Sophus Wilhelm Brochmann

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sophus Wilhelm Borchmann)
Hopp til: navigasjon, søk
Sophus W. Brochmann i Harstad i 1930-åra.
Foto: Bernhard Slagstad.
Dr. Brochmann - stadslege i Harstad
Foto: Harstad Mandskors arkiv. Ukjent fotograf.
Den såkalte Brochmann-gården i Harstad, Hålogalands gate 20, som Brochmann kjøpte i 1930.
Foto: Ukjent fotograf.

Sophus Wilhelm Brochmann (født 29. september 1892 i tidligere Rødenes kommune i Østfold, død 9. oktober 1956 i Oslo), gift først med Gudrun Karoline Frog (f. 1897), skilt i 1939, to barn i første ekteskap, gift på nytt med Else Sinding-Larsen (f. 28. juni 1906 i Oslo). Hun hadde en sønn (født 1933), som Brochmann adopterte.

Brochmann er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

S. W. Brochmann (som han skrev seg i offisielle sammenhenger) var sønn av sokneprest Jørgen Brochmann, og kona Ragna, og hadde som prestesønn bodd på flere steder i landet. Også hans farfar var prest.

Sophus Brochmann ble en av Ansgar Guldbergs gode tenorer som også utmerket seg på Guldbergs Akademiske Kor sin famøse Europaturné i 1920.

S. W. Brochmann var stadslege i Harstad fra slutten av 1920-tallet til 24. september 1941, og gjorde seg dessuten bemerket som dirigent for Harstad Mandskor i periodene 1930-1931 og 1933-1940. Han bodde i en standsmessig villa og hadde fin bil – en fem seters Chrysler med registreringsnummer X-22.

I 1930 kjøpte han Hålogalands gate 20 i Harstad – en praktvilla som ble oppført i 1902 av ingeniør Nicolai Saxegaard. Da Saxegaard flyttet fra byen i 1920, solgte han huset til Vågsfjord Kraftselskap, som solgte det videre til Brochmann. Huset gikk etter det under navnet Brochmann-gården. Det ble revet på 1970-tallet for å gi større skoleplass til «Byskolen».

Brochmann ble en aktiv deltaker i lokalpolitikken og ble innvalgt i bystyret for Venstre i 1934 og gjenvalgt i 1937. Som en følge av denne posisjonen fikk han også andre offentlige verv; blant annet var han formann i kinostyret.

Korsangeren

8. mai 1916 sto Sophus Brochmann, sammen med Ansgar Guldberg, Hans Peter Blix (sønn av Elias Blix) og Paul Gjesdal som initiativtagere til det som skulle bli Guldbergs Akademiske Kor (G.A.K.) og som da også ble en høyverdig konkurrent til Den Norske Studentersangforening som hadde vært Guldbergs mark inntil konfliktnivået ble slik at det resulterte i brudd.

De erfaringer førstetenor Brochmann fikk som sanger under Ansgar Guldbergs dyktige ledelse, ble det for alvor bruk for da koret dro ut på sin første store turne i 1920. - Våren 1920 kunne korets medlemmer skrive seg på en utlagte liste dersom de var interesserte i å være med på «G.A.K.s færd til Antwerpen - Paris - London forsommeren 1920». 20. mai var satt som avreisedato, og klokken 22.30 dampet toget ut fra Østbanestasjonen med 54 menn, hvorav 46 sangere og en dirigent pluss «en del damer». Turen gikk til Bergen og videre med D/S «Zeta» til Antwerpen. Her ble det konsert 25. mai i Det Zoologiske Selskaps festsal, før de dro videre via Brüssel til Paris hvor det ble konsert i Salle Gaveau den 27. mai. Neste dag dro de til Versailles hvor det ble middag med Det norske selskap før konserten i Sorbonne 31. mai. 1. juni ankom de London og holdt konsert i Central Hall, Westminister 2. juni. 5. juni gikk de om bord i D/S «Jupiter» og ankom Bergen 7. juni.

Legen S.W. Brochmann kom til Harstad og vant så, kan man si. Da Harstad Mandskors dirigent Alfred Evensen reiste til Bergen for å overta taktstokken til 4. Divisjons Musikkorps i 1930, ble den allerede vel etablerte G.A.K.-tenor Sophus Brochmann forespurt - og overtok det som for ham skulle bli «vervet» som dirigent for mannskoret.

Forskningsarbeid

Brochmann skrev i 1936 artikkelserien «Bidrag til epidemienes historie i Norge i eldre tider» i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Serien ble senere trykt som særtrykk. Brochmann gjorde et grundig kildearbeid. Artikkelserien er derfor svært gode for dem som ønsker oversikt over hvordan epidemiene herjet i Norge før år 1700 til etter 1813. Rett nok har Brochmann lagt mest vekt på forholdene i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet, men han har også med en del om Østlandet, Sverige og Danmark.

I tjeneste for NS-regimet

I 1940 fikk Brochmann tilbud fra de nye NS-styresmaktene om stilling som kontorsjef i Innenriksdepartementets helseavdeling, som tuberkuloseinspektør fra 1. juli 1941 samt direktør og overlege ved det store Glittre sanatorium i Hakadal utenfor Oslo. Betingelsen var at han meldte seg inn i Nasjonal Samling. Det gjorde han 6. desember 1940 - etter at Otto Galtung Hansen, som hadde hatt denne stillingen og alle legene i direktoratet, var avskjediget på politisk grunnlag. Brochmann var svært aktiv i disse stillingene og hadde ansvaret for gjennomføringen av den obligatoriske skjermbildefotograferingen i tuberkulose-programmet, som ble satt i virksomhet etter 1942. Han var også medlem av Lægeforbundets sentralråd fra 1942 til frigjøringen.

Bøtelagt for NS-medlemskap

Natt til 10. mai 1945 ble Brochmann arrestert for sitt medlemskap i Nasjonal Samling og satt i arrest på Ilebu fengsel (Grini) i 155 dager. I tiltalen mot ham ble det reist krav om 5 000 kroner i bot (tilsvarer noe mer enn 100 000 kroner i 2017) pluss inndragning av 60 000 kroner (tilsvarende 1 270 000 i 2017) i ulovlig fortjeneste. Retten opprettholdt boten, men frafalt kravet om inndragning av den ulovlige fortjenesten. Han ble også dømt til 10 års tap av samfunnsrettigheter ihht. § 10, nr. 1 og 2 i Landssvikloven. Retten mente at han var en dyktig og innsiktsfull lege og måtte anses å ha den nødvendige tillit for sin legegjerning slik at han burde få legelisensen tilbake. Retten fant også at han kun hadde vært et passivt medlem av partiet. Det ble også vektlagt at hans kone hadde utvist en god nasjonal holdning under okkupasjonstiden.

I de to årene suspensjonstiden varte ernærte Brochmann seg som gårdsarbeider på Toten mot fritt opphold for seg og familien. I 1947 fikk han legelisensen tilbake.

Familieforhold

Sophus Wilhelm Brochmann var (gjennom sin far, sokneprest Jørgen Henrik Hegermann Brochmann) oldebarn av Eidsvoldsmannen Diderich Hegermann, tyskfødt oberst fra Kristiansand som representerte Opplandske infanteriregiment. Han var også halvbror til Bertram Dybwad Brochmann, kjent som stifteren av Samfundspartiet i 1933.

Kilder

  • Gravminner
  • Tidsskriftet Folk og Land
  • Harstad Mandskor
  • Domsdokumentene fra landssviksaken mot Brochmann.
  • Om halvbroren Bertram Dybwad Brochmann i Store norske leksikon
  • Fam. Sinding-Larsens slektsbok.
  • Erik Berntsens slektsbok
  • Folketellingen 1910
  • Munthe Kaas, Einar: «GAKs færd til vestre Europa: Belgien - Frankrike - England vaaren 1920» i Sangselskabet G.A.K. (Guldbergs Akademiske Kor) : 1916-1921, Kristiania 1921
  • Harstad Mandskors arkiv.

Eksterne lenker