Sadelmakerhullet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kolorert foto av Sadelmakerhullet og fiskebrygga omlag 1900
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo museum

Sadelmakerhullet, Sadelmagerhullet eller Salmakerhølet var et nesten innelukka havnebasseng i Christiania. Området fikk navn etter Ole Christopher Sadelmager, som på 1700-tallet drev et øltapperi der. Det lå ved enden av Rådhusgata, rett sør for Børsen, og var i bruk fram til det ble fylt igjen i 1907.

De to havnebassenga Sadelmakerhullet og Borkehullet lå rett ved siden av hverandre, og folk har brukt disse to navna om hverandre i både sam- og ettertid.

Beliggenhet og bruk

Bassenget var skilt fra Borkehullet mot øst av Fiskebrygga, og mot vest støtte det mot husene i Skippergata. Innløpet gikk inn fra Revierbassenget, også kjent som Nordre Revierhavn, i sør. Disse havnebassengene dannet sydgrensen for Christianias byhavn fram til ca 1840.

Sadelmakerhullet ble brukt til lokaltrafikk på fjorden og som båthavn for jekter og småskip som førte matvarer til byen. Dessuten solgte jydeskipperne solgte varer rett fra båtene. Det ble oppført en rekke hus langs vannet, blant annet kaffestuer og brennevinskneiper på vestsida mot Skippergata.

Etter at bassenget ble gjenfylt i 1907, ble Strandgata ført i bue fram til Revieret, og en måtte da rive husene i sør. De nordlige husene som var knytta til Sadelmakerhullet ble stående lenger; Rådhusgata 2 sto helt til det brant i 1990 og måtte rives.

Fiskehandel

Sadelmakerhullet omkring 1890. Legg merke til fiskekummene i vannet.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren

Fiskehandelen siden omkring 1750 foregått i en del av den nåværende Børshagen, som ikke var spesielt velegna for formålet. Mesteparten av fisken som ble solgt var trukket i Oslofjorden, men det ble også solgt endel salt- og tørrfisk fra andre deler av landet.

I 1831 søkte magistraten om å få kjøpe en brygge til fisketorg, og da staten ga konsesjon, ble fiskehandelen flytta til Sadelmakerhullet. I 1832-33 ble det bygd en liten paviljong, "fiskehallen", tegna av Heinrich August Grosch. I fiskehallen kunne fiskemadammene leie bord og låsbart rom, men hallen var liten, og mange fiskehandlere ble stående ute på fiskebrygga. På 1880-tallet leide kommunen mange av de omkringliggende pakkhusa, og innreda dem til fiskebuer.

Ved overgangen til 1900-tallet var det mange klager over dårlige forhold i og rundt den trange, umoderne fiskehallen. I 1905 ble fiskehallen nedlagt, Borkehullet fylt igjen og virksomheten flytta til Vippetangen.

Beskrivelse

Fiskekonene ved Borkehullet
Foto: Anders Beer Wilse 1902/Norsk teknisk museum

I memoarboka en liten gutt fra Vaterland beskriver Nicolai Heiestad fiskehandelen slik han husker at den var på 1870-tallet.

Jeg skal hjem og spise makrell, og jeg har vært hos far med makrell til middag. Det kommer to og tre fiskemenn med kjerre hver dag, de synger og roper, og mor kjøper mye makrell; når alt annet er dyrt, koster den 10 øre stykket (...)

I 1876 var det annerledes. (...) Ved Tollbua begynner Tollbubrygga, den er kort, uregelmessig og har trepeler som bolverk mot sjøen. Så følger det som noen kaller Langbrygga, som nærmest er en bred gang av planker og peler foran alle lagerhusene for korn, mel, sildetønner og tørrfisk; der den slutter rett mot Rådhusgata, ligger "fiskehallen", fiskebrygga og Borkehullet; fiskehallen var et lavt hus hvor fem-seks fiskemadammer hadde innrettet seg med tak over hodet, mens de på fiskebrygga - ved siden av - kapret sine kunder fra snekkene i Borkehullet. For å komme til Revierbrygga må jeg rundt Borkehullet og Salmakerhullet, fortsetter på en sjaber brygge igjen som lager et skarpt hjørne ved Baches lagerhus, og her er Revierbrygga (Raver'n) rett ut for Grev Wedels Plass[1]

Galleri

Litteratur

Kartutsnitt som viser havnebassengas beliggenhet i forhold til Oslo børs.
Foto: Oslo Byarkiv
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.
  • Else Boye, Christiania 1814-1905: byen og menneskene s:72-73
  • Else Boye, Kristiania - inn i den nye tid : en fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet. Oslo, Gyldendal 1989.
  • Nicolai Heiestad, En liten gutt fra Vaterland: minner fra 80-årenes Christiania. Oslo, Tiden 1950.
  • Ole Tobias Olsen, Christiania og omegn : otteogtyve bilder. Oslo bymuseum, Oslo 1963. s:14

Fotnoter

  1. Nicolai Heiestad, En liten gutt fra Vaterland: minner fra 80-årenes Christiania. Oslo, Tiden 1950.

Koordinater: 59.9084° N 10.74835° Ø