Raspbjørnebær i Østfold
| Raspbjørnebær | |
|---|---|
| Rubus radula Weihe ex Boenn. | |
| Rosefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 2 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3 av 4682 km-ruter | |
| 3 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1933 |
| Sist funnet: | 2009 |
Raspbjørnebær er en hjemlig art som har kommet inn med tømmer i Østfold, og det er et gammelt funn fra Hvaler.
Hyppighet og utbredelse
Raspbjørnebær er hjemlig og fremmed og er meget sjelden i 5x5 km-skalaen og meget sjelden i 1x1 km-skalaen. Den er kjent fra Petersons fabrikkområde i Moss og Opsund i Sarpsborg[1][2].
Økologi
Raspbjørnebær vokser på skrotemark ved Mosseelva og på flishauger i Sarpsborg. Et gammelt funn fra Hvaler har ingen nøyaktig presisjon, så økologien er ukjent[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Raspbjørnebær ble først samlet på Asmaløy på Hvaler 24. juli 1933 av Kristian Andreassen[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[6]. Lokalt kan arten regnes å ha lav risiko (LO) da det ikke er påvist spredning fra de to funnstedene hvor den har kommet inn med tømmer.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Raspbjørnebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Raspbjørnebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Andreassen, Kristian, 18xx. Herbarieark av raspbjørnebær samlet på Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av raspbjørnebær Rubus radula for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Raspbjørnebær hos Store norske leksikon
- Raspbjørnebær hos Artsdatabanken