Snippen boligfelt (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Snippen boligfelt)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Snippen boligfelt med barnehagen i forkant og en av lavblokkene og punkthuset bak.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1952-1953).

Snippen boligfelt ligger i Bydel Vestre Aker, mellom Vestre Holmen og Hovseter, og har navn etter husmannsplassen Snippen under Øvre Smestad som lå omtrent der hvor Snippen barnehage ligger i dag.

Boligfeltet har adresser Flyveien1-15, Luftfartsveien 2-18, Landingsveien 1-9 og Stasjonsveien 64-66

Området ble bebygget av Luftforsvarets Boligbyggelag, noe som har nedfelt seg i veinavnene i området som er relatert til luftfart. Området ble bebygget i årene 1949 til 1952, med lavblokker og et nietasjes punkthus (Flyveien 13). Arkitekt for prosjektet var Erling Viksjø, som ble for dette tildelt Sundts premie for 1950-1952.

Foruten barnehagen, som ble driftet av Husmødrenes barnehager fram til 2002, nå et foreldre eid andelslag, fikk området også et fellesvaskeri og en nærbutikk.

Historie

Etter krigen vendte mange offiserer tilbake fra utlandet. Luftforsvarets Offisersforening henvendte seg til Oslo kommune og spurte «om hvor vi skulle bo, med svar om at vi fikk stille oss bakerst i køen.» Det ble imidlertid ikke slik: Byggelaget fikk kjøpt tomt av Oslo kommune «for en billig penge».

Styret kontaktet advokat Ole Borge, som inngikk kontrakter med entreprenører og arkitekt. Byggematerialer var mangelvare, men styret fikk kjøpt rimelig brukt norsk murstein. Anlegget består av 18 boligblokker, en forretningsblokk, fellesvaskeri, barnehage og hybelhus for hushjelper. Arkitekten Erling Viksjø la vekt på moderne funksjonalisme, mange og enkle boliger. Boligblokkene er på tre etasjer og et punkthus på ni etasjer, i alt 162 leiligheter, 60 fireroms, 84 treroms og 18 toroms leiligheter. Fireromsleilighetene har rommelige balkonger mot syd, luftebalkonger mot nord og «franske vinduer» i hovedsoverommet eller spisestuen.

Innflyttingen begynte i 1949. Standarden var noe høyere enn i vanlige bygg på den tiden, med rustfrie beslag på kjøkkenet, adskilt bad og WC, peis osv. Likevel ble bygningene billige, og leieboerne fikk tilbakebetalt en del av innskuddet.

En av beboerne skrev: «Det er vel knapt noe byggelag i Oslo-området som har så store friområder som vårt. Her var det glade barnerøster både sommer og vinter – hopp- og skirenn, lange sklier om vinteren – ballspill av forskjellig slag på tørrføre. Og så «Blokk 9» skogen da! (før Steinerskolen og boliger ble bygget). Den var det rene eldorado for «Indianer og hvit» krig, hyttebygging, «landturer» med pledd og saft og plukking av markblomster rundt Hovseter. Skiturene gikk herfra og opp i åsen eller til Sørkedalen og hjem til døren. Det ble friluftsfolk av sånt, og neste generasjon har gitt oss tilbakemelding om dette.»

I 1960-årene ble det bygd blokker i Pilotveien og en trygdebolig på arealet. Den ble foreslått med 12 etasjer, men bystyret skar ned til ni. I 1962 ble Steinerskolen bygd på en del av friarealet.

Kilder og litteratur

  • Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.


Koordinater: 59.94823° N 10.65826° Ø