Serine Tormodsdatter Madland (1814–1898)
Serine Tormodsdatter Madland (f. 1814., d. 1898) var en av utvandrerne ombord på sluppen Restauration, som dro til Amerika i 1825 og som regnes som begynnelsen på utvandringen fra Norge til Amerika. Serine fulgte de andre nordmennene fra kolonien i delstaten New York og til Fox River i Illinois i 1834. Siden utvandret hun og familien til Iowa og California. Hun ble gift med Jacob Andersen Slogvig i 1831 og paret konverterte til mormonismen mens de bodde i Fox River.
I Norge
Serine skal ha blitt født 1. januar 1814. Det er usikkert hvor, ettersom familien flyttet fra Gjesdal til Foss-Eikeland i 1807, og deretter videre til Høle, før familien dukket opp i Stavanger rundt 1820. Da tok faren, Tormod Jensen Madland, borgerbrev og jobbet som smed.[1]
Til Amerika
Da Tormod og kona, Siri Iversdatter, valgte å utvandre i 1825, ble de tre eldste barna, Jens, Marta og Kristi, tilbake i Norge.[2] Det var derfor bare de yngste døtrene, Rakel, Gurine og Serine, som ble med foreldrene på skuta Restauration, som dro fra Stavanger i juni i 1825. Serine var elleve år da hun utvandret.
Farens død
Serines far, Tormod, døde sommeren 1826, som den første blant sluppefolket. Serines eldre søster, Gurine, giftet seg samtidig med Gudmund Danielsen Hougaas. Han var ti år eldre enn Gurine, som var 16.[3]
Det er mulig at ekteskapet ble inngått av praktiske årsaker, ettersom både enken etter Tormod, Siri, og hennes tre barn ser ut til å ha flyttet inn hos Gudmund. I 1830-folketellingen for Orleans County i delstaten New York står husholdningen til Gudmund («Goodman Donalson») oppført med fire personer, inkludert ham selv. På det tidspunktet var Gudmund gift med Serines søster, Gurine, og de hadde fått ett barn sammen, Elizabeth.[4] Hvem var den siste?
Serines eldste søster, Rakel, var 18 år da faren døde. Hun hadde giftet seg med kapteinen på skuta Restauration, Lars Olsen Helland, kort tid etter ankomst. Helland opptrer ikke i folketellingen for 1830, hverken for Orleans eller Murray County. Deres skjebne er ikke videre dokumentert, annet enn at Rasmus B. Anderson påstod at de døde i New York.[5] Det kan rimeligvis heller ikke ha vært moren til Serine som ble telt blant husholdningen til Gudmund, ettersom Siri døde i 1829. Det er derfor sannsynlig at det var Serine som utgjorde den fjerde personen i husholdningen i 1830.
Ekteskap
I den norske kolonien i New York hadde Serine giftet seg med Jacob Andersen Slogvig. Ekteskapet ble inngått 1. mars 1831.[6]
I 1834 var Jacob og Serine blant de første seks husholdningene som utvandret videre til Fox River i Illinois. Det er noe usikkert hvor mange barn de hadde med seg. det angivelig første barnet, Sarah Anderson, skal ha blitt født i 1834, men det er usikkert hvor.[7]
Livet i Midtvesten
I Fox River bosatte ekteparet seg på et jordstykke som grenset mot eiendommen til Gudmund Hougaas.
Datteren Martha Jane Anderson ble født i 1836. Et andre barn skal ha blitt født før 1839, og i 1839 skal Inga ha blitt født. Hun levde forbi 1850, men det har ikke lyktes å spore henne videre. Isabelle Anderson er å spore fra 1839, men ikke utover det. Sønnen Andrew Jackson Anderson ble født i 1842 og levde til 1917. Fire senere barn, Jacob, Rachel, et ikke-navngitt og Julia Anderson er oppgitt i et tentativt familietre, men detaljene er obskure, bortsett fra at Jacob skal ha blitt født i 1844.[8]
I samme år, 1844, etter at mormonerlederen Joseph Smith hadde blitt skutt, kjøpte etterfølgeren, Brigham Young, et landområde fra Gudmund og Jacob for å anlegge en mormonsk by for skandinaver. Serine og Jacob ble formelt initiert, gjennom den såkalte «endowment»-seremonien, i tempelet i Nauvoo 1. januar 1846.[9]
Iowa og California
I 1848 utvandret familien videre vestover. De fulgte det mormonske sporet som hadde blitt tråkket opp kun året før, men stanset ved Grove Township i Pottawattamie County i det vestre Iowa. Hjemmet deres huset den første skolen i 1850. Fire år senere, i 1854, utvandret familien enda en gang, men de dro ikke til Salt Lake City. I stedet satte de kursen for California.[10]
Familien bosatte seg i Napa County, nord for San Francisco Bay, i 1857. Da Jacob døde i 1864, valgte Serine å følge etter sønnen, Andrew. Andrew kjøpte opp eiendommen etter Jacob, hvor de sammen drev en veikro, Soscol House. I 1867 flyttet de tilbake til Iowa og eiendommen som de hadde i behold der, før de rundt 1880 flyttet til Carson i Iowa og tilbake til California rundt 1888. I California bodde Sarah og Andrew flere steder. De bosatte seg til slutt ved Fruto i Glenn County en gang etter 1894, hvor Serine døde fire år senere, i 1898, 84 år gammel.[11]
Mot slutten av livet brevvekslet hun med Rasmus B. Anderson, som skrev pioner-utvandrernes historie. Det siste brevet var datert i 1895. Mange av opplysningene om hennes og hennes families liv stammer antakelig fra denne korrespondansen.[12]
Referanser
- ↑ Alsvik 1989, s. 44; Anderson 1896, s. 100.
- ↑ Alsvik 1989, s. 44.
- ↑ Rosdail 1961, s. 44.
- ↑ Rosdail 1961, s. 55.
- ↑ se Rosdail 1961, s. 123n1.
- ↑ Rosdail 1961, s. 57.
- ↑ Rosdail 1961, s. 459.
- ↑ Familietreet er rekonstruert i Rosdail 1961, se s. 468–473.
- ↑ Haslam 1984, s. 138.
- ↑ Rosdail 1961, s. 424–425.
- ↑ Rosdail 1961, s. 425–426.
- ↑ Anderson 1896, s. 101.
Kilder og litteratur
- Alsvik, Jan. Gjesdal bygdebok, bind 2, 1800–1870. Ålgård: Gjesdal kommune, 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Anderson, Rasmus B.. The First Chapter of Norwegian Immigration (1821–1840), Its Causes and Results. Madison, Wisconsin: eget forlag, 1896. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haslam, Gerald Myron. Clash of Cultures: The Norwegian Experience with Mormonism, 1842–1920. New York: Peter Lang, 1984.
- Rosdail, J. Hart. The Sloopers: Their Ancestry and Posterity; The Story of the People on the Norwegian Mayflower – The Sloop, «Restauration». Broadview, Illinois: Norwegian Slooper Society of America, 1961.