Gudmund Danielsen Haukås (1800–1849)
Gudmund Danielsen Haukås (født 1800 Tysvær, død 1849 Illinois) var en av de første utvandrerne til Amerika. Han reiste med sluppen Restauration fra Stavanger i 1825. Av de 20 som utvandret fra Tysvær med sluppen Restauration i 1825, var det bare de to ungkarene, Gudmund Haukås og Jørgen Heskja, som ikke var i familie med kvekere.[1] Gudmund ble senere en sentral mann i mormonersekten.
Liv
Gudmund flyttet fra Tysvær til Rennesøy og videre til Stavanger i 1820, der han jobbet som tjenestegutt og hjulmaker. I motsetning til mange av de andre som reiste med Restauration, fikk Gudmund altså ikke amerikafeber hjemme i Tysvær, men i stedet mest sannsynlig i Stavanger.
Gudmund var matros på Restauration. På den lange overfarten så ble Gudmund forelsket i 15 år gamle Gurine Madland. De giftet seg i USA, der Gurine gikk under navnet Julia. Det var ikke uvanlig for norske emigranter å amerikanisere navnene sine etter ankomsten til Amerika. Julia var datter av Tormod Madland, en annen utvandringspioner. Gudmund og Julia fikk ti barn. Julia døde på julaften 1846. Gudmund seg seg etter dette med Caroline Hervig, som var søsteren til Henrik Hervig og Bertha Nelson Hersdal, som også var med på reisen med sluppen Restauration.
Han blir betegnet som en lærd mann, som til tross for en beskjeden jobb som hjulmaker, var svært glad i lese bøker. Det var i Illinois han ble tilknyttet mormonerkirken.[2] Flere av utvandrerne ble etter hvert mormonere, blant annet Sarah Ann Hersdal, som var niesen til Cleng Peerson. Og Gudmund endte til og med opp med å bli yppersteprest i mormonerkirken.[3]
En utvandrer ved navn Osmund Guttormsen Meling hadde julaften 1837, etter å ha hjulpet andre utvandrere på reisen, endt opp uten noen midler til seg selv og sin familie. Da de kom til Fox River, søkte de husly hos Gudmund Haukås. Hos han kunne de dessverre ikke være, så Gudmund ba svogeren sin, Jacob Andersen Slogvik, om hjelp. Jacob hjalp gladelig til. I denne historien er det elementer som kan gi et bilde av Gudmunds personlighet, for han prøvde seg på en spøk som lett kunne tas på feil måte. Gudmund lot som om han var glad for å bli kvitt "søppelet", som han kalte det, og slengte eiendelene til familien Meling inn til Jacob. Heldigvis var Jacob med på spøken, siden han kjente Gudmund fra før, og lot som om han var sint og truet med å få Gudmund arrestert. Men som svogere kjente de hverandre godt, noe humoren dem imellom illustrerer.[4]
Det sies at Gudmund var en høyt ansett person, som i tillegg til å være en religiøs autoritet også kunne fungere som «doktor», da han var noe legekyndig. Når det gjelder hans virke som «doktor» blant bosetterne, så skal han ha hatt god suksess med sine behandlinger. Også i tilfeller av alvorlig sykdom. Han blir gjerne regnet som en av de første predikanter og også en av de første legene blant norske immigranter i Amerika.[5] På grunn av sin kunnskap om legevitenskapen, ble han en svært viktig mann i de norske nybyggerkoloniene, som var preget av høy barnedødelighet og liten eller ingen tilgang til legehjelp. I 1849 var det en koleraepidemi i den norske bosettingene, der flere av bosetterne døde, deriblant Gudmund Haukås.[6]
Fotnoter
Litteratur og kilder
- Anderson, Rasmus B.. first chapter of Norwegian immigration (1821-1840). Utg. <R.B. Anderson>. 1896. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Langhelle, Svein Ivar. Tysvær. Utg. Tysvær kommune. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gudmund Danielsen Haukås i Historisk befolkningsregister.
- Golf, Olav. Religiøse minoriteters utvandring. Utg. [O. Golf]. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.