Sivert Andreas Nielsen (1916–2004)
Sivert Andreas Nielsen (født 24. november 1916 i København, Danmark, død 17. mars 2004 i Oslo) var diplomat, embetsmann, statssekretær og senere bankmann. Han spilte en viktig rolle i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk etter krigen gjennom sine roller som blant annet ekspedisjonssjef, senere statssekretær, i Forsvarsdepartementet og som norsk FN-ambassadør i åtte år. Mellom 1966 og 1976 var han banksjef i Bergens Privatbank, deretter var han konsulent og rådgiver innen shipping og finans.
Familie
Sivert Andreas Nielsen var sønn av teolog og språkforsker Konrad Nielsen (1875–1953) og Gudrun Augusta Agnes, født Müller (1889-1954), og ble gift i 1945 med Harriet Eyde (1922–1986), datter av postdirektør i Shanghai, Arne Jacob Eyde (1883–1934) og Hildur Mohn-Olsen (1889–1980). Han var sønnesønn av gårdbruker og stortingsmann Sivert Andreas Nielsen (1823–1904) og nevø av presten Sigvard Nielsen (1871-1937) og arkitekten August Nielsen (1877–1956).
Liv og virke
Sivert Andreas Nielsen ble født i København mens faren arbeidet for Reinbeitekommisjonen av 1913, som hadde sete der. Han vokste opp på Vettakollen i Aker og tok examen artium på reallinjen ved Ris gymnas i 1934. Han studerte deretter jus og ble cand.jur. i 1940, etter å ha deltatt i kampene samme vår.
Høsten 1940 ble Nielsen ansatt i Norges Bank. Senere ble ha overført til Norges Clearinginstitutt. Fra sin stilling der videreformidlet han informasjon til hjemmefronten om tysk import og eksport. Dette førte til arrestasjon og fire år i tysk fangenskap, først i Møllergata 19 mellom april og juni 1941, deretter på Grini fra juni til november 1941, så i Sachsenhausen.
Etter hjemkomsten til Norge i 1945 arbeidet Nielsen en kort periode som politifullmektig ved landsvikavdelingen ved Oslo politikammer, før han fikk stilling i Norsk Arbeidsgiverforening. I 1946 ble han ansatt i sekretariatet i FN i New York. Han arbeidet for FN til 1948, da han ble ansatt ved den norske ambassaden i Washington. Der jobbet han blant annet med Atlanterhavspakten, blant annet var han med i gruppen som laget utkast til traktaten.
I 1950 ble Nielsen utnevnt til byråsjef i Forsvarsdepartementet. 1951–1952 var han direktør for NATOs internasjonale stab i London (NATO-hovedkvarteret var den gang lokalisert der). Etter oppholdet i London var han ekspedisjonssjef i Forsvardepartementet 1952–1955. Deretter var han statssekretær 1955–1958. Nielsen kjente statsminister Einar Gerhardsen fra fangenskapet i Sachsenhausen, men var ikke opprinnelig medlem av Arbeiderpartiet. Han var ikke medlem da han ble statssekretær i 1955, men meldte seg inn i partiet i 1956. I 1958 ble Nielsen utnevnt til norsk FN-ambassadør i New York, en posisjon han hadde til 1966. I løpet av disse årene var Norge medlem av Sikkerhetsrådet 1963–1964.
Etter å ha gått av som FN-ambassadør i 1966 ble Nielsen banksjef ved utenlandsavdelingen i Bergens Privatbank. Mellom 1969 og 1976 ledet han bankens kontor i Oslo. Nielsen var styreformann i NORAD i perioden 1969–1974, men hadde ikke offentlige verv etter dette. På slutten av karrieren, etter tiden i bank, virket han som konsulent og rådgiver innen shipping og finans.
Nielsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1964.
Ettermæle
Sivert Andreas Nielsen er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Kilder
- Larsen, Joar Hoel: Sivert A. Nielsen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juni 2025 fra https://snl.no/Sivert_A._Nielsen
- Studentene fra 1934. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1934. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 1986.08.19. Digital versjon på Nettbiblioteket. Leserinnlegg av Nielsen som tilsvar til påstander om ham i en memoarbok av Jens Haugland. Her skriver han bl.a. at han ikke ble medlem av Ap før i 1956.
- Om Nielsen hos fanger.no