Rud (gård i Bærum)

Rud
Foto: Bærum bibliotek (1970).
Rydda:	Middelalderen
Sted:	Rud
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	79
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Johs. Haugeruds vei 42
Postnummer:	1351

Rud er en tidligere matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 79. Navnet kommer av verbet å rydde, det er altså en rydning. Den ligger mellom de to eldre gårdene Vøyen og Levre midt i landskapet på en høyde som ble kalt Flaten. Den er avgrenset mot naboeioendommer av mindre bekker.

Historie

Gården ble ryddet i middelalderen og var en fullgård under kronen, i 1661 brukt av Gabriel Marselis på Bærums Verk. Rud hadde andel i Holmevannsalmenningen. Den ble senere solgt tilde danske eiendomshandlerne Anders Nilsen og Curt Merker. De solgte den til Niels Toller som overdro den til sin svigersønn, general Caspar Hermann von Hausmann som var gift med Karen Toller. I 1746 ble gården solgt til Helle Christensen Løkeberg av familien Hausmann. Under verkenstiden var kjøring av malm og jern en viktig inntektskilde for Rud gård.

I 1826 hadde bonden Kristoffer Kristensen 130 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 20 favner ved. I 1829 ble den østre delen av Rud kjøpt av Bryn gård.

Gårdbruker Olaf Bryn (1872–1948) var ordfører i Bærum i årene 1910–16, stortingsmann for Høyre i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gårdene Bryn og Østre Rud etter sin far Trond Olsen i 1890. På grunn av mellomkrigstiden trange økonomiske tider måtte han selge Østre Rud som hadde vært i familiens eie siden 1829 da Rud ble delt i Østre og Vestre Rud.

I 1939 var gården på 824 dekar, hvorav 214 dekar var jordbruksareal og 650 dekar barskog. Besetningen var 2 hester, 2 kalver, 2 okser, 6 kviger, 13 kyr, 13 gris, 2 svin og 12 høns. Det ble dyrket 34 dekar hvete, 40 dekar havre, 14 dekar poteter og 19 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 22 bærbusker.

Etter hyppige eierskifter kjøpte Bærum kommune det som var igjen av de to delte gårdene omkring 1970, og utparsellerte den til veier, boliger og særlig industriområder. Skogen som tilhørte gården, og som ligger ved Tjernslivannet på Sollihøgda ble imidlertid ikke kjøpt av kommunen, og ble eid av forpakteren på Vestre Rud siden rundt 1960, Knut Seim, som faren hadde eid.

Kilder

• Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. 2, side 57, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991.