Randi Fredriksen (1919-2000)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Randi Fredriksen

Randi Fredriksen født 8. august 1919 i Garder i Vestby kommune, død 8. desember 2000 på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider Ludvig Anton Andreassen, født 27. juli 1874 i Rygge sogn og hustru Valborg Sofie Hansdatter, født 14. desember 1884 i Moss kommune, som ble gift 14. desember 1902[1] . I november 1941 ble hun gift med Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son i Vestby. Randi kom fra en samfunnsengasjert familie, og var selv innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun egen butikk, Fredriksen kolonial. Denne drev hun sammen med dattera, Wenche.

Randis foreldre, Ludvig Anton Andressen og Valborg Sofie Andreassen

Oppvekst

I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember 1920 finner vi at Randi er oppført som 9. barn av 10, men i følge opplysninger fra familien skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste kom henholdsvis 1923 og 1926. Selv har hun fortalt fra oppveksten at elever i barneskolen møtte annenhver dag, som var en god løsning for bruken av tilgjengelig fottøy. Søsknene delte på vinterfottøy, som jo også vanskeliggjorde at alle fikk gå ut i snø og frost til samme tid. «Men, sånt venner man seg til». Sparsommelighet var også noe man vennet seg til i skolen: Når ei skrivebok var utskrevet, måtte den nennsomt gjennomgås med viskelær, slik at den kunne brukes om igjen.

Familie

Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved Grøstad Sag og Høvleri i Vestby samt at han skal ha arbeidet med trelast. I lokale aviser finner vi i tillegg at han i 1903 er oppført som bryggearbeider i Moss. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne[2]. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge. Det kan av forskjellige kilder antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og at han sannsynligvis må ha pendlet i noen år. Men i 1911 flyttet fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune[3]. Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920 der han er oppført som gårdbruker. Eldste-sønnen Ludvig Valmar født 1903 er oppført å være i snekkerlære og Harald Axel født 1905 arbeidet som høvleriarbeider. Ragnhild Elise født 1907 var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens Torstein Hans Andreas født 1908 var i «arbeid heime». De øvrige barna; Grethe Marie født 1910, Astrid Bergliot født 1912, Karl Julius født 1914, Anders født 1917, Randi født 1919 og Gunnar født 1920 er og oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også Margit født 1923 og Bjarne født 1926. Mor Valborg Sofie er i folketellingen kategorisert som husmor.

Det finnes et dokument som forteller at Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av Vestby arbeiderlag i 1905/06. Det at far Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til Vestby Arbeiderparti under betegnelsen Vestby Arbeiderlag, kan vi se på som et resultat av en engasjert fagforenings- og partimenneske også før han fikk hele familien til Vestby i 1911. I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti datert 1918 står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06[4]. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid. Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget. Ved kommunevalget i 1928 var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn)[5]. I 1931 var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner[6]. Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe 1938-1939[7].

Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)[8].

I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.

Son

Vi vet ikke helt sikkert når hun kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på 1930-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Aimar Hansen & Sønn i Thornegården, som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Men første arbeidsplass var hos Jakobsens kolonial i Vestby etter fullført folkeskole. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen Arthur Israel Rosenberg, som var kommet fra Tyskland til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april 1942 og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942[9].

Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at Blücher var senket i Drøbaksundet. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72[10]. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge[11].

Familien Fredriksen 1957: Fra venstre Turid, Norbom, Randi med Trine på fanget, Jørn og Wenche.

Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom Randi Ludvigsen og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i Østlandets Blad 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november 1941. Fire barn sto etter hvert fram: Turid 8. april 1942, Wenche 26. januar 1944, Jørn Andreas 17. april 1947 og Trine 1. april 1957.

Etter krigen fikk hun arbeid i kommunens forsyningsnemnd, hvor man holdt oversikt og kontroll med varetilgjengelighet innen kommunen – slik at det kunne utarbeides og utdeles riktige rasjoneringskort til den enkelte husstand. Neste post ble som ekspeditrise i skredder Rolf Jørgensens manufakturforretning. Etter at tredje barnet kom til tok hun igjen arbeid hos Aimar Hansen & Sønn og en del kortere engasjement i forskjellige butikker.

Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane»; Brødrene Fredriksen. «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i Oslofjorden, på Sørlandet og dels Vestlandet. Så tok hun også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not og garn-tørke; «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Og NB!: Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for Pjåkeranes egne bruk når de var på heimtur fra feltet.

Politikk

Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.

Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.

I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I 1951 ble hun nominert på 4. plass til Soon Arbeiderparti[12], og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret[13]. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I 1955 ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn[14]. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret[15]. I 1959 ble hun igjen valgt til domsmann[16]. I 1960 ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret[17]. I 1963 ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda[18]. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son. Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:

Bror, Thorstein Ludvigsen, (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby[19]. Nevø, Tom Anders Ludvigsen, (AP) er per 2023 i sin fjerde periode som ordfører i Vestby[20]. Svigerinne, Sonja Ludvigsen, (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister[21]. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på 1970 og 1980 tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, AOF.

Egen butikk

Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun Fredriksen Kolonial som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut Strømbråten og Deør skog som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til Karsten og Aagot Gulliksen i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til Såner, og ingen av de øvrige barn heller ikke ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen.

Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl[22].

Sommeren 1972 ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte Brehmers bakeri i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om samme påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.

Ny bolig og ny tid

I 1984 fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i 1958. I 1985 flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i 1947.

Norbom og Randi Fredriksen på balkongen i Pjåken. Snart var nottørka historie. Foto: Frank Berg, Moss Dagblad.

Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005
  2. ↑ «Ægteviede» i Moss Avis 5. januar 1903 og «Moss bryggearbeiderforening» i Moss Avis 20. juli 1903.
  3. ↑ «70 år» i Moss Avis 26. juli 1944.
  4. ↑ «14. april 1918 – en historisk dag. Vestby Arbeiderparti ble stiftet for 60 år siden. I protokollen fra stiftelsesmøtet, som ble holdt på Østby den 14. april 1918, heter det, ordrett gjengitt:»
  5. ↑ Akershus Arbeiderblad 2. oktober 1928 s. 3.
  6. ↑ Østlandets blad 23. september 1931 s. 3.
  7. ↑ «60 år» i Akershus Amtstidende 14. desember 1944 og «Vestby Arbeiderparti» i Årbok 1996 Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus side 97.
  8. ↑ Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.
  9. ↑ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg
  10. ↑ https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html
  11. ↑ https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.
  12. ↑ Akershus Amtstidende 7. september 1951.
  13. ↑ Moss Avis 10. oktober 1951.
  14. ↑ Moss Avis 13. oktober 1955.
  15. ↑ Moss Avis 14. januar 1956
  16. ↑ Moss Avis 29. september 1959.
  17. ↑ Moss Avis 2. februar 1960.
  18. ↑ Moss Dagblad 13. desember 1963.
  19. ↑ https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby
  20. ↑ Info fra Jørn Andreas Fredriksen
  21. ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen
  22. ↑ Moss Avis 6. november 1964. Moss Avis 5. mars 1966. Moss Dagblad 6. november 1967 og 26. februar 1968.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Randi_Fredriksen_(1919-2000)&oldid=2549737»