Sigurd Halling (1866–1938)
Sigurd Halling (født 20. juli 1866 i Lom, død 25. juli 1938 i Oslo) var skoleleder og en foregangsmann innen pedagogikk i Norge. Han er særlig kjent for Hallings Skole i Oslo, der han blant annet la vekt på å gi et utdanningstilbud til unge kvinner – og var hovedlærer for kronprins Olav gjennom åtte år.
Slekt og familie
Han var sønn av sokneprest Honoratus Halling (1819–1886) og hans andre kone Marie Henrikke Bomhoff (1837–1907).
Den 3. oktober 1896 ble han gift med Lagertha Grøntvedt (1865–1937), som var datter av kanaldirektør Lars Grøntvedt og Anna Marie Ottilie Mellbye.
Sigurd Halling var morbror til billedveveren Else Halling (1899–1987).
Liv og virke
Faren var sokneprest til Lom prestegjeld, og Sigurd Halling hadde sin oppvekst der. Også bestefaren Peter Herman Halling (1777–1825) hadde vært sokneprest. Det er derfor ikke overraskende at Sigurd Halling etter examen artium i 1886 begynte å studere teologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. I 1892 ble han cand.theol.
I studieåra jobba han som lærer på Nordstrand middelskole. Læreryrket var noe han hadde vært fascinert av siden gymnastida, og da han var ferdig utdanna teolog valgte han å bli i skolen. Han jobba på Nordstrand fram til 1898. Han begynte så å jobbe på Otto Anderssens Skole, der han selv hadde tatt artrium. Fram til 1901 var han lærer der. Han tok så en pause for å studere videre. I 1903 avla han språklig-historisk lærereksamen ved universitetet, og samme år ble han medbestyrer på Otto Anderssens Skole. I 1907 tok han så over både denne skolen og Conradis Pikeskole, fra da av kjent som Hallings pikeskole. Skolebygningen brant i 1909, og Otto Anderssens skole flytta til Oscars gate 30. Halling valgte ved den anledningen å slå dem sammen til Hallings Skole, med femårig forskole (folkeskole), fireårig middelskole og et treårig gymnasium.
Vi må gå litt tilbake i tid: I 1895 oppretta Halling et fagkurs som han etter hvert utvida og kalte Akademi for Damer. Dette ble et alternativ for unge kvinner som ikke nødvendigvis ville ta examen artium, men som ville ha noe allmennutdanning. Fra 1903 til 1913 hadde akademiet også en avdeling i Josefines gate 34, der man kunne få toårig språklig-historisk lærerinneutdanning. Akademiet ble nedlagt i 1925. I 1932 starta Halling og en sekretær- og journalistskole for unge kvinner. Fagkretsen var mye av den samme som på akademiet, men det var nå en tydeligere innretning mot yrkeslivet.
Det siste gymnaskullet på Halling Skole ble uteksaminert i 1928; dette var det 25. kullet. Forskolen og middelskolen drev han til 1936, da han 70 år gammel fant at helsa ikke holdt lenger. Dette var forsåvidt også et godt tidspunkt å slutte på. Halling ville ikke ha noe med den kommunale skolen å gjøre, og lov om den høyere skole fra 1935 gjorde det vanskeligere å drive slik han hadde gjort det. Den nye loven forutsatte nemlig sjuårig grunnskole, mens Halling mente at femårig forskole var det beste. Da han ga seg tok kommunen over skolen, og drev den fra 1937 til 1941 som kommunal høyere skole etter den nye loven.
Det er nevnt over at han var kronprins Olavs hovedlærer. Hans kusine Halldis Bomhoff var kronprinsens første lærer, og i 1913 tok Halling over. De første årene foregikk det som privatundervisning på Det kongelige slott. I de tre gymnasårene fulgte kronprinsen så undervisninga på skolen, fram til han tok artium i 1921. Som belønning for dette ble Sigurd Halling ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1921.
Han døde i 1938, to år etter at han hadde blitt pensjonist. Han er gravlagt sammen med sin kone på Vestre Aker kirkegård.
Litteratur
- Sigurd Halling i Historisk befolkningsregister
- Sigurd Halling på begravdeioslo.no.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Vormeland, Oddvar: Sigurd Halling i Norsk biografisk leksikon.