Skoleskipet «H. Angel Olsen»
Skoleskipet «H. Angel Olsen» var et skoleskip som hadde tilhørt Statens Havnevesen under navnet D/S «Andenæs» fra hun ble overlevert fra Akers mek. Verksted i Kristiania i 1896. 24. oktober 1958 ble hun overlevert Sør-Troms yrkesskole i Harstadbotn, men allerede i 1967 var det slutt. Skipsreder Hans Angel Olsen er verd sin egen historie, og derfor er den da også representert her i tillegg til at Ola Bruun skrev «Harstadmann som ble krigshelt» i Årbok for Harstad.
En liten damper
D/S «Andenæs» ble bygd ved Akers mek. Verksted i Oslo, og overlevert Statens Havnevesen i 1896. Skroget hadde en total-lengde på 85,5 fot, den var 16,5 fot bred og stakk ikke mer enn 8.5 fot dypt. Hun var utstyrt med en kjele med to fyrganger som skaffet steam til dampmaskinen. Båten fungerte som kommunikasjonsfartøy for havnemyndighetene i Nord-Norge som besørget utbyggingen av fiskerihavner med moloer, kaier og annet. Da skipet hadde gjort sitt, og blitt «moden for andre oppgaver», gjorde Angel Olsen henvendelse til Statens Havnevesen i Kabelvåg i Vågan kommune og fikk kjøpt det til «spottpris» fordi han ville bidra til bedre opplæring av sjøfolk i nordre Nordland og Sør-Troms, gjennom å få det benyttet ved den da relativt nye yrkesskolen i Harstad.
Forløpet
Hans Angel Olsen ville så gjerne ha nordnorske mannskaper på sine skip. Nå så han en mulighet til å øke utdanningskapasiteten for sjøens yrker ved Sør-Troms yrkesskole som siden 1950 hadde ført en midlertidig tilværelse i Sigv. Bachs verkstedlokaler på samme tomta som Carl Andreas Hansen starta Harstad Skibsverft i Harstadhamn i 1906. I 1953 kom så de ny-flotte yrkesskolebyggene på plass i Harstadbotn. Mange år seinere ble det som på folkemunne gikk under betegnelsen Harstad Yrkesskole omdøpt til Harstadbotn videregående skole. Våren 1958 hadde Angel Olsen lagt merke til at skipet var lagt ut for salg. Yrkesskolerektor Johan Kvikstad ble kontaktet for rådslagning som endte med at de to ble enige om at denne båten, om prisen var rett, ville egne seg bra til å forbedre utdanningen på skolens maritime linjer.
Billig og bra
Kjøpet ble kontraktfestet 23. juli 1958, hvor det blant annet heter «Kjøpesummen er fastsatt under forutsetning av at kjøperen forplikter seg til å overdra skipet uten vederlag til Harstad kommune v/Sør-Troms Yrkesskole, Harstad for benyttelse til skole og instruksjonsfartøy.» Dette gjorde at skipet ble solgt for kr 10.000. I oktober ble det opprettet gavekontrakt mellom Harstad kommune og skipsreder H. Angel Olsen som i sin tur ble vedtatt av formannskapet 21. oktober samme år, og i denne sammenheng vedtok også formannskapet, etter at ordfører Bothner hadde anmodet Angel Olsen om det, at skoleskipets navn skulle være «H. Angel Olsen».
Opprusting
Etter at skipet ankom Harstad ble hun dokksatt på Kaarbøs mek. Verksted (KMV). I maskinrommet ble fyrkjelen ettersett, og en del reparasjoner utført. Dette ble kostnadsberegnet til ca. 6.500 kroner, men uten at verftet ba om oppgjør for de utførte tjenester. Utenbords fikk hun påført både bunnsmurning og maling. Elever fra Sør-Troms yrkesskole fikk skrapet rein dekkshusene for at også disse kunne få sin del av malingen verd 4.000 kroner som var gitt i gave av Schjelderups Harstad Farvehandel og firma Harald Uhre A/S. Oppdraget med å male dekkshusene ble utført av student Tor Dahle, som seinere ble rektor på gymnaset og en kompis av ham. Overtagelsesomkostningene, bunkers, assuranse og malerkostnadene av dekkshusene ble betalt av Angel Olsen. Dette sammen med bysse-, køye- og messeutstyr mm, beløp seg til om lag 20.000 kroner. Henry Jacobsen fra Værøy, en av elevene ved yrkesskolen som hadde seilt ute i flere år, viste med en gavesjekk på 500 kroner at han satte ekstra stor pris på tiltaket. Dermed kunne rådmann Hellebust åpne konto i det som den gang het Bergen privatbank for skipet med 10.500 kroner – idet gaven fra reder Angel Olsen også omfattet et engangsbeløp på 10.000 kroner.
Overlevering
Harstad Tidende så å si rant over av store ord den 25. oktober 1958. Det hadde vært overlevering til brukerne inne i Harstadbotn dagen før. Både på yrkesskolen og på rådhuset i Harstad gikk flaggene til topps. Hedersgjest og velgjører Hans Angel Olsen skinte om kapp med godværet, i lyset fra ordfører Leif Bothners og alle andres skrytende god-ord. Nå fikk man redskapet man trengte for å gi elever god innsikt i sitt framtidige yrkesvalg, var omkvedet.
Styre
Det ble etablert eget styre for skipet, som til slutt besto av Hans Angel Olsen (formann), rådmann Magnar Hellebust (nestformann), rektor Johan Kvikstad, disponent William Wulff-Uhre og ingeniør Erik Darre Kaarbø. Som forretningsfører ble antatt kontorsjef Knut Skoglund ved rederiet H. Angel Olsen.
Undervisningsopplegg
Framover våren 1959 korresponderte skolen med Handels- og skipsfartsdepartementets sjøfartsavdeling omkring planene for skolens maskinistaspirantkurs der 244 timer av i alt 611 var viet «maskinlære» med fysikk, skipsdampkjeler og skipsmaskiner. Her ble det framhevet at tidligere D/S «Andenes» på 68 br. og 25 netto reg. tonn, som hadde en dampmaskin på 178 hk med oljefyrt kjele og Lister lysaggregat, 1,75 kw., ville forbedre kurset betraktelig i forhold til det som hadde gått i Sig. Bachs lokaler fra 1950. Som lærere benyttet man Peter Moe, Odin Skognes, Ivar Amundsen og Per Erlid. Som hjelpemaskinist når skipet var «ute på øvelse» kom Nils Jensen til hjelp. Han hadde reist som maskinist og maskinsjef og var nå i arbeid på KMV.
Planer for utrustning
Sammen med skipet som Angel Olsen ga fulgte det også en del maskintekniske instrumenter med til yrkesskolen, men for å få best mulig nytte av gavene ville skipets styre og skolen at den skulle fungere både innen maskinistopplæringa og navigasjonsinstruksjon. Før dette kunne iverksettes måtte den ominnredes og diverse nødvendig utstyr anskaffes. Styret ønsket å gjøre skipet inntektsbringende gjennom utleie til selskapelige turistreiser etc. når den ellers ikke ble benyttet i undervisningen, for slik å skaffe midler til de behov som måtte melde seg.
I en søknad til «Styret for utdanningsmidlene» i Skibsfartens Arbeidsgiverforening søkte styret om 45.290 kroner som skulle brukes til en styremaskin, utbygging av båtdekket, en livbåt, en travaljebåt, to sett patentdaviter, redningsvester, livbøyer og radiotelefoni. Søknaden forklarte planene for kystskipperkurs, som for øvrig Fiskeridepartementet allerede hadde gitt tilsagn om støtte til, radiotelefonikurs, pass og stell av båtlysanlegg, bruk av ekkolodd, fiskelupe, radar, asdic og regnskapsførsel. Denne søknaden ser ikke ut til å ha gitt resultat. Det ble heller ikke noe av den annonserte ombyggingen av skipet som Angel Olsen tilbød seg i ei melding av 12. juni 1959. I dette inngikk blant annet at dampmaskina ble byttet til fordel for en 200 hk. motor. Man planla da å sette dampmaskina på land til bruk i undervisninga ved skolen.
Drift
Det er som kjent dyrt å drive utdanning. Sør-Troms Yrkesskole fikk ikke statlig støtte til driften av skoleskipet, så derfor ble det søkt om 9.000 kroner i driftsstøtte fra Skibsfartens Arbeidsgiverforening. Den andre halvparten ville bli bekostet av skolens eiere. Den søknaden ble innvilget, men bare for ett skoleår. Sommeren 1959 ble båten ettersett ved KMV. Den ble sandblåst, fikk ny bunnsmøring og (igjen) malt over det hele. Dessuten fikk den nytt båtdekk. Nå ville man ha fartssertifikat for skoleskipet, slik at elevene ved maskinistkurset kunne komme seg en tur til Tromsø – planlagt til 22. juni. Da kan man kanskje si at søknaden til Sjøfartskontoret kunne vært sendt noe tidligere enn den 16. juni(?).
Nye koster
I 1961 fikk skolen ny rektor. Han viste seg å ville ha en grundig utredning omkring skolens ansvars og eierforhold til båten. I 1962 ble det holdt et avklaringsmøte mellom skolens nye rektor, rådmann Hellebust og H. Angel Olsens kontor som våren 1963 ble fulgt opp av kontorsjef Skoglund ved rederikontoret. Her ble det fokusert på Angel Olsens store engasjement for skipet og skolen ved en påpekning om at å få skiftet til dieselmotor som framdriftsmiddel for skoleskipet kunne påregne rederens fulle støtte.
Likevel; rektor Arntzen tok saken inn for styret som sak 35 i 1963, og her skinner hans misbilligelse av hele prosjektet igjennom. Især det at skipet var Harstad kommunes eiendom, virker å ha vært et sårt punkt. Og i brev av 9. november 1966 sier to av lærerne som hadde vært involvert i skipet i opplæringsøyemed at det kun har «en viss reklamemessig virkning (…) uten at det har noen nytte for opplæringen». Det eneste man kunne se nytte i var om «maskineriet ble plassert i land i et maskinlaboratorium som hører inne under 2. års opplæringen.»
Salg
Rektor Jon Hovrud ble den som tok den endelige beslutning om å avhende skipet. Det ble gjort framstøt overfor Kaarbøs mek. Verksted, som viste det seg, ikke hadde bruk for et skip av denne type. Da gjensto skipsopphuggeriene. Og til slutt, i 1967 endte det med at skraphandler Halvor Hågensen i Namsos fikk tilslaget – for 5.000 kroner.
Kilder
- Statsarkivet i Tromsø: Arkivstykke nr. Db 38, mappe 1 – etter Harstad Yrkesskole.
- Harstad Tidende: 15/10 -58, 21/10 -58, 25/10 -58 og 27/8 -67.
- Internett: DigitaltMuseum
- Samtaler med Håkon Brun, Kabelvåg – om Statens Havnevesens virke.