en kokerenne for bøying av plank. Den ble også brannskadd og sto ubrukt en stund. Kokerenna ble reparert og flyttet til midt i branntomta. Ny kjele (et tomt bensinfat) og den gamle renna ble lappet sammen og med påspikrede lister over skjøtene og med strie under. Dette fungerte i en del år. Kokerenna ble flyttet i 1988 og tatt i bruk der den er i dag. Mobil kokerenne benyttes i dag.
1970- årene – eierskifte og aksjeselskap.
Robert Skogsborgs halvpart av selskapet ble i 1970 overtatt av Knut Vadseth. Den andre halvparten var da eid av Gerhard Tangen med 25% og hans svigersønn Per Hagen med 25%. 3. januar 1972 ble Promhavn Slipp omgjort til et aksjeselskap og i 1980 kjøpte Knut Vadseth de resterende 50 % av aksjene i Promhavn Slipp A/S. Samme år videresolgte Knut Vadseth aksjeposter til sine brødre Per Vadseth og Arne Vadseth, slik at Arne Vadseth fikk 5% av aksjene, Per Vadseth 40 % mens Knut beholdt de resterende 55%.
1980-tallet - småbåthavn og ny kai.
Innerst i bukta lå tre større brygger: «Løvebrygga», «Cementbrygga» og «7-brygga». «Løvebrygga» hadde navnet fra rederiet Gyldenløve. Gyldenløve-ansatte fra Nærsnes la båtene fra rederiet ved denne brygga. «Cementbrygga» har sitt navn fordi Norcem-ansatte fra Nærsnes la båtene til her når de ikke var i arbeid. «7- bygga» har sitt navn fra Norcem-slepebåten «Cement 7» som hadde fast plass ved denne brygga.
Disse bryggene ble revet og ny kai ble bygget. Det ble spuntet og støpt på toppen og slått ned betongpeler. Dette arbeidet ble utført i 1981. Siste rest av den nordre delen av brygga ble bygget noen år senere. Den nye brygga og plassen innenfor ble større, og det ble også plass til å utvide opplagsområdet for fritidsbåter. Småbåthavna ble anlagt i 1981. Båtopptaket ble den gangen gjort med en beltegående Åkerman-kran, noe som fungerte bra en periode. En Lorain-kran ble senere innkjøpt, men var tungvinn i bruk. Etter hvert ble det anskaffet en 10 tonns Lark- truck med Perkins-motor. Gaffelarrangement ble laget og sveiset opp på stedet. Stropper ble hengt under gaflene. Senere ble det kjøpt inn en brukt 10 tonns Hegg- truck med en pålitelig 4- sylindret Detroit-dieselmotor.
Kompetanse på trebåter og fartøyvern.
.jpeg)
I 1988 startet Promhavn slipp et samarbeid med Norsk Maritimt museum. Det første prosjektet var restauring av polarskuta «Gjøa». Dette arbeidet gikk over 2 vintersesonger og ble utført på Bygdøy. Deretter har det vært en flere andre prosjekter, bla seilskuta Skreien og skonnerten Svanen med arbeid med rekkestøtter og diverse vedlikehold av rigg. Også flere andre større trebåter har hatt vedlikehold og reparasjoner ved slippen. Det har vært utført flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren. Promhavn slippen har opparbeidet kompetanse på fagmessige og påkrevde reparasjoner og vedlikehold av større trefartøy. Det kan være omfattende reparasjoner av skrog, master og rigg som etter behov enten blir laget nytt eller reparert. R/S Rundø er blant flere tidligere jordomseilere som, etter de siste forberedelsene, har startet sin seilas fra Promhavn Slipp.
Behov for fornyelse av slippene.
På 1980-tallet økte oppdragene på slippen og «storslippen» trengte oppgradering. I 1986 ble det anskaffet en brukt slippvogn fra Søvik slipp på Møre. Slippvogn, vinsj og skinnegang ble fraktet på kystruta, tatt imot på Nærsnesbukta og losset på flåter. Alt forarbeidet var klart. På brygga ble det støpt betongfundamenter til å legge skinnene på, og deretter ble de heist på plass på beddingen med Lorain-krana som var på en flåte. Slippen ble tatt i bruk i juni 1988 og den første båten som ble tatt opp var Knut Vadsets egen båt "Bris". Samtidig ble også det gamle hvalspillet skiftet ut med en 10 tonns elektro/hydraulisk vinsj som er i bruk i dag. «Storslippen» ble også fornyet i 2011 med ny vogn som var produsert på slippen og som blir brukt i dag. Samtidig ble det innkjøpt en brukt Kobeco gravemaskin som erstatning for Brøyten som ble hugget.
«Trallebåtslippen» eller sliskeslippen, har vært fornyet 3 ganger. I 1997 var den blitt markspist og dårlig, og ble tatt ut av bruk. Det var snakk om at vogna og restene av sliskene kunne flyttes til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, men der fant de ikke plass for et slikt anlegg. Det ble dannet et kystlag på Nærsnes for å ivareta og bygge opp igjen «trallebåtslippen» som kulturminne. Nærsnes Kystlagt ble dannet i 1999. Våren 2000 ble arbeidet med restaureringen påbegynt. Eiketømmer ble hugget lokalt (rundt Nydammene ved Bårsrud), fraktet ned til stranda og fløtet over bukta til slippen. Til fløtingen ble det brukt flåte, og den gamle Brøyt gravemaskin 1960 modell. Den kunne også brukes som fremdrift av flåten til å padle med. «Trallebåtslippen» sto ferdig restaurert i 2005 og er kanskje den eneste gamle sliskeslippen i Norge som fremdeles er i bruk.
Den eldste «lørjeslippen» har blitt fornyet 3 ganger. I 1976 ble den gjort om til en litt større «trallebåtslipp» (for båter på 40- 48 fot). Denne ble etter hvert nedslitt og i 2006 ble det innkjøpt en ny hjulslipp i Arendal. Den ble fraktet til Nærsnes med kystruta og tatt imot på fjorden med flåten.
«Jakteslippen» som er den nordligste slippen, ble anlagt i 40- åra, og er en trevogn med skinner og hjul. Den har ikke blitt skiftet ut og fungerer som lagring for langtidsprosjekter i dag.
Ny generasjon, fartøyvernkompetansen viderføres.
I 2018, overtok en ny generasjon, Sondre Kvande Noraberg og Gunne Ketil Bjerva.
De fortsetter også det tette samarbeidet med Nærsnes Kystlag. Promhavn slipp har siden september 2002 vært stedet for kystlagets årlige kulturminnedag.
KILDER:
Knut R. Vadseth/Unni Glende
Nærsnes Kystlag
Bilder fra Røyken Historielag