Samsal
| Samsal | |
|---|---|
| |
| Våningshuset på Samsal, bygd på 1700-tallet. | |
| Sted: | Ringsaker |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Ringsaker |
| Gnr.: | 236 |
| Bnr: | 1 |
Samsal er en gammal storgard og tidligere adelig setegard i Ringsaker. I middelalderen hadde garden et stort gods, som på et tidspunkt omfattet parter i 38 garder i Ringsaker og Biri. Samsal har blant annet hørt til de norske adelsslektene Kusse, Valravn og Skaktavl, og beholdt sine setegardsrettigheter til 1855. Samsal ligger fem kilometer sør for Moelv, og har et totalareal på 1200 dekar, som omfatter rundt 550 dekar dyrket mark. Rett i nærheta ligger også to andre gamle adelige setegarder, nemlig Skapal og Ulven.
Historikk
Den eldste kjente eieren av Samsal var ridderen Herr Harald rundt 1300, etterkommerne hans satt på garden i over 200 år og førte navnet Kusse. Tidlig på 1500-tallet var det stadig denne slekta som satt der, og på dette tidspunktet ser garden ut til å være delt i to bruk. Siden gikk Samsal gjennom ekteskap til slektene Valravn og Skaktavl, og med sistnevnte ble den knyttet til den adelige setegarden Nordvi i Ottestad.
Den siste Skaktavl-eieren av Samsal var løytnant Enevold Skaktavl. Han pantsatte i 1686 garden til sorenskriver Nils Nilsen Hedemark, som bodde på garden til han døde i 1717. Etter dette ble garden innløst av kaptein Søfren Rise, som var svigersønn av Enevold Skaktavl. Kaptein Blichfeldt eide garden i 1739, og fram til 1765 var eieren kaptein Otto Enevold Riis.
I 1816 satt rittmester Arøe på Samsal, og han betalte 150 spesidaler i sølvskatt det året. Familien Arøe eide garden fra 1765 fram til 1855, da de solgte den for 15100 spesidaler til Ole Olsen Vinje, og hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal mistet med dette setegardsrettighetene sine: I henhold til adelslova av 1821 kunne eiere beholde sine rettigheter til de døde, men om garden ble solgt, fulgte ikke rettighetene med til de nye eierne.
Garden var fortsatt udelt i 1838, og hadde løpenummer 237. Før 1865 hadde garden fått løpenummer 237a, og i 1886 fikk den gardsnummer 236 bruksnummer 1 med skyld 38 mark og 69 øre. Per 1950 hadde garden skylda 31 mark og 80 øre, og i alt fjorten bruk var blitt utskilt.
Eksterne lenker
- Samsahl i folketelling 1801 for Ringsaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Samsahl i folketelling 1865 for Ringsaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Samsahl i folketelling 1875 for Ringsaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Samsal i folketelling 1900 for Ringsaker herred fra Digitalarkivet.
- Samsal (gaard) i folketelling 1910 for Ringsaker herred fra Digitalarkivet.
- Samssal i matrikkelen 1838.
- Samsal i matrikkelen 1886.
- Samsal i matrikkelutkastet 1950.
Kilder
- Reinert Svendsen. Fortidsmindesmerker i Ringsaker paa Hedemarken. Kristiania: i kommission hos Aschehoug, 1902. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Samsal i Store norske leksikon.