Frognerleiren

Frognerleiren i 1955, mens flere avdelinger i det norske Forsvaret holdt til der.

Foto: Ukjent / Oslo museum

Frognerleiren, Lager Frogner, ble under andre verdenskrig oppført som leir for SS i et område som nå tilhører Vigelandsparken på Frogner i Oslo. Det var i utgangspunktet en leir for SS Fahrbereitschaft des Reichskommissar, det vil si Josef Terbovens sjåfør- og vaktavdeling. I tillegg ble også en del soldater fra Germanske SS Norge forlagt der. Den ble senere brukt av det norske Forsvaret.

Brakkene sto nær området der man i dag finner Gustav Vigelands skulptur «Triangel». Det var fem brakker rundt en rektangulær plass der, og vest for dem ned mot Frognerbekken sto det to brakker til. En mindre verkstedbrakke sto i svingen ved Halvdan Svartes gate, der gangveien krysser Frognerelva. Like i nærheten, i Kristinelundveien 20, hadde stabssjefen for Germanske SS Norge tilhold, og i Kristinelundveien 22 lå SS und Polizeigericht Nord, den fryktede spesialdomstolen. Det var også kort vei til Madserud etterretningsleir i Madserud allé 35.

Ved frigjøringa ble leiren først overtatt av britiske styrker. Vi vet at det i juni 1945 fortsatt var ti tyske soldater der, som venta på å bli sendt hjem. På høsten 1945 utførte Hærens tekniske ingeniørstab noen utbedringer. På julaften dro britene, og i januar 1946 kunne norske soldater flytte inn. Distriktskommando Østlandet hadde hatt midlertidig tilhold på Solplassen 1, og ble første enhet som flytta inn på Frogner. Ugift befal fikk boliger i brakkene, og det ble innreda kontorer. Heimevernet fikk etter en tid ei brakke, og senere kom også andre militære avdelinger til. I oktober 1946 ble messa avvikla.

Det var uaktuelt å ha en militærleir i dette området på lengre sikt, men Frognerleiren var i drift også gjennom 1950-åra. I 1954 ble en av dem innreda som soldatherberge. Først i 1958 kom avgjørelsen om at administrasjonskontorene på Frogner skulle flyttes. Da holdt blant annet Akershus IR 4, HV distrikt 04 og Intendanturbataljonen på Østlandet til der. Sistnevnte skulle til Smestadmoen ved Lillehammer, mens de to førstnevnte skulle til Kongsvinger festning. Samme år ble de første brakkene revet, mens de siste ble revet i 1961. Det er ett unntak: Verkstedbrakka ble stående.

I 1965 ble utstillinga «Form og Flora» åpna på leirområdet. Hovedelementet i denne utstillinga, «Candela-skallet» av Felix Candela, sto der helt til 1993 da «Triangel» ble satt opp.

Litteratur og kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
• Frognerleiren i Oslo byleksikon
• Frognerleiren på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no