Skjørestad (Sandnes gnr. 107)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skjørestad er ein gard i Riska bydel i Sandnes kommune. Tidlegare låg Skjørestad i Hetland herrad og hadde gardsnummer 43. Det er to gardar i Sandnes kommune som heiter Skjørestad. ==
GARDEN
Skjørestad ligg høgast av alle gardane i øvre bygda. Herfrå haller terrenget på nordsida ned mot Riska og sjøen, og på sørsida ned mot Hogstad og Lutsivatnet.
Gardstunet på Skjørestad ligg heile 150 meter over havet. Av gardane i bygda er det bare Maudland som ligg høgare. Men om Skjørestad ligg høgt, ligg garden
allikevel i ei samanhengande rekke av gardar gjennom bygda, frå sjøen i nord til Lutsivatnet i sør. Tunet på garden ligg opp mot Skjørestadfjellet med utmarka bak seg oppe i bakkane og fjellskråninga. Framføre tunet tøyer innmarka seg nedover mot Bjelland. Skjørestad grenser til Jødestad i nord, Bjelland i aust, Haualand og Hogstad i sør, og i vest Fjogstad i Høyland og Dale.
GARDSNAMNET
av Inge Særheim
Dette namnet vert uttala Sjøresta /"sjø:resta/ i riskamålet. Av eldre skriftformer kan nemnast Skeresonk, Sckaanger og Skerssangher frå 1520-åra, Skerffuestadt og
Skoruestaid frå 1560-åra, og Schiørffuestad og Schørffuestad frå 1620-åra. Same gardsnamnet finn ein endå ein stad i Sandnes, i tidlegare Høyland kommune.
På Rennesøy finn ein dessutan Skjørvestad, som kan ha same eller liknande opphav. Båe Skjørestadnamna har landending i skriftlege dokument frå 1700- og 1800-talet: Skiørvisland. Namnet frå Høyland har landending alt på 1600-talet. Denne skriftforma skuldast truleg feilskriving. Feilen har så gått att frå bok til bok i lengre tid.
I Norske Gaardnavne tenkjer Oluf Rygh seg eit vassdragsnamn som føreledd i desse namna, eit innsjønamn, gammalnorsk *Skerfir, i Skjørestad frå Sandnes, og eit
elvenamn, gammalnorsk *Skerfa, i namnet frå Rennesøy. Desse vassdragsnamna set han i samband med ordet skarv n. 'nake fjell'. Magnus Olsen peikar på at
Skjørestad kanskje inneheld eit eldre mannsnamn, gammalnorsk Skeringr. Båe desse tolkingane må seiast å vera svært usikre. Alle desse tre gardane ligg ved markante fjell og høgdedrag. Tunet på Skjørestad i Riska ligg høgt, opp mot Skjørestadfjellet, eller Gullnuten (uttala Gollnuden) som toppen vert kalla på garden. Der tunet ligg nå har og det gamle tunet lege. Mellom Gullnuten og Bogafjellet (uttala Bågafjedle), som og høyrer til Skjørestad, går Fjogstadskardet, der ein kan gå over til Fjogstad. Området på toppen av dette skardet vert kalla Skard-dalane. På vestsida av dette fjellet går det inn djupe søkk der det ligg store urder av nedrasa stein.
Det synest mest rimeleg å oppfatta føreleddet i Skjørestad-namnet som eit eldre fjellnamn. Det kan ha språkleg samband med ordet skarv n. 'nake berg', med gammalnorsk form *Skerfi eller *Skerfir m. Også samband med ordet skjøre f. 'skrubbsår', med grunntyding 'gjera hol, stikka i' kan tenkjast.
Etterleddet i Skjørestadnamnet er ordet stad m., som ligg føre i rundt 2500 norske gardsnamn, av dei rundt 140 frå Rogaland.
MATRIKKELGARDEN
Landskyld/Matrikkelskyld
Skylda av Skjørestad var i 1644 2 pund, 1 vett korn, det er 54 spann. Gjennom odelsjordebøker og tingbøkene får me god greie på eigarane av dei ymse gardpartane, og det ser ut til at skylda av garden var lik både tidleg på 1600-talet og i 1590-åra. Land-skylda blei ikkje endra sidan. I matrikkelen av 1838 fekk Skjørestad ei skyld av 9 dalar, 0 ort, 21 skilling, og i den nye matrikkelen frå 1889 er garden sett til 11 mark og 81 øre.
Skatteklasse
Dei eldste listene som har ordna gardane etter gardsklassar, har Skjørestad snart som fullgard og snart som halvgard. I 1660-åra blei grensa for fullgardar sett ved 2
pund korn, og Skjørestad var då fullgard.
Nummer i eldre og nyare matriklar
1668 No 25 i Gand skipreide
1838 Matrikkel no 11 i Gands tinglag
1851 Matrikkel no 23 i Hetlands tinglag
1889 Gardsno 43 i Hetland herred
Nå Gardsnr 107 i Sandnes kommune.
Den eldste gardshistoria
Frå eldre jernalder har det budd folk som har drive gard her på Skjørestad. Garden ligg høgt, mellom dei store territoria som dei to opphavsgardane i bygda, Riska og
Hogstad, ein gong må ha hatt. Dei fyrste som busette seg her på Skjørestad kom kan henda frå Hogstad. Folk blei den gongen gravlagde i haugar kloss i det som nå er tunet på garden. Men også lenger nede i bakken finn ein gravhaugar, ja heilt nede med skiftet mot nabogarden Bjelland (der det heiter Bjellandshodl). Det kan enten tyda på at busettinga på garden den gongen var delt på to tun, eller så høyrer gravhaugane kloss i Bjellandsskiftet heller saman med busettinga på Bjelland.
Det er ikkje noko arkeologisk funn på garden frå vikingtida. På 500/600-talet var det ei nedgangstid og det var lite folk i landet ei heil stund etterpå. Garden kan der
for ha lege folketom ei tid. Sjølv om her er mykje jord og det var ein god gard, ligg han svært høgt. På Heiane (på Frøyland) hadde det budd folk i eldre jernalder, men
der blei også busettinga gitt opp i yngre jernalder. Men utover i mellomalderen steig folketalet igjen, og då må folk på ny ha slege seg til her på Skjørestad og drive gard. Seinare gjekk det nemleg leidangsskatt av garden. I seinmellomalderen var Skjørestad den einaste garden her oppe det budde folk på.
Rundt omkring låg det fleire fraflytta gardar som dei på Skjørestad kunne nytta ut. "..underligende Øddegaard fiogstad" kan me lesa om i tingbøkene, og både
Jødestad og Haualand var også folketome ein lang periode. Det meste av Haualand blei nok brukt frå Hogstad, men ein del av utmarka kan ha blitt lagt under Skjørestad. I alle fall breier Skjørestad si utmark seg langt sørover nå, mens Haualand ligg heilt inneklemt attmed.
Med alle øydegardane rundt seg, fekk bøndene på Skjørestad i seinmellomalderen større område og meir jord. Busettinga på garden haldt seg dermed forbausande
godt i denne tida. Det budde to mann her omlag 1520, og fleire var her vanlegvis ikkje på 1600- og 1700-talet heller. Den eine av dei to karane tidleg på 1500-talet
var svært velståande også, og han må ha vore litt av ein høvding blant bøndene i Riska og nabobygdene. Då folketalet i landet igjen tok til å stiga, slo folk seg til på dei fleste øydegardane igjen. Sansynlegvis frå denne tida stammar det sagnet som me kan lesa om i boka "Træk av Hetlands historie 1814-1914" side 328: "I dalen mellem Fjokstad og Sjørestad blev en mand dræpt. Siden kom dalen til at hete Skadalen. Mændene paa disse to gaarder røk uklar om merkelinjen, og fiendskapet øket. En dag fandtes fjokstadmanden dræpt nede i Skadalen."
Gardsdrift
Akerbruket
I dei gardsskildringane me har frå eldre tid, blir åkerjorda på Skjørestad vurdert noko ulikt. Den fyrste av dei, matrikkelen frå 1668, kaller Skjørestad for "en god
Jord till Ager och Eng". Den gongen kom halvdelen av gardane i bygda med i dei to gruppene med "god" og "Ret god" kornjordød Matrikkelen frå 1723 seier at garden er "Tungvunden". Det året sådde dei 10 tønner korn og hausta 64. Det gir eit folltal på 6,4 - noko under gjennomsnittet for gardane i Riskakverven. Då det skulle krevjast inn jordavgift i 1802, blei Skjørestad kalt for "kun maadelig".
Etter listene over innbetalt korntiende må bøndene på Skjørestad på 1600-talet ha fått dobbelt så store kornavlingar som naboane på Haualand og Jødestad. I 1668
sådde dei 9 tønner, i 1723 10 tønner og i 1775 litt over 10. Det viser ein svært stabil kornproduksjon i dette hundreåret der åkerarealet var like stort heile vegen.
Mesteparten av denne tida budde det to bønder på garden, og dei kunne hausta 64 tønner i 1723 og 66 i 1775. I 1782 hadde dei eit overskot som blei vurdert til 3 tønner korn på kvar. Dei blei derfor pålagde å selja 1 tønne korn kvar til dei trengande.
På 1800-talet blei garden stykka opp så det til slutt blei 7-8 gardbrukarar her. Men dei tok også på å dyrka meir. Alt i 1802 hausta dei mellom 80 og 100 tønner korn,
og i 1875 var åkrane på garden over tre gonger så store som hundre år før. Dei må ha vore snare til å begynna med å dyrka poteter på Skjørestad. Alt i 1835 sette kvar bonde nesten 3 tønner. Det var bøndene på Skjørestad og Merland som sette mest poteter på denne tida så her var den nye matplanten tydelegvis vel inn arbeidd då.
Husdyrhaldet
I to-brukstida før 1800 hadde kvar av bøndene her vanlegvis ein buskap på 1 hest, 8-10 kyr og omtrent 25 sauer. Dei hadde altså store besetningar samanlikna med
andre bønder i bygda, og særleg var her forholdsvis mykje sau. Kvegskatten frå 1657 gir opp 14 småfe på garden, mens matrikkelen i 1723 har 24 sauer. Desse tala
må vera alt for låge. I skifte frå slutten av 1600-talet og fyrste del av 1700-talet er her nemnt saueflokkar på både 30 og 40 dyr hos ein bonde. Tala frå skattelista og
matrikkelen kan me derfor trygt ganga med to. Dei store besetningane forteller oss at februket var viktigast på denne garden i den gamle tida. I løpet av 1800-talet blei det dobbelt så mykje husdyr på garden, og sauetalet steig til det tre-doble, her kom auken etter 1850. Men i denne tida blei garden delt opp, så her blei fleire familiar enn før. Den einskilde bonde hadde derfor mindre dyr enn tidlegare. På eit gardsbruk hadde dei nå til vanleg 1 hest, 6 kyr og 25 sauer.
Attåtnæringar
I tillegg til drifta av garden, fiska bøndene på Skjørestad også. Naust blir nemnt i eit skifte frå 1734 og seinare på 1700-talet også. Det stod nede i Riskastranden
(sjå Erling Skjørestad, "Minner fra Riska", 5.16). Her hadde dei ein færing som dei både brukte til å komma til og frå byen, og til fiske rundt i fjordane heime. Dei
hadde sildegarn, line og morteglip. I 1816 eigde den eine bonden på Skjørestad ein fjerdepart i ein stor båt og like stor part i naustet som høyrde til. Også ein på Jødestad hadde ein fjerdepart i dette fartøyet og naustet, og her blir det opplyst at dette naustet "staar nede paa Gaarden Hommersands Grund". Dette var altså så stort fartøy at det ikkje kunne trekkast opp i ei båtstø, det kravde skikkeleg hamn. Av dette skjønnar me at Skjørestad-folka var med på fisket lenger vekke. Enten fiska dei sjølv, eller så var dei med og frakta fangsten for andre. Dei siste 3-4 generasjonane har mange av bøndene på Skjørestad vore tømmermenn også. Særleg må nemnast Endre Ivarsen som bygde fleire av husa på Skjørestad og nabogardane etter utskiftingane.
Eigarane i leiglendingstida
Skjørestad var odelsgard, det vil seia at det var bønder som eigde garden. Allerede på 1500-talet var her to bruk eller partar av garden.
Der sør
I 1617 er Omund Myklabost i Høyland oppført som eigar av 1/2 pund korn i Skjørestad og oppsittaren Ola Asbjørnsen er ført med like mykje. Til saman blir
det 24 spann. Heile parten var på 27 1/2 spann, men den litle resten står det ikkje noko om i odelsjordeboka frå 1617. I 1657 var det ei odelsløysingssak på Skjørestadød Det var nokre Omundssøner som hadde best odelsrett, men sidan dei var flytta frå distriktet overlet dei til Ola Asbjørnsen sin son å løysa jordegodset som var pantsett. (Sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, bandVI, s. 151, 154 og 170.) Desse karane må ha vore nære slektningar, og Omund Myklabost og Ola Asbjørnsen har altså også vore av same familie. Sidan Ola levde nesten 40 år lenger enn Omund, var han nok ein generasjon yngre. Omund Myklabost døydde omlag 1620, og i den neste odelsjordeboka (frå 1624) er alt ført på Ola Skjørestad med medeigarar. Nå er det 1 pund og 2 spann, denne gongen manglar ein rest på 1 1/2 spann. Desse medeigarane får me vita litt meir om i ei odelsjordebok frå 1639. Då eigde Johannes Sigmundsen og medarvingane hans 3 vetter korn i garden. Her må det vera snakk om arvingane etter Omund Myklabost. Johannes kan ha vore frå Litla Vatne i Høyland der me finn ein Sigmund Johannesen ein generasjon tidlegare.
Omundssønene var kanskje flytta vekk allerede mens Johannes kan ha budd her i området. Han kan for eksempel ha vore svigerson til Omund. I 1617 eigde Omund Myklabost 8 spann i Haga i Høyland også. I Høyland gards-og ættesoge s. 297 er dette blitt til Håna, men det er skrivefeil. Denne jordeparten i Haga var det Erik Jødestad som sat med i 1624, og i Tingbøker frå Jæren og Dalane, band I, s. 197 får me vita at Erik sat med det "paa sin stiffdatters uegne". Ho må ha vore dotter til Omund Myklabost. Odelsjordeboka frå 1639 fører også opp andre som eigde i Skjørestad, men legg me ihop eigarpartane stemmer desverre ikkje summen. Eg vågar derfor ikkje å stola på at Johannes Sigmundsen og dei andre sat med så mykje som 18 spann.
I 1650 og -60 åra får me derimot god greie på dei ymse eigarpartane: 9 spann som Omund sine arvingar var odelsborne til. 3 1/2 spann som fyrst var pantsett til Maren Vatne, sidan til Anders Austrått. 10 spann som fylgde Hommersåk/Lauvås-slekta. 4 1/2 spann som oppsittaren Ola Sjursen fekk hånd om i løpet av 1660-åra. Dei 9 og 4 1/2 spann blir tilsaman halve parten, 13 1/2 spann. Likeså dei 10 + 3 ½ spann. Dette trur eg ikkje er tilfeldig, men viser ei gammal deling av denne parten i to like delar. Den eine halvparten har altså fylgd Omund Myklabost og oppsittarane, den andre halvparten har Hommersåk/Lauvås-folka eigentleg hatt åleine, men etter ei tid pantsett noko av det. Truleg er det her snakk om to greiner av same familie. Me finn nemleg namnet Omund på Hommersåk også, og i andre del av 1600-talet var det fleire familiebånd mellom folka på Myklabost og dei på Hommersåk, også med kontakt til Haga i Høyland.
Ser me på den halvdelen som Omund Myklabost og oppsittarane eigde, må den ha vore delt i ein brorpart på 9 spann og ein systerpart på 4 1/2 spann. I 1650-åra var Ola Asbjørnsen ein gammal mann. I dei rettssakene som var blant eigarane på den nordre parten av garden (sjå seinare), blei Ola henta for å greia ut om dei tidlegare eigarane der. Han hadde hatt gard på Skjørestad i ein mannsalder då, men var eigentleg frå Gjestal. Det som han visste om dei gamle på Skjørestad, hadde han høyrt av svigermora si (sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 37). Ola hadde altså fått garden med kona, men me får inntrykk av at svigerfaren hans og kan ha gifta seg til garden i si tid og at det var Ola si svigermor som eigentleg høyrde heime på Skjørestad. Ho kan ha vore den systera som arva 4 1/2 spann i garden, og ho og Omund Myklabost kan ha vore sysken.
Ola Asbjørnsen brukte heile den søre parten, både det som Omund Myklabost eigde, det som konefolket hans må ha arva, og det som Hommersåk-folka eigde. I 1639 eigde Maren Vatne 3 1/2 spann i garden. Maren budde på Stora Vatne i Høyland og høyrde til ein rikmannsfamilie som etter kvart panta til seg fleire gardpartar i grannelaget. Dei 3 1/2 spanna i Skjørestad panta ho vidare til Anders Austrått. I tillegg hadde Anders 9 spann i garden som arvingane etter Omund Myklabost må ha pantsett til han. Med det blei Anders Austrått den som eigde mest i garden og kunne rå for bygsla, det vil seia bestemma kven som skulle få bruka jorda når leiglendingen fall ifrå. Den gamle oppsittaren, Ola Asbjørnsen, døydde i 1656/57, og Anders Austrått lovte då ein annan kar at han skulle få leiga denne parten. (Sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 170). Men i 1657 kravde Anders Omundsen å få løysa inn dei 9 spanna frå Anders Austrått. Han var odelsboren til det, og hadde i tillegg fullmakt frå dei andre odelsmennene. Sidan Anders Austrått var ein framand mann (sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 170), altså ikkje sjølv stamma frå Skjørestad, kunne han ikkje nekta odelsarvingane å få jordegodset sitt igjen. Det enda med at Anders Olsen Skjørestad på vegne av Anders og Ola Omundssøner på Skudenes, fekk løysa dei 9 spanna.
Anders Austrått ville då heller ikkje sitja igjen med den litle eigarparten på 3 1/2 spann han hadde tatt over etter Maren Vatne, og Anders Skjørestad løyste inn det
og. (Sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 151 og 154). Anders Olsen var son til Ola Asbjørnsen. Han eigde nå 12 1/2 spann i garden og kunne oppheva den
leigeavtalen som Anders Austrått hadde fått til. Nå flytta han til Skjørestad og tok over halve gardsbruket faren hadde hatt. Den andre halvdelen hadde stemora
hans, enka etter faren, rett til å bruka så lenge ho levde. (Sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 170).
Det går tydeleg fram av denne odelsløysingssaka at Anders Olsen var av Skjørestad-slekta. Men det var andre som hadde bedre odelsrett enn han, så han må ha høyrt til ei yngre linje av familien, eller vore av kvinneleg avstamming. Nå fekk han likevel løysa inn jordegodset sidan dei med best odelsrett hadde flytta frå distriktet (til Skudenes). Anders døydde nokre få år etter dette og enka hans gifta seg omigjen med Ola Sjursen som tok over gardsbruket. Den litle sonen til Anders arva jordegodset hans, men så lenge han var mindreårig finn me Ola Sjursen som eigar på hans vegne. Allerede i 1661 var eigarparten aukt til 17 spann. Dei 4 1/2 spann som nå var komme i tillegg, må ha vore noko som Ola Asbjørnsen si fyrste kone og hennar eventuelle sysken har sete med. I 1663 hadde Ola Sjursen også fått hånd om dei 10 spanna som dei på Hommersåk og Lauvås hadde eigd i denne parten. Og ti år seinare overtok odelsarvingen Ola Andersen som sjølveigande bonde på heile parten.
Der nord
I 1519 måtte Erik Stål på Skjørestad ut med heile 150 mark i botsskatt. Så mykje hadde han ikkje sjølv, derfor måtte han få andre til å hjelpa seg. I Norske Regnskaber og Jordebøker fra det 16de Aarhundre, band 11, s. 486, er det nemnt fire som lånte pengar til han. Men desverre manglar ei side i originalrekneskapen, så det kan ha vore endå fleire. Når me seinare på 1500-talet høyrer om pantsetjing av denne gardparten (pengemangel?), er det rimeleg å sjå det i samanheng med det store lånet som Erik Stål måtte ta opp. Tidleg på 1500-talet var 150 mark jamngodt med 100 riksdalar. I 1590-åra var det meste av denne gardparten pantsett for 183 riksdalar, fyrst ein del for 90 dalar, så like mykje til for 93 dalar. I 1617 eigde Eivind Kaleim i Sjernarøy 2 spann korn i Skjørestad. Blant dei som lånte pengar til Erik Skjørestad hundre år tidlegare, var det ein kar frå Mosterøy og ein Rennesøy-bu.
I 1665 og 1671/72 var det Knut Olsen Kaleim som eigde denne litle parten. Då han hadde ein son som heitte Eivind, ligg det nær å tenkja seg at Knut var gift med ei
dotter til den eldre Eivind. Igjen på den nordre parten av Skjørestad blir det då 25 spann, "och schiulder gaar den j phd och Jt spå goeds" heiter det i tingboka for 1655.
I 1595 pantsette Ånen Taraldsen Njå i Time, "halffueparten" til Rasmus Larsen Fuglestad i Ogna for 90 riksdalar. Ola Nilsen og Sjur Jonsen stadfesta i 1655 at dei hadde mottatt skjøttingsøre av Ola Fuglestad for 1/2 pund, 1/2 spann korn. Dei må ha vore arvingar etter Ånen Njå, mens Ola Fuglestad var gift med enka til Rasmus Larsen og sat med jordegodset hans. Rasmus Fuglestad hadde i 1598 også fått i pant den andre "halffueparten" for 93 riksdalar. Det var Karl Karlsen og Gunnar Endresen som pantsette dette til han, og dei sat med det på vegne av konene sine, Siri og Steinvor Gunnarsdøtre. (Sjå Tingbøker fra Jæren og Dalane, band VI, s. 37 og 53). I 1655 fortalde Ola Skjørestad for retten det han hadde høyrt av svigermora si om dei tidlegare eigarane av garden. Siri og Steinvor Gunnarsdøtre var rett odelsborne til jordegodset, sa han. Faren deira, Gunnar, må då ha eigd 12 1/2 spann i garden, og jordegodset må ha fylgd enten hans familie eller kona sin. Eg veit ikkje kor Gunnar budde, men midt på 1600-talet finn me etterkomarane på Gådeset i Hetland ("de gode sedtz folch").
Rikmannen Rasmus Fuglestad i Ogna hadde altså med å låna ut store pengesummar, fått det meste av denne parten på Skjørestad i pant (25 spann). Rasmus si enka gifta seg etterpå med Ola Olsen Fuglestad. I odelsjordeboka for 1617 står Ola som eigar av desse 25 spanna i Skjørestad. I 1624 har han bare halvdelen, 1/2 pund, 1/2 spann. Han må i mellomtida ha skifta med kona sine barn i fyrste ekteskap. I tillegg får me vita at øydegarden Fjogstad låg under Skjørestad og fylgde jordegodset.
I 1655 kravde Gådeset-folka å få løysa inn det pantsette jordegodset sitt. Det var Hallvard Sigleivsen (Sigmundsen?) Gådeset som var gift med ei dotter til Gunnar
Endresen og Steinvor Gunnarsdotter, og Sigmund Olsen Gådeset på vegne av kona sin morbror Endre Gunnarsen. Panthavarane, Ola Fuglestad og stebarna hans, ville då bare ta imot pengar for "dend halffue part, som er den ene Søsterlod". Det blei fleire omgangar i retten om denne odelsløysingssaka. Striden stod om Gådeset-folka kunne løysa begge systrene sitt jordegods, eller bare det den eine i si tid hadde pantsett. Dei på Gådeset stamma frå den eine systera. Etterkomarar etter den andre systera høyrer me ikkje noko om. Det går ikkje fram av tingbøkene korleis denne saka enda, men i odelsjordeboka for 1661 er her andre eigarforhold. Då har presten Laurits Berntsen i Haug Skipreide det meste av det Fuglestad-folka hadde hatt i garden, nemlig 21 1/2 spann. Han hadde og eigarpartar i andre gardar, og dette jordegodset har han enten kjøpt eller panta til seg. I 1665 hadde Torkell Håland desse 21 1/2 spanna. Og i 1675 var det Ola Hansen Skjærpe som eigde det. Dei siste 3 1/2 spanna av Fuglestad-familien sitt jordegods i Skjørestad, stod Gunnar Kvalbein med i 1661. Han hadde gifta seg inn i familien og blir ført med dette jordegodset på vegne av stebarna sine. Allerede året etter har denne gardparten skifta eigar. Då var det Ola Sjursen Aniksdal som eigde dei 3 1/2 spanna i
Skjørestad. Han hadde det i 1662 og 1663. I 1665 var det sonen Sjur Olsen Aniksdal som var eigar. Sjur Aniksdal pantsette i 1672 desse 3 1/2 spanna til Laurits Søfrensen Hilman i Stavanger. Han fekk og tak i dei 2 spanna som Kaleims-folka i Sjernarøy hadde eigd i garden, og i 1675 står dermed Laurits Søfrensen med 5 1/2 spann i Skjørestad. Seinare har han også fått hånd om dei siste 21 1/2 spann. Med det eigde han heile denne parten åleine - 27 spann eller 1 pund, 3 spann korn. Det jordegodset blir han ført med i futen si kassabok for 1714, men då var han død. Så det var arvingane hans som eigentleg hadde det då. Etterpå var det sonen, Christen Lauritsen Hilman, som eigde denne halvdelen av Skjørestad-garden. Han er nemnt med det i futen si kassabok for 1723 og vidare utigjennom. Etter at han døydde i 1735, hadde arvingane hans dette jordegodset fram til midt i 1750-åra. Så fekk oppsittaren kjøpa gardsbruket sitt, og han er sjølveigar i kassaboka for 1758.
Oppstykking av garden
Heilt frå dei eldste manntala tidleg på 1500-talet høyrer me om to mann på Skjørestad-garden. Gjennom den langvarige striden om eigarforholda til den eine
parten, får me også greie på eigarane heilt tilbake til slutten av 1500-talet. Av det får me vita at dei to partane har vore like store og altså utgjort halve garden kvar.
Det vil seia 1 pund og 3 spann korn (= 27 spann) på kvar. Midt på 1600-talet var begge partane kløyvde i to, men det var bare forbigåande, som ledd i eit generasjonsskifte (enkepart eller helmingspart). Desse to opphavlege partane haldt seg til 1800-talet, og blir ennå av gamle folk på garden omtalt som Der sør og Der nord. Parten Der sør blei fyrst delt. Det var omlag 1800, då ein bror og ei syster delte den gamle parten likt mellom seg. Systera bygde seg hus i det gamle tunet, rett oppføre det gamle huset på parten. Dei neste femti åra var det tre oppsittarar på Skjørestad, to Der sør med 13 ½ spann korn kvar, og ein Der nord med 27 spann.
Rett etter 1850 kom det så fleire bruksdelingar på garden. Dei to bruka Der sør blei nå begge delte i to igjen, så det nå blei fire gardsbruk ut av denne gamle parten.
Det skjedde sånn at den halvdelen som broren oppføre hadde fått omlag 1800, i 1852/54 blei delt likt igjen mellom to halvbrør. Dei blei begge buande i det gamle
gårdshuset i kvar sin ende av dette. Fyrst omlag 1890 delte brukarane det gamle huset og nytta materialane til å bygga seg nye hus på kvar sine bruk. Den eine (han
på bruksnr 1) bygde rett sør for det gamle tunet. Den andre (han på bruksnr 2) måtte ved utskiftinga som blei halden på garden i 1904, flytta det nye huset sitt ned på Ribba. Den halvdelen av den søre parten som systera oppføre hadde fått omlag 1800, blei også delt rett etter 1850. Her var det to brør som delte, og då sånn at den eldste fekk to tredjepartar og den yngste ein tredjepart. Den eldste blei buande i gårdshuset som var bygt ca 1800, mens den yngste bygde seg hus noko sør for tunet, litt høgare oppe i bakken.
Der nord brukte ein mann heile den gamle parten like til 1854. Då delte også her to svograr denne parten likt mellom seg. Sonen på garden tok over det gamle gårdshuset, mens systera og mannen bygde seg hus litt lenger nord, i Bakken. Ein generasjon seinare blei bruket i Bakken delt endå meir opp. Fyrst blei det litle
stykket Hagen skilt frå tidleg i 1880-åra. Dette var eit lite stykke som låg oppføre dei andre husa, mellom bekken og utmarka. I forrige hundreår er huset flytta vekk frå
dette stykket. Det bruket som var igjen i Bakken blei i 1888 delt likt mellom ein bror og ei syster. Systera fekk også halvdelen av det gamle gårdshuset og brukte materialane til å bygga seg hus på sin part, mens broren sat igjen med halve det gamle huset på dei gamle, vide kjellarmurane. Fyrst i 1914 blei det bygt nytt hus også på denne parten.
Etter bruksdelingane på 1800-talet, blei det altså åtte gardsbruk på Skjørestad, fire der sør og fire der nord. Men det eine bruket der nord var det litle stykket Hagen
som blei fraflytta tidleg på 1900-talet. Det blei dermed sju gardsbruk igjen.
Folket
Dei eldste brukarane
I
Der sør
Halvparten av garden (1 pund og 3 spann korn = 27 spann korn) nå bruksnr 1, 2, 3, 4
Per
Han blir nemnt som den første av to menn på Skjørestad i 1519. Ved botsskatten det året blei han ilikna 4 mark. Han betalte ikkje noko med pengar, men gjorde opp for seg med koppar og noko sølv. Kopparet kom vel frå ein kopparkjel han måtte slå sundt, og sølvet var vel sølvskeier eller anna sølvtøy som var arva. Ved tiendepengeskatten to år seinare, høyrer me ikkje meir til han, då var det bare éin mann her på Skjørestad. Kan henda blei Per klemt så hardt ved skattlegginga i 1519 at han måtte gå frå garden? I 1521 er det ein Per Jensen på Riska som då sannsynlegvis nettopp er kommen til den garden. Det kan vera same mann.
Gjermund
Han budde på Skjørestad i 1563.
Jon, født om lag 1550
Jon brukte den eine parten av Skjørestadgarden truleg frå slutten av 1500-talet til om lag 1615. Han er nemnt i skattelistene frå 1603 til 1613. Mellom 1613 og 1617 gav han frå seg garden. Jon kom nok utanfrå og gifta seg til garden på Skjørestad. Gift med ukjent kvinne. Ho var truleg søster til Omund Myklabost i Høyland (sjå stykket om eigarane framføre). Jon si kone, eller rettare Ola Asbjørnsen si svigermor, blir omtalt i tingboka for 1655. Ho kjente godt til dei som hadde budd på Skjørestad før og slektsamanhengen mellom dei. Det er derfor sannsynleg at ho var herifrå (Tingbøker fra Jæren og Dalane VI s 37).
Barn:
1. dotter, gift med Ola Asbjørnsen, som tok over denne parten.
Ola Asbjørnsen, født 1593, død 1656/57.
Son til Asbjørn Ravndal i Gjesdal (Søren Arneson Gjestal s 194 nr 10). I 1617 eigde Asbjørn Ravndal ein liten part i Ravndalsgarden, 4 ½ spann korn, og i 1624 sat Ola Skjørestad og medeigarane hans med 5 spann i Ravndal. Den smørtienden som Ravndalsmennene skulle betala for året 1623, leverte Ola Skjørestad på kongsgården i Stavanger for dei (Tingbøker fra Ryfylke III s 91 og 223). Ola er første gongen nemnt som brukar av denne parten i 1617, og me finn han siste gong i live i desember 1656. 1 desember 1657 blir det sagt at han var død. Denne parten på Skjørestad hadde Ola fått med kona. Det ser me av tingboka for 1655, der Ola legg ut om eldre tider på Skjørestad. Dette var noko som svigermora hans hadde fortalt han (Tingbøker fra Jæren og Dalane VI s 37). Ola Asbjørnsen var mykje nytta som lagrettemann, heilt frå 1620-åra. I 1655 står det at han hadde eit sølvbelte som var verdt omlag 7 dalar. Gift med 1) ca. 1615 ukjent kvinne, dotter til Jon Skjørestad. 2) 1625/30 Anna, død 1670/73, dotter til Johannes Torsen Hetland. Etter at Ola var død, sat ho igjen med halvdelen av parten hans som ho brukte så lenge ho levde (Tingbøker fra Jæren og Dalane VI s 170). Ho eigde ein liten part i Hetlandsgarden. Dette arva den eldste sonen, Rasmus, etter henne.
Barn, i første ekteskap:
- Anders, bonde på Skjørestad etter faren
- i andre ekteskap:
- Rasmus, født omlag 1630, bonde på Haualand gift med 1) i 1660-åra enka Gunhild Andersdotter Haualand død 1696, 2) 1697 Gunhild Larsdotter Frøyland
- Ola født. 1640, var ennå heime i 1664, ute som soldat i 1669 då nokre slektningar prøvde å få leiga ein part i Li til han, seinare bonde på Jødestad gift med 1) ca. 1670 enka Marit Trulsdotter Jødestad død 1689, 2) Karen Svensdotter.
- Ranveig, ho levde ennå i 1700, men var død føre 1717, gift med Nils, som budde i Stavanger.
Anders OlsenDå Anders Olsen overtok farsgarden i 1657, hadde stemora rett til å bruke halvdelen av denne parten (helmingsdelen sin). Ho levde heilt til 1670/73. I denne tida brukte derfor oppsittarane på denne parten bare halvdelen, 13½ spann korn. Anders Olsen, født ca. 1620, død 1660/61. Son til Ola Asbjørnsen Skjørestad. Anders var truleg dreng på Riska i ungdommen, sidan tingboka for 1657 kaller han Anders Olsen Riska (Tingbøker fra Jæren og Dalane VI s 170). Etter at faren var død, fekk Anders i 1657 bygsla denne parten av Skjørestad. Men stemora hadde rett til å bruka halvdelen så lenge ho levde (Tingbøker fra Jæren og Dalane VI s 170). Anders er nemnt siste gong i 1660/61 og allerede i 1661 var kona hans gift omigjen, så Anders må ha døydd 1660/61. Gift med Jorunn Helgesdotter., død 1666, dotter til Helge Johannesen Hetland. Ho gifta seg etterpå med Ola Sjursen, som tok over parten i garden.
Barn:
1. Ola, født ca. 1656, bonde på Skjørestad.
Ola Sjursen, født 1630/35, truleg død 1695. Son til Sjur Olsen Kylles i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 248 nr 5; Eyvin Dahl Ætt og Heim 1961 s 138). Ola gifta seg ca. 1661 med enka etter Anders Olsen og tok over parten hans. Det var bare halvdelen av det som Ola Asbjørnsen hadde brukt av garden, for ennå levde den gamle enka etter Ola Asbjørnsen. Ola Sjursen budde på Skjørestad til 1671, så bytte han gard med Guttorm Persen og flytta til Bollestad i Gjesdal. Der er han nemnt i 1671 og litt ut i 1670-åra (Søren Arneson Gjestal s 36 nr 6). Ola hadde kjøpt opp jordegods i Skjørestad, og i begynnelsen av 1670-åra var det Ola Bollestad som stod med dette.
Truleg var det han som seinare budde på Nordland i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 302 nr 5) , nemnt der allerede 1673 og der døydde både han, kona og den yngste sonen i april månad 1695. Gift med 1) ca. 1661 enka Jorunn Helgesdotter., død 1666, dotter til Helge Johannesen Hetland. Ho hadde før vore gift med Anders Olsen Skjørestad, truleg 2) ca. 1670 Kari Rasmusdotter, født 1642, død 1695, dotter til Rasmus Lomeland i Gjesdal (Søren Arneson Gjestal s 149 nr 7).
Barn:
1 Sjur, død før 1695, gift
2 Endre, født 1677, død 1695.
Frå ca 1670/73 kunne oppsittarane igjen bruka heile denne parten
Guttorm Persen, født 1635, død 1714. Son til Per Taraldsen Bollestad i Gjesdal (Søren Arneson Gjestal s 36 nr 3). Guttorm budde først på Bollestad som faren. Der finn me Guttorm i 1665. Men der var dei leiglendingar og Guttorm hadde ikkje fått ordna bygsling med jordeigaren (Søren Arneson Gjestal s 36 nr 5). Ca. 1671 bytta han gard med Ola Sjursen og kom til Skjørestad. Guttorm er nemnt på Skjørestad første gong i 1673. Nå var også den gamle enka Anna død, så Guttorm kunne bruka heile denne parten aleine. Men nå var odelsarvingen Ola Andersen vaksen og kort tid etter tok han over farsgarden sin. Ola og Guttorm var gift med to søstre. Guttorm flytta då til Dale der han tok over den parten som svigerfaren hadde hatt. Gift med Anna Torsdotter, dotter til Tore Torsen Dale. Barna var truleg alle fødde på Dale, sjå der.
Ola Andersen, født ca. 1656, død 1725. Son til Anders Olsen Skjørestadød Ola tok over parten 1673/74 og sat med han til 1716. Gift med Berta Torsdotter, død 1733, dotter til Tore Torsen Dale.
Barn:
1 Jorunn, født ca, 1680, gift med 1) 1710 enkemann Ola Larsen, budde på Sandnes (død 1716) (Ola Aurenes Høyland s 309 nr 3 A), 2) 1717 Helmik Gabrielsen, budde på Sandnes (Ola Aurenes Høyland s 309 nr 10)
2 Anders, født 1685, levde i 1701, men var død før 1725 (då var den yngre broren bleven nærmeste odels berettiget)
3 Tore, født 1688, først bonde på Haualand, overtok seinare denne parten.
4 Dorte, født1689, gift 1713 med Ola Eliasen. Han sat først med den eine parten på Jødestad, kom seinare til Haualand, til slutt budde han som husmann i Ramsvik under Hetland prestegard
5 Berta, født 1692, død 1692
6 Kari, født 1693, gift 1715 med Torgjer Eilevsen, som først hadde denne parten på Skjørestad, men seinare budde på Haualand.
Torgjer Eilevsen, født 1677, død 1756. Son til Eilev Eilevsen Indre Lima i Gjestal (Søren Arneson Gjestal s 132 nr 12). Torgjer tok over parten etter svigerfaren i 1716, men i 1721/22 bytte han med svogeren Tore. Seinare budde Torgjer på Haualand. Gift 1715 med Kari Olsdotter, født 1693, død 1756, dotter til Ola Andersen Skjørestad. Bare dei to eldste barna er fødde her på Skjørestad:
1 Berta, født 1716
2. Marta, født 1719. Sjå vidare på Haualand
Tore Olsen, født 1688, død 1734. Son til Ola Andersen Skjørestad. Tore overtok garden på Haualand etter den barnlause Rasmus, bror til farfaren. Tore dreiv garden på Haualand frå han gifta seg 1715. Men i 1722 bytte han med svogeren Torgjer og kom heim til Skjørestad. Her hadde han denne parten til han døydde. Gift 1715 med Ingeborg Ivarsdotter, født 1692, død 1759, dotter til Ivar Torbjørnsen Eltarvåg. Etter at mannen var død blei ho sittande med parten til 1736.
Barn:
1 Rasmus, født 1715, overtok denne parten
2 Ivar, født 1718, død føre 1734
3 Berta, født 1721, gift med 1) enkemann Knut Olsen, som først hadde ein part på Nordre Hogstad, seinare på Dale (død 1767), 2) 1769 Jon Jonsen Dale
4 Anders, født 1724, sjømann, reiste 1750 til Arendal til tollar Abel, seinare seilte han frå Holland, gift 1757 med Karen Nilsdotter.
5 Eli, født 1727, levde i 1744
6 Dorte, født 1730, levde i 1744
7 Anna, født 1733, levde i 1744.
Rasmus Torsen, født 1715, død 1788. Son til Tore Olsen Skjørestad. Rasmus tok over garden då han gifta seg i 1736 og hadde han til 1780. Gift 1736 med Berta Svensdotter., født 1718, død 1788, dotter til Sven Endresen Riska.
Barn:
1. Ingeborg, født 1734, gift 1760 med Ola Larsen Søre Hogstad
2 Tore, født 1736, død liten
3 Tore, født 1740, død 1742
4 Tore, født 1742, død 1749
5 Sven, født 1745, død 1769
6 Rasmus, født 1748, skomakar, budde i Stavanger, tok borgarskap i 1775, gift 1773 med Anna Olsdotter, Nedstrand (Axel Kielland Stavanger Borgerbog s 176; Saml Stav hist IV s 436, 452, 476, 522)
7 Anna, født 1751 (tvilling), død 1769
8 Kristina, født 1751 (tvilling), gift 1790 med Torgjer Jansen Bjelland
9 Tore, født 1752, bonde på Skjørestad
10 Berta, født 1754, død 1759
11 Berta, født 1760, gift 1783 med Ola Ivarsen, fiske-og småhandlar i Stavanger, tok borgarskap i 1801 (Axel Kielland Stavanger Borgerbog s 219; Saml Stav hist IV s 476, 522, 532).
Tore Rasmusen, født 1752, død 1809. Son til Rasmus Torsen Skjørestad. Bonde på Skjørestad frå 1780. I 1797 lot han dottera få overta halvdelen av denne parten, resten brukte Tore fram til 1807 då sonen tok over dette. Gift 1780 med enka Dorte Knutsdotter, født 1754, død 1833, dotter til Knut Olsen, som først budde på Nordre Hogstad, seinare på Dale. Dorte og Tore var søskenbarn. Ho hadde før vore gift med Arnfinn Torsen Maudland (død 1779). Dorte og Tore Skjørestad fekk 110 riksdalar av Jon Knutsen Bjøreim då dei avstod Maudland til han (R.A. Haaland Rog Hist 1931 s 50).
Barn:
1 Berta, født 1781, fekk ein halvdel av parten, gift 1) 1797 med Samuel Ådnesen, 2) 1800 med Ola Gabrielsen Skjørestad
2 Arnfinn, født 1784, død 1784
3 Anna, født 1786, død 1790
4 Rasmus, født 1790, overtok ein halvdel av parten
5 Anna, født 1792, død 1792.
Denne parten blei delt omkring 1800 og gjekk til å begynna med vidare som to gardsbruk bruk 1 og bruk 3, men kvart av dei blei igjen delt i to (sjå neste del)
II
Der nord
Halvparten av garden (1 pund og 3 spann korn = 27 spann korn) nå bruksnr 5, 6, 7, 8
Erik Staal. Staal var eit tilnamn som blei brukt i det nedertyske området i seinmiddelalderen. Det må ha kome til oss med hanseatane, og Erik var truleg etterkommar av ein av dei innvandra hanseatarfamiliane i Bergen. Han var den andre av to menn på garden i 1519, men var aleine her to år seinare. I 1519 blei Erik ilagt ein botsskatt på heile 150 mark. Dette var eit kolossalt beløp som svarte til verdien av ein besetning på 150 kyr. Dersom ein samanliknar med den formuen han blei taksert med to år seinare, ser me at dei 150 marka var langt meir enn det han eigde. Erik klarte vel ⅕ av denne store summen, 33 ½ mark. Han hadde ikkje så mykje pengar, men ganske mykje sølv, det var nok sølvskeier og kanskje ei og anna sølvskål. Ellers måtte han gi frå seg ein kopparkjel. Men det han hadde mest av var eit hollandsk klede som hadde namn etter byen Deventer. Det blei tatt heile 13-14 alen av dette kledet hos Erik. Bøndene må ha brukt det til stasklær og dei bytte det til seg frå hollendarar som kom opp til kysten på Sør- og Vestlandet og segla inn i fjordar og vikar her (Norske historikere i utvalg bind V Nye middelalderstudier, Bosetning og økonomi, s 310). Sidan Erik hadde så mykje av dette kledet, kan han beint fram ha vore ein sentral person, ein kontaktmann eller formidlar i dette bytte-sambandet mellom norske bønder og dei utanlandske sjøfolka.
Denne bondehandelen med utlendingane må ha vore godt organisert og hatt forgreiningar langt ut over vår bygd. Det ser me av at ein del personar frå nabobygdene måtte gå god for restbeløpet av Erik sin straffeskatt. Dei som er nemnde er: Lars på Malmeim (i Høyland), Nils på Sømme (i Sola), Sevat på Askje (i Mosterøy) og Maurits på Voll (i Rennesøy). Dessverre er det ei blank side i rekneskapen rett etterpå, derfor kan me ikkje vita om det var fleire enn desse fire. Desse kan ha vore medhjelparar i den byttehandelen som Erik organiserte, kan henda stod dei i gjeld til han. Den store botsskatten som Erik Staal måtte ut med viser at han ikkje kan ha vore nokon vanleg bonde. Han er og den einaste i bygda den gong som har eit tilnamn, noko som var vanleg namneskikk i dei øvre sosiale laga i samfunnet då. Det kan tenkast at Erik på Skjørestad var i slekt med Orm Eiriksson på Hana, han som blei rekna for å vera ein av ledarane for bøndene ved skattenektinga i 1518.
Då bøndene i 1521 måtte ut med ein ny skatt, denne gongen ein tiendedel av alt dei eigde aff løsth oc fasth gotz, blei Erik ilikna 1 ½ mark og 3 skilling. Gjer me det han eigde om i husdyr, utgjer det 16 kyr og 1 sau. Då låg han med andre ord omlag midt på treet blant folk i Riska. Nå betalte han ikkje meir enn ½ mark og 1 skilling og neste år 2 skilling til. Det er tydeleg at det har gått nedover med Erik.
Tore, født 1540/50, død 1607. Han var den andre oppsittaren på garden i 1563. Då må han ha vore ung og nettopp ha tatt over denne parten, for han levde heilt til 1607. Tore gav frå seg parten ca 1600. Ein av sønene hans hadde fått den eine parten av Riskagarden, men stelte seg slik at han måtte gå frå garden. Då sette han den gamle faren sin til å ta over parten sin, slik at han som skulla ha overtatt, ikkje fekk sleppa til. Den gamle Tore hadde då "i namnet" den eine parten på Riska frå ca 1600. I 1607 nemnest hans suaghed og allerdom, og seinare det året døydde han. Gift.med ukjent kvinne
Barn:
1 Rasmus, født 1560/70, bonde på Riska, seinare dreng på Hogstad, før han overtok ein del av denne parten på Skjørestad.
2 Johannes, født 1570/80, tok over parten på Skjørestad
Johannes, født 1570/80, død 1613/14, truleg son av Tore som hadde denne parten før han. Johannes er nemnt som brukar her frå 1603 til 1613. Truleg døydde han ikkje så lenge etterpå, for det kom nye folk på garden. Og først ei stund seinare tok sonen hans over dette gardsbruket. Gift med ukjent kvinne
Barn:
1 Jørgen, født ca 1605, bonde på Skjørestad
Asser. Asser budde her i to korte periodar. Han er først nemnt her i 1614, og overtok då Johannes døydde. Han hadde heile denne parten aleine då. Det er uvisst kor lenge han var her då, for det er ikkje årlege skattelister denne tida. Så hadde han garden på Lauvås, der er han nemnt i åra 1619-1622, men kan ha kome der nokre år før. Etter det kom han tilbake til Skjørestad
II A
Det var to oppsittarar på denne parten i åra 1617 til 1640
Arnbjørn
Arnbjørn og Rasmus brukte denne parten i lag. Arnbjørn høyrer me om fyrste gong i 1617 og han budde her til 1622.
Jørgen Johannesen, født ca 1605, son til Johannes Skjørestad. Jørgen var brukar på denne parten av Skjørestad frå 1623. Det første året var det han og Asser som hadde denne parten, seinare var det han og Ola. Frå 1640 hadde Jørgen heile den nordre parten aleine.
II B
Den andre delen av parten Der nord
Rasmus Torsen, født 1560/70, son av Tore på Skjørestad. Rasmus var først bonde på Riska, seinare var han dreng på Hogstad, nemnt der 1617. Så overtok han den eine delen av denne parten på Skjørestad. Her er han nemnt 1618 og då var han truleg nettopp kommen til gards. På denne parten blei han til 1620/23. Rasmus hadde brukt gard sidan ca 1590 og må etter kvart ha kome litt opp i åra.
Asser. Asser budde på Skjørestad allerede i 1614, så på Lauvås i åra 1619 til 1622. Han kom tilbake til Skjørestad, der han og Jørgen løyste av Arnbjørn og Rasmus på den nordre parten. Men denne gongen er Asser bare nemnt her det eine året, 1623.
Ola Sevrinsen, født ca 1610, død truleg 1650, son til Sevrin Hetland. Ola kjem inn på garden i staden for Asser. Han blir nemnt her frå 1628/29 til 1639. Ved korntienden i 1634 måtte han ikkje ut med meir enn halvdelen av det som Jørgen måtte yta. Det kan tyda på at han bare hadde halvparten så stort åkerareal som Jørgen. I dei årlege listene over den skatten som bøndene betalte, står også Ola i ein lågare klasse enn Jørgen, Ola var nemleg slett udarmet. Kanskje budde han i Stavanger etterpå. Han hadde ikkje barn.
Frå 1640 var det igjen bare éin oppsittar på den nordre parten. Men vel 20 år seinare var det igjen to oppsittarar, men det var ein generasjonsveksel mellom far og son.
Jørgen Johannesen, født ca 1605, son til Johannes Skjørestad. Jørgen var brukar på denne parten av Skjørestad frå 1623. Den første tida hadde han bare halvdelen (II A). Frå 1640 hadde Jørgen heile denne nordre parten aleine, men tidleg i 1660-åra overlot han det meste av parten til sonen Ådne. Jørgen sat igjen med ein mindre del. Han brukte garden ennå i 1673.
Barn:
Ådne, født 1637, bonde på Skjørestad.
Ådne Jørgensen, født 1637, død 1699. Son til Jørgen Johannesen Skjørestad. Ca 1664 overtok han det meste av den parten som faren hadde hatt i garden, seinare sat Ådne med heile parten aleine. Han brukte garden til ut i 1690-åra. Etterpå budde han som husmann i Ramsvik under Hetland prestegard.
Gift med 1) Dorte Rasmusdotter, død 1687, dotter til Rasmus Torkellsen Lauvås, 2) 1688 Maren Olsdotter., nemnt 1698, dotter til Ola Sjursen Søre Hogstadød
Barn, i første ekteskap:
1 Rasmus, født 1665, han var i 1690 dreng på Li, seinare var han til sjøs, fekk seg så gard på Nordre Hogstad, gift 1695 med Inger Larsdotter
2 Ådne, født 1667, overtok denne parten
3 Marit, nemnt i 1687. Kan henda var ho den Marit Skjørestad som var fadder på eit barn til Torstein Hansen Skjørestad i 1698.
i andre ekteskap:
4 Ola, født 1689, død 1689
5 Jørgen, født 1690, død 1691
6 Jens, født 1692.
Ådne Ådnesen, født 1667, død 1723. Son til Ådne Jørgensen Skjørestad. Ådne hadde denne parten frå ein gong i 1690-åra til 1698. Ved barnedåpen januar 1698 var det mykje byfolk blant fadrane. I 1716 fekk Ådne bygsla eit bruk på Lunde i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 266 nr 20).
Gift med 1) Malena Samuelsdotter. ved barnedåp 1/1 1698: trolovede folch hvis trolofvelse er skeed i Randebers Sogn fra Harestad
Barn:
1 Malena, født 1698.
Ådne blei etterpå gift ein gong til (sjå Ola Aurenes Høyland s 266 nr 20).
Torstein Hansen, født 1665. Son til Hans Torsteinsen Helland i Strand (Jan Alsvik Strand 2 s 720). Dei kom til Skjørestad i 1698 og hadde parten her til 1710. Seinare budde dei på Kåda i Mosterøy (Birger Lindanger og Jørg Eirik Waula Rennesøy 3 s 1365 bruk 1 nr 8). Gift med Marit Olsdotter, født1670, dotter til Ola Asbjørnsen Askje i Mosterøy (Birger Lindanger og Jørg Eirik Waula Rennesøy 3 s 1186 bruk 3 nr 3).
Barn:
1 Astrid, født 1698
2 Hans, født 1701, død 1702
3 Asbjørn, født 1703
4 Lisbet, født 1706, død 1710
5 Hans, født 1709
6 Ola, født 1714
Parten blei delt
Halvdelen av parten blei overlatt til ein annan oppsittar i 1715. Men i slutten av 1720-åra blei parten samla igjen.
24. Abraham Andersen, født 1680, død 1764. Son til Anders Abrahamsen Haga i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 165 nr 23). Abraham var bonde på Skjørestad frå 1710 og heilt til 1750. Først brukte han heile denne parten aleine, men i 1715 gav han frå seg halvdelen. Frå slutten av 1720-åra var det igjen Abraham som brukte all jorda. Som gammal flytta han til Litla Hetland i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 190 nr 21). Gift med 1) 1710 Anna Hansdotter, død 1722, dotter til Hans Gunnarsern som budde på Sandnes (Ola Aurenes Høyland s 308 nr 1), 2) 1722 Ingeborg Olsdotter, født ca 1685, død 1723, dotter til Ola Rasmusen Meling i Forsand (Sigleif Engen Forsand I.1 s 111-112 nr 8), 3) 1724 Malena Tørresdotter, dei blei trulova i Høle. I 1765/66 budde Abraham Schiørestads Enke i Stavanger der ho hadde Een liiden Tømred Stue i Kleivegt. (Saml Stav hist IV s 421).
Barn, i første ekteskap:
1. Anders, født 1710, død 1717
2. Marit, født 1712, gift 1752 med Erik Sigmundsen Lunde
3. Berit, født 1714 død Anders, født 1718, han var gift i 1744
4. i tredje ekteskap:
5. Anna, født 1725, død 1732
6. Karen, født 1728, gift med 1) 1764 Ola Ellingsen Øvre Tasta i Hetland (død 1767), 2) trulova 1770 med Rasmus Størkersen Kjosavik i Høyland, men ho døydde før vielsen
7. Ola, født 1730, budde på Varaberg på Mosterøy (Birger Lindanger og Jørg Eirik Waula Rennesøy 2 s 998 bruk 9 nr 6), gift med 1) 1752 enka Malena Olsdotter Varaberg (død 1766), 2) 1772 Malena Larsdotter Askje
8. Anna, født 1732, død 1733
9. Malena, født 1734, gift med 1758 Ola Torkellsen Stora Hetland i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 190 nr 27)
10. Abraham, født 1736, bonde på Litla Hetland i Høyland, gift 1761 med Marit Jensdotter (Ola Aurenes Høyland s 190 nr 28).
II B
Halvdelen av parten var skilt ifrå i tida 1715 til slutten av 1720-åra
25. Lars Olsen.
Det er ukjent kven dei var. Men ved barnedåpen i 1715 var Ivar på Bakken ein av fadrane, det kunne tyda på ein bymann. Lars fekk bygsla halvdelen av denne parten på Skjørestad som Abraham Anderson avstod. Dei budde her i 1715, men reiste igjen allerede etter 1-2 år. Det er uvisst kor dei blei av. Gift med Marit Eilevsdotter.
Barn:
1 Inger, født 1715.
26. Tormod Torkellsen, født 1689, død 1733/37, son til Torkell Eilevsen Sinnes i Sirdalen (Per Seland Sirdal 1, s 244 nr 1). Tormod og kona hadde først ein part på Øvstabø (Gudtorm Mikkelson Gjesdal indre del 1 s 339 nr 6). Dei kom til Skjørestad der dei er nemnde første gong i 1717. Her var dei til slutten av 1720-åra. Så fekk Tormod i 1731 bygsla ein part i Giljabrekkå i Dirdal. Her budde han til han døydde (Jørg Eirik Waula Gjesdal indre del 3 s 320 nr 3). I 1733 var Tormo Torchilsen Breche i Hylle Sogn og Ryfølche fogderie ein av kjentmennene som vitna i ein grensetvist mellom Sinnes og Tjørhom (Tingbok Jæren og Dalane nr BA75 fol 291b-294a). G.m. Gunvor Didriksdotter, født ca 1685, dotter til Didrik Tolleivsen Tveiten i Sirdalen (Per Seland Sirdal 1 s 432-433 nr 1).
Barn:
1. Adlaug, født 1712
2. barn, født 1715, død 1715 (namnet er ikkje ført då barnet blei gravlagd og dåpen er ikkje ført i kyrkjeboka)
3. Berit, født 1717, død 1717
4. Tyri/Todni, født 1718, gift 1744 med Rasmus Svensen Eikeland i Forsand (Sigleif Engen Forsand III s 327 og 333-334)[1]
5. Tormod, født 1722
6. Didrik, født 1725, død 1749, han var dreng på Skjørestad i 1748, året etter døydde han på Mele i Forsand (Sigleif Engen Forsand III s 235).
Heile parten (Der nord) samla igjen. (jf nr 24 oppføre)
27. Ola Torsteinsen, født 1714, død 1755. Son til Torstein Olsen Lindeland i Sirdalen (Per Seland Sirdal 1 s 749 nr 4). Som nygift budde dei hos faren hans på Bjunes i Sirdalen (Per Seland Sirdal 2 s 462 nr 8), så hadde dei eit gardsbruk i Osen i Sirdal (Per Seland Sirdal 2 s 149-150 nr 10). I 1751 overtok han denne parten av Skjørestadgarden etter den gamle Abraham Andersen. Dei hadde denne parten til Ola døydde. Ved skiftet etter Ola blir det nemnt Müllers huspostil, ein gammal katekismus som gjekk på sang og ei lita bok med utdrag av Bibelen. Han hadde også seks syljer av sølv, eit sølvkjede, to sølvringar og eit par halsknappar av sølv. Ola eigde jordegods i Osen i Sirdalen og han hadde over 9 dalar i uteståande gjeld. Gift med 1) 1736 Siri Tolleivsdotter, dotter til Tolleiv Mauritsen Hompland (Per Seland Sirdal 2 s 498-499 nr 9), 2) 1750 Berta Taraldsdotter, født 1723, død 1803, ho var frå Bjørgum i Hylestad i Setesdalen. I 1756 blei ho gift om igjen med Ola Rasmusen Fjogstad i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 131 nr 10).
Barn, i første ekteskap:
1. Torstein, født 1737, nemnt ved skiftet etter faren i 1755
2. Marit, født 1740, levde i 1755
3. Åse, født 1747, nemnt i 1755
i andre ekteskap:
4. Siri, født 1751, gift 1770 med Ola Hallvardsen, budde på Røyneberg i 1779, i 1784 var han husmann under Austvoll i Høyland (Ola Aurenes Høyland s 99 nr 20)
5. Tarald, født 1752, død 1752.
28. Ivar Ivarsen (I), født 1722, død 1795. Son til Ivar Bjørnsen Fløysvik i Høle, som igjen var son til Bjørn Eilevsen Lyse (Sigleif Engen Forsand I.2 s 633 nr 2). Ivar overtok denne parten etter at Ola Torsteinsen var død og enka hans flytta vekk. På Skjørestad er Ivar nemnt første gong i 1758, og han hadde parten til 1780. I motsetning til dei som hadde budd på denne parten før, eigde Ivar garden sjølv. Gift 1754 med Marta Torsteinsdotter, født 1730, død 1821, dotter til jenta Ingeborg Torsdotter og ungkaren Torstein Nilsen Kjosavik (Ola Aurenes Høyland s 235 nr 14.e).
Barn:
1. Marta, født 1757, gift 1783 med Gunnar Gunnarsen Nordre Hogstad (Hogstad-30 og 87)
2. Ivar, født 1759, overtok parten (nr 29)
3. Ingeborg, født 1762, gift med 1) 1796 enkemann Hans Gunnarsen frå Sørbø i Høyland, han budde i Stavanger (død 1796) (Ola Aurenes Høyland s 413 nr 20.b), 2) 1798 Asbjørn Rasmusen Haukali, tømmermann, budde i Stavanger (Saml Stav hist IV s 481, 531, 532; Sigleif Engen Forsand II s 492-493 nr 8)
4. Anna, født 1770, gift med 1795 Per Larsen Riska (Riska-36).
29. Ivar Ivarsen (II), født 1759, død 1844. Son til Ivar Ivarsen (I) Skjørestad (nr 28). Ivar overtok parten etter foreldra sine i 1780 og sat med han til den eine sonen overtok i 1808. Gift 1781 med Anna Endresdotter, født 1752, død 1822, dotter til Endre Svensen Riska (Riska-27).
Barn:
1. Lars, født 1782, død 1782
2. Berta, født 1783, gift med 1) 1802 Hans Johannesen Haualand (Haualand-28) (død 1836), 2) 1840 enkemann Kornelius Olsen Jødestad (Jødestad-31)
3. Ivar, født 1786, bonde på denne parten (nr 30)
4. Endre, født 1790, død 1790
5. Endre, født 1791, bonde på den andre parten av Skjørestad (nr 32), gift 1816 med enka Siri Ivarsdotter Skjørestad
6. Marta, født 1795, død 1799.
30. Ivar Ivarsen (III), født 1786, død 1865. Son til Ivar Ivarsen (II) Skjørestad (nr 29). Ivar var bonde på denne parten frå 1808. I 1854 delte han parten likt mellom sonen og svigersonen (sjå vidare neste del). Gift 1810 med Laurense Svensdotter., født 1784, død 1864, dotter til Sven Endresen Riska (Riska -28). Laurense og Ivar var søskenbarn.
Barn:
1. Sven, født 1811, død 1825
2. Anna Maria, født 1813, gift 1834 med enkemann Jens Henriksen Haualand (Haualand-45)
3. Berta, født 1817, gift 1836 med enkemannen etter søstera, Jens Henriksen, som først hadde eit stykke på Haualand (Haualand-45) og seinare fekk halvdelen av denne parten av Skjørestadgarden (nr 62)
5. Ivar, født 1820, bonde på halvdelen av denne parten (nr 50)
6. Laurense, født 1824, død 1824.
Med jenta Siri Rodleivsdtr. Bjelland (Bjelland -9 b) hadde Ivar ein son:
7. Ivar, født 1818, sjøfarande, budde i Rosenkildehagen, Stavanger, gift 1844 med Helene Gurine Pedersdotter Blix. "For mange år sidan stod det eit bryllup på Skjørestad. Brudgommen, ein skipper, var frå Skjørestad og brura frå Lofoten. Bryllupet gjekk føre seg på vanleg vis, det var likevel den hake ved brura at ho ikkje kunne gå i utmark. Det blei derfor eit heilt drass å få henne ned til Hommersåk, då dei måtte gå over heia nedover. Det blei kviling i eit bankande, og på Laksarheiane tok dei så lang kvil at det blei spurt i bygda og er blitt huska like ned til denne tid" (Frå Fridtjof Skjørestad sine samlingar).
Denne parten blei delt 1854 og gjekk til å begynna med vidare som to gardsbruk bruk 5 og bruk 6
(sjå neste del)
[1] Sigleif Engen har feil dato/år for dåpen for Todni, og feil dato for vielsen hennar.