Sigurd Gundersen (1893–1972)
Sigurd «Kossi» Gundersen (født 19. april 1893 i Larvik, død 21. september 1972) var pianist, komponist og pianostemmer. Han ble ofte benyttet ved festlige sammenkomster og fester. Foreninger, restauranter og privathjem hadde mye glede av ham.[1] Gundersen hadde spillejobber rundt om i larviksdistriktet og i Sandefjord.[2]
Foreldrene var handelsmand (drev en kolonialforretning og et skomakerverksted) Even Gundersen (1839–1916) og Trine Thorsdatter [Thorsen] (1855–1938).[3] Begge var født i Hedrum. Faren kom fra bruksnummer 1 («Nedistua») under gården Fjære.[4][5] Moren kom fra bruksnummer 12 under gården Åserum.[4][6]
Familie og bosteder
Adresse ved fødselen var Gyldenløves gate 6 på Reipbaneløkka.[3]
Gundersen hadde seks eldre brødre, tre eldre søstre og én yngre bror. To av brødrene og en søster døde som små.[4]
Fra farens første ekteskap med Maren Andrea Paulsdatter (1844–1867) hadde Gundersen to halvbrødre og en halvsøster.[4]
Gyldenløves gate 6 var også angitt som adresse i folketellingene 1910[7] og 1920.[8]
I 1948 bodde han i Bugges gate 10 på Torstrand, og i 1963 bodde han i Mesterfjellveien 11 i Byskogen.
Pianist
Signaturen twii — (Terje Wiig) mente i en artikkel i Larvik Morgenavis’ utgave 19. april 1963 – i forbindelse med Gundersens 70-årsdag – at hvis noen hadde foretrukket å la gehør og musikalitet stå for pianoundervisningen, måtte det være ham, og at pianolæreren, frøken Hoff, måtte ha merket det. Da hun satte den unge pianisten inn i fingerøvelser og do-re-mi-problemer, fant han ut at det var mye lettere å lære seg noteøvelsene utenat, slik at han i stedet kunne konsentrere seg om tangentene. Hoff gjennomskuet sin elev, som prøvde å skjule dette knepet, gjennom at hun vekselvis tittet opp på notebladet og ned på fingrene hans. Det ble ikke mer enn tre måneders undervisning, for da giftet Hoff seg.[2]
Gundersen spilte piano på kinoen i Larvik Arbeiderforenings lokaler.[9]
Han underholdt på Pensjon Farris fra 1930 og fram til begynnelsen av den andre verdenskrig.[2]
Gundersen ledet også en kvartett, som spilte i Bøkeskogen 28. august 1936. Instrumentene var piano, mandolin, trekkspill og gitar. Jo-jo-guttene refrengsang.
Gundersen spilte etter krigen på bryter- og vektløfterstevner i festsalen til Festiviteten.[10]
I lokale avisannonser fra 1946 og 1947 framkom det at Gundersen spilte på Dalheim, og i lokale avisannonser fra 1954 og 1955 kunne en lese at han spilte på Auserød Pensjonist.
I en artikkel i Østlands-Postens utgave 19. april 1963 – i forbindelse med Gundersens 70-årsdag – framkom det at han i flere år, noen kvelder i uken, hadde underholdt med pianomusikk på «Gyldenløve kro».[11]
Komponist
Larvik Guttemusikk Korps og Larvik Ungdoms Musikkorps framførte Gundersens komposisjon «Kossimarsj» som fellesnummer under en konsert i Bøkeskogen 13. september 1938.[12]
Larvik Ungdoms Musikkorps spilte «Kossimarsj» under en konsert samme sted 9. august 1939.[13]
Første avdeling av ungdomskorpsets program til konserten i Bøkeskogen 5. september 1941 bestod av seks marsjer, komponert av larviksfolk. Én av komposisjonene var «Kossimarsj».[14]
Østre Halsen Skolekorps med Leif Pettersen som dirigent åpnet Janistsjarringens konsert i Munken 14. november 1976 med «Kossimarsj».[15]
Gundersen komponerte også «Torstrandsmarsjen». Østlands-Posten skrev i et referat i utgaven av 28. november 1960 at han selv framførte marsjen på hyggemøtet til Torstrand vels dameklubb i Nanset Sanitetshus lørdag 26. november 1960.[16]
Pianostemmer
Gundersen ble utdannet som pianostemmer hos Backer Grøndahl i Kristiania.[1][11] Folketellingen 1920 oppga Gundersens stilling som pianostemmer. I en artikkel i Nybrott i utgaven av 19. april 1948 – i forbindelse med at han fylte 55 år – sto det at han kunne feire 30-årsjubileum som pianostemmer, noe som skulle indikere at han hadde begynt som dette i 1918.
Omtale
Gundersen ble beskrevet slik i en artikkel i Larvik Morgenavis’ utgave av 15. april 1953 – i forbindelse med hans 60-års dag: «Kossi er et stillfarende menneske. Han har liksom ikke så mye han skal ha snakket om i øst og vest. — Men kommer han i nærheten av et piano, får han lyst til å uttrykke seg litt — og det gjør han da i form av musikk.»[1]
Signaturen twii — beskrev ham som en personlighet og en individualist – som hele by’n var dus med – som den suverene ener da det gjaldt hyggemusikk og fingerlek på svart-hvit-tangenter samt som musikklivets grand old man.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Kossi» fyller 60 år i Larvik Morgenavis 1953.04.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Pianokos med Kossi i Larvik Morgenavis 1963.04.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 3,0 3,1 Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, s. 194 i Digitalarkivet.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Einar F. Løsnæs
- ↑ Krohn-Holm 1978: 492.
- ↑ Krohn-Holm 1978: 524.
- ↑ Sigurd Gundersen i folketelling 1910 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Sigurd Gundersen i folketelling 1920 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ «Makrellterna er utvilsomt sommerens fugl langs larvikskysten» i Østlands-posten 2012.04.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Skammens hus på Storgata i Østlands-posten 2018.09.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 11,0 11,1 70 år' i Østlands-posten 1963.04.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bøkeskogen i aften i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1938.09.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ungdomskorpset i Østlands-posten 1939.08.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Larvik-komponistenes marsjaften i Bøkeskogen i Østlands-posten 1941.09.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Janitsjarmusikk av fin kvalitet i Munken i går i Østlands-posten 1941.09.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Til tonene av Torstrandsmarsjen i Østlands-Posten 1960.11.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok. 2 : Gårder og slekter i Hedrum sogn. Utg. Kommunen. Nanset. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sigurd Gundersen i Historisk befolkningsregister.