Sigurd Normann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Normann
Foto: Stortingsarkivet.
Bulleløkkene
Foto: Widerøe / Vestfoldmuseene (1952)

Sigurd Normann (født Sigurd Larsen 9. april 1874 på Nanset, daværende Hedrum kommune, død 10. juli 1950[1]) var redaktør og politiker (Høyre). Foreldrene var gårdbruker og skipsreder Anton Christian Larsen (1825–1885) og Anna, f. Gogstad (1834–1877). Faren, som kom fra bruksnummer 1 under gården Rugland Vestre, var født i Brunlanes, og moren var født i Sandeherred.[2][3]

Sønnen antok ved kgl. resolusjon 29. juni 1892 etternavnet Normann.[4]

Anton Christian Larsen eide fra 1871 og fram til sin død i 1885 Bulleløkkerne (bruksnummer 5 under gården Nanset).

Normann var bare tre år gammel, da han mistet moren i lungebetennelse,[5] og elleve år gammel, da faren døde av astma.[6] I folketellingen 1891 finner vi Normann i Cort Adelers gate 25 i Kristiania. Han er angitt som «logerende tilhørende familien».[7]

Folketellingen 1900 oppgir at Normann var «logerende» og «Kjøbmand Manufaktur chef», bosatt i Wergelands gate 341c, 340e/2 i Fredrikstad. På samme adresse finner vi både hans tilkommende svigermor Henriette Torstensen (som drev pensjonat) og vordende hustru Henriette «Henny» Torstensen.[8]

Normann giftet seg 20. desember 1907 i Vår Frelsers kirke i Kristiania med Henriette «Henny» Torstensen (1879–1951). Hun var født i Vestre Fredrikstad.[9] Sammen fikk de to døtre og en sønn.[10]

Unge år

Normann avla middelskoleeksamen i 1888.[11]

Han var sterkt politisk interessert helt fra guttedagene og skrev 17 år gammel sin første politiske artikkel i Morgenbladet.[10] Normann var i 1892 med på å danne Yngre Konservatives Forening (YKF).[12]

Han oppholdt seg i Tyskland 1891–1893 ved handelsakademi i Chemnitz og språkskole i Berlin. Normann var deretter i England 1893–1895 som korrespondent for flere norske aviser i Sunderland og Manchester.[11] Under den spente politiske situasjonen i 1890-årene leverte han flere innlegg for Norges sak til den tyske og engelske pressen.[10]

Konflikt med konsulen

Da han oppholdt seg i England kom han en gang i konflikt med den norsk-svenske konsulen (som var en svenske), da denne ikke ville heise det norske flagget 17. mai. Konsulen måtte gi seg og la det norske flagget gå til topps.[10]

Næringsdrivende

Normann anmeldte i brev av 29. januar 1897 at han – med adresse Pilestrædet 13 – under firma Sigurd Normann aktet å drive handel i Christiania. Det ble registrert 4. februar samme år av Kristiania Magistrat.[13] Normann anmeldte i brev av 19. mars 1898 at den dersteds drevne forretning var opphørt, og det ble registrert 24. mars 1898 av Kristiania Magistrat.[14]

I brev av 30. mars 1898 anmeldte Normann at han − med bopel Wergelandgaden 351 − under firma Sigurd Normann aktet å drive handel i Fredrikstad. Det dreide seg om manufakturhandel. Brevet ble registrert 1. april samme år av Fredrikstad Magistrat.[15]

Avis

Normann var redaktør og utgiver av avisen Jarlsberg (Holmestrandsposten) fra 15. september 1904 og fram til 1933, da den ble solgt til et aksjeselskap. Normann ble fast medarbeider der.[11]

Kino

I februar 1908 åpnet det i Hotel Societetens festsal i Holmestrand en fast kinematograf med forestillinger lørdag og søndag. Det var den tyskfødte barbereren Hermannsdorf, bosatt i Drammen, som drev denne i kompaniskap med den unge nordmannen Hagen. Disse overdro høsten 1908 kinematografen til faktor Gustav Lund fra Kristiania. Han drev den under navnet Holmestrands kinematograf, først alene, senere sammen med Normann fram til 1910.[10]

Politisk karriere

Han var medlem av Holmestrand bystyre 1911–1919 og 1926–1937 samt medlem av formannskapet 1914–1919 og 1926–1937. Normann var viseordfører i Holmestrand kommune 1914–1916 samt ordfører 1917–1919, 1927 og 1928–1931.[11]

Han var medlem av skolestyret 1920–1937 samt dets formann 1920–1926 og 1928–1937.[11]

Normann var forlikskommissær i ti år, medlem av fylkesskolestyret i ti år samt medlem av eller formann for flere kommunale utvalg og komitéer.[11]

Han var varamann på Stortinget for kjøpestedene i Vestfold fylke 1928–1930, 1931–1933 og 1934–1936. Normann møtte for Odd Nerdrum 17.–19. juni 1931 og 8.–17. juni 1933 samt for Trygve Rynning 7.–8. februar 1933. Normann var medlem av Lagtinget og av finans- og tollkomitéen 1933.[11]

Holmestrand Samlag A/S

Han var medlem av styret til Holmestrand Samlag A/S 1920–1932 og styrets formann 1925–1932. Normann ble i 1927 disponent. Han fratrådte i april 1944, men overtok midlertidig etter frigjøringen og fram til februar 1946 stillingen etter NS-bestyreren.[11]

Verv

Normann foreslo på Vestfoldske Distrikts Boktrykkermøte i Tønsberg 26. mars 1913 at man dannet Presseforening for Jarlsberg & Larviks Amt (i likhet med Bratsberg Amts Presseforening). Det ble enstemmig vedtatt på det konstituerende møtet i Tønsberg 27. april 1913. Normann ble valgt til foreningens første formann. Han gikk av på årsmøtet 3. juni 1916.[16] Foreningen skiftet senere navn til Vestfold Presseforening.

Normann var også medlem av representantskapet i Holmestrand og Opland Aktiebank 1931–1943. Han var i en årrekke medlem av styret til og nestformann for Holmestrand Telefon A/S fram til selskapet i 1943 ble overtatt av staten.[11]

Stipend og utmerkelser

Normann fikk Vestfold Presseforenings stipend til reise i utlandet i 1923.[10] Han ble tildelt Vestfold Presseforenings hederstegn.[11]

Referanser

  1. ↑ Gravminne-søk på DIS-Norge Besøkt 12. oktober 2012
  2. ↑ Person: 010 Sigurd Larsen. Folketelling 1875 for 0727P Hedrum prestegjeld. Digitalarkivet.
  3. ↑ Jahnsen, Astri (1992). Brunlanes En bygdebok Bind III Del 1. Larvik kommune.
  4. ↑ Sandefjords Tidende (4. juli 1892).
  5. ↑ Person: Anna Larsen. Ministerialbok for Hedrum prestegjeld 1869-1880 (0727P). Digitalarkivet.
  6. ↑ Person: Anton Christian Larsen. Ministerialbok for Hedrum prestegjeld 1869-1880 (0727P). Digitalarkivet.
  7. ↑ Person: 011 Sigurd Larsen. Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad. Digitalarkivet.
  8. ↑ Person: 003 Sigurd Normann. Folketelling 1900 for 0103 Fredrikstad kjøpstad. Digitalarkivet.
  9. ↑ Person: Sigurd Norman. Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1902-1913 (0301M12). Digitalarkivet.
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 Holmestrand og omegn : en historisk oversigt. Del 3 1 : Holmestrandiana. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no (1929). Besøkt 2020-06-02.
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 11,5 11,6 11,7 11,8 11,9 Hafner, Vilhelm. Stortinget og statsrådet · 1915–1945 · Bind I.
  12. ↑ Yngres konservative Forening. Morgenbladet (2. februar 1892).
  13. ↑ Firma-Anmeldelser. Norsk Kunngjørelsestidende (9. februar 1897).
  14. ↑ Firma-Anmeldelser. Norsk Kunngjørelsestidende (30. mars 1898).
  15. ↑ Firma-Anmeldelser. 'Norsk Kunngjørelsestidende (6. april 1898).
  16. ↑ Henriksen, Ragnar (1938). Vestfold Presseforening 1913-1938.

Utgående lenker


Forgjenger:
 Einar Wang (H)
(1911–1916)  		Holmestrands ordfører
 Etterfølger:
 Fredrik Ording (H)
(1919–1924) 
Forgjenger:
 Anders Kristensen
(1926)  		Holmestrands ordfører
 Etterfølger:
 Anders Kristensen
(1928) 
Forgjenger:
 Anders Kristensen
(1928)  		Holmestrands ordfører
 Etterfølger:
 Anton Knudson
(1932) 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sigurd_Normann&oldid=2411570»