Sagelvas mange bruer
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene:
Stasjonsveien
Brustedet i Stasjonsveien er av relativt ny dato. Veien til stasjonen tok opprinnelig en sving via brua ved Lerdal sag, se nedenfor. Da Strømsveien ble anlagt i 1910-11 ble Jernbanegata lagt i rett trasé fra Strømsveien til stasjonen, og ny bru ble reist. Ved sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm kommuner i 1962 ble veier med like navn i Strømmen og Lillestrøm endret på ett av stedene. Navnet Jernbanegata ble beholdt i Lillestrøm, og Jernbanegata i Strømmen fikk navnet Stasjonsveien. Veien ble i 2003 totalrenovert og flyttet noen meter mot sør, samtidig som ny bru kom på plass, likeledes rundkjøringene ved Sagbruksveien og ved Storsenteret.
Perspektivtegning fra 1926 som viser bruene 1, 2, 3 og 4, regnet fra venstre.
Bru i Stasjonsveien, nummer 1 av bruene over Sagelva, regnet ovenfra.
Bru nr 2 rundt 1920. Her lå Lerdal sag til venstre og Gautstua sag til venstre. Strømmens Værksted overtok i 1873.
Bru nummer 2 over Sagelva. Ventes erstattet av ny i løpet av 2012.
Lerdal sag
Første bru her antas oppført i den store sagperioden, dvs. før 1860. Her var det først gangbru og etter hvert bru for hestekjøretøyer. Da Strømmens Værksted startet stålstøperiet på elvas østside i 1902 ble det med ett behov for forsterkning. Støperiets første stevn veide 4 tonn, og dette var mer enn den bestående brua kunne tåle. Støperiet sa derfor nei til leveransen i første omgang, men direktør Nils Claus Ihlen bestemte seg for å frakte stevnen over isen, og dermed ble kontrakten signert. Før neste store leveranse var ny bru på plass slik at tunge jernbanevogner kunne passere. Skinnene ligger der fortsatt i 2012, men er ikke lenger i bruk. Ny bru skal erstatte den nåværende i løpet av 2012.
Strømmens Værksted
Bru for intern trafikk for Strømmens Værksted, i dag mest brukt av mindre virksomheter på elvas vestside. Første bru antas oppført kort etter 1900, dagens bru ble oppført rundt år 2000.
Brogaten
Gangbru ved den tidligere Brogaten, omtrent hvor Frydenlundsgata i dag når Støperiveien, vist på kartet fra1880. Bilde fra rundt 1920 viser en type hengebru på dette stedet, men denne var sterkt utsatt når elva gikk flomstor. Derfor satte verkstedet i 1920-årene opp ny hengebru for gangtrafikk på stedet. Brua kunne også benyttes av andre enn verkstedets egne, og for folk som skulle til stasjonen var det var et stort savn da brua i 1938 ble vurdert som trafikkfarlig og stengt. Den ble demontert etter krigens slutt i 1945.
Sagbruksveien
Ved anlegget av Sagbruksveien i 2003 ble det oppført ny bru her. Brustedet eksisterte ikke tidligere.
Strømmen Trævarefabrik
En intern trallebane krysset elva fra Strømmen Trævarefabrik til fabrikkens trelastopplag som lå på Parkodden der Sagbruksveien ligger i dag. Brua er inntegnet på assuransekart fra år 1900 og på kommunens kart fra 1935. Brua råtnet etter hvert så sterkt at den ble fjernet ved krigens slutt.
Trevarebrua
Trevarebrua har sin egen historie. Brustedet for Trevarebrua er antagelig et av de eldste ved Sagelva, og de fire seneste bruene kan alle dokumenteres med bilder.
Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.
Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.
I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Postkort 1917.
I 2011 ble ny, høy gangbru i sveiset stålkonstruksjon med betong overbygning oppført av Skedsmo kommune.
Bru for sidesporet
Sidesporet fra Strømmen stasjon krysset Sagelva på skrå nedenfor Flaen Brug. Oppført 1852, revet før år 1900. Ved lav vannføring i elva kan en fortsatt se 21 av trepælene fra brua.
Hovedbanen
Bru for Norsk Hovedjernbane ble første gang oppført i 1852 som en tømmerkonstruksjon. Denne måtte allerede i 1865 erstattes av en klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Jernbanen hadde da fremdeles enkeltspor. Denne brua gjorde tjeneste fram til 1901, men ble da erstattet av ny fagverksbru for det nye dobbeltsporet som ble ferdig mellom Lillestrøm og Kristiania i 1904. Fagverksbrua ble rundt 1970 erstattet av en såkalt platebærer i stål.
Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Bru for sidesporet til høyre.
Tredje bru for Hovedbanen over Sagelva 1902. I elva ses rester etter sidebanebrua.
Bru for jernbanen over Sagelva. Brua i sin nåværende utførelse stammer fra 1979.
Samme bru fotografert under dugnad 2010. På den lille øya sto midterste pilar for enkeltsporsbrua fra 1865, og er her ryddet for trær som truet fundamentets stabilitet.
Sagdalsveien
Bru for Sagdalsveien hører til de eldste brustedene. Vi vet at det også her måtte bygges ny bru etter storflommen i 1894. Dagens bru er oppført i 1921.
Bru i Sagdalsveien rundt 1960, mens det ennå var biltrafikk over brua. Gisledal mølle til venstre.
Bru i Sagdalsveien fotografert i 2012. Brua er nå stengt for biltrafikk.
Bru i Skjettenveien foto 1917. Ryendammen til høyre med Ryen gård ovenfor. Søndre Skjetten gård til venstre bakenfor.
Bru i Skjettenveien 2012, brua er nummer 11 av bruene over Sagelva, regnet ovenfra.
Skjettenveien
Brustedet for Skjettenveien er også svært gammelt. Dagens bru ble oppført i 1950-årene samtidig som en skarp sving nederst i Skjettenbakken ble rettet ut.
Skjærvaveien
Bru for Skjærvaveien er også av gammel dato. Dagens bru er fra 1950-årene, mens forrige generasjon er synlig på foto fra rundt 1910.
Bru i Skjærvaveien 1915, med Nybrua i bakgrunnen. Trebru med overliggende sprengverk.
Bru i Skjærvaveien 2012. Dagens bru i betong er nesten skjult av krattskog.
Strømmen Trævarefabrik ca 1905. Bak den lave Trevarebrua ses fabrikkbygningen som er forlenget til østre elvebredd.
Strømmen Trævarefabrik fundamenter fra kort etter 1900. Beliggenhet rett ved Sagstien, 40 m nord for Trevarebrua.
Fabrikkbygning bygd som bru
Det hører med til bru at historien at Strømmen Trævarefabrik kort etter år 1900 måtte utvide sine fabrikklokaler for å møte den sterke etterspørselen etter ferdighus fra hjemme- og utemarkedene. Tomtearealet var begrenset, så løsningen ble å forlenge to av bygningene i fritt spenn fra vestsiden til østsiden av Sagelva. Disse bygningene forsvant i den ødeleggende brannen i 1919, men ruiner etter grunnmurene er fortsatt godt synlige på østre elvebredd 30-40 meter nedenfor Trevarebrua.
Litteratur og kilder
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Fasting, Kåre: 50 år Strømmen Stål 1902-1952. AS Strømmens Værksted 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Oslo 1955. 185 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. Utgitt av Akershus fylkesmuseumStrømmen 1996. ISBN 82-7357-008-8
]