Stenerud (søndre)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stenerud (søndre)
Stenerud 1962.jpg
Småbruket Stenerud på flyfoto 1962 med mølla i bakgrunnen. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Stenerudmølla, Stenerud møllebolig
Først nevnt: 1874
Utskilt: 1921
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 116/6
Type: Eiendom (tidl. husmannsplass og møllebruk)

Stenerud (søndre) er en tidligere husmannsplass under Roverud på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Gjølstad og Lepengen skolekrets, senere Brøderud skolekrets.

Plassen lå/eiendommen ligger på vestsiden av Roverudåa og rundt 300 m fra utløpet fra Prestegardstjennet. Plassen ble etablert ved tilsetting av ny møller på 1870-taallet.

Gustav Vennerstrøm kom som møller til Stenerud før 1874, og han virket i over 20 år. Erik Gustav Olsen Wennerstrøm, født 1832 fra Boda sogn i Sverige, og kona Johanna Olsdatter, født 1828 i Brunskog sogn, hadde da med seg flere barn, noen født i Vinger på 1860-tallet hvor han hadde virket en tid. Ole August, født 1858 i Sverige, Emma født 1860 i Vinger, Johan født 1862 i Vinger, Josef i 1864 i Brunskog, Alfred i 1866 i Brunskog og Reinhard i Vinger i 1869. Ved tellingen 1875 hadde de også en 1-årig pleiesønn.

I 1881 reiste Emma til USA, til Eau Clair i Wisconsin, og i 1883 fulgte broren Johan etter til samme reisemål. Han titulerer seg da møller. Gustav og Johanna er på plassen også ved tellingen 1891, uten barn men med en tjenestekar og to losjerende. Før århundreskiftet kom en ny møller, en nevø av Gustav, før en av Gustavs egne sønner ble den siste møller på plassen.

Adolf Stenerud, født 1874 i Värmland, er møllemester ved kornmølle og plassbruker på den søndre husmannsplassen i 1900. Han omtales som Adel Stenerud. Møllemesterkonen het Agnes Nilsdatter og er også født 1874 og var datter til mølleren på Vestre Kvernhaugen ved Hofoss. De bor sammen med fem barn: Olga født i 1895, Georg i 1896, Edvin i 1898 og tvillingene Alf og Asbjørn født i august 1900. Anton Kirkhus, født 1852, er losjerende gråsteinsmurer. Adolf var møller her også ved tellingen 1910, men senere etablerte han seg som møller sør på Austmarka i Vinger før familien kom tilbake og bosatte seg på Holtbakk.

Rundt 1911 kom en ugift møller, Albert Olsen født 1885 i Vaksvik i Brudvik, og var her i 7 år før han endte som møllemester på Stord på Vestlandet. og deretter en Sjøberg i 3 år. Så kom August Gustavsen, sønn av forannevnte Gustav Vennerstrøm, og han kjøpte Stenerud i 1921.

Mølla avmerket på kart fra 1884. Kartverkets historiske arkiv.

August Gustavsen var født i Brunskog i Sverige i 1858 og ble gift med Emma, født 1868 fra Nes på Romerike. De fikk to barn i Kristiania, Signe i 1894 og August i 1899, før de flyttet til Hofoss hvor August var møller i 17 år. Augusts svenske foreldre bodde her i 1900. Her fikk de Gunvor i 1901, Alfhild i 1903, Emma i 1906, Karen i 1908, Gudrun i 1910 og Karl i 1912. Noe senere flyttet familien og overtok Østgård mølle i Nes.

I 1920 er familien «splittet». August og den 14-årige datteren Emma har kommet hit til Stenerud for å overta mølledriften her, mens kona Emma og flere av de øvrige barna fortsatt er igjen på Nes. Her har sønnen August allerede overtatt som møller, er gift med Astrid og de har sønnen Harald. Emma er sammen med tre av sine barn og hjelper til i huset.

Det gikk mot slutten på mølledriften på Stenerud på grunn av dårlige tider, og daværende eier, Kristian Noer på Østre Berger la ned driften like etterpå. Søndre Stenerud ble utskilt fra Roverud gard i 1921 og August Gustavsen fikk skjøte året etter. I 1939 gikk skjøtet tilbake til gardeier Kristian Noer, og han står da også som eier i 1950.

Området hvor selve møllerstua sto ble i 1981 utskilt som egen eiendom med bnr 116/123.

8 Stensrud 0 mark 16 øre   Kristian Noer
Ruiner av Stenerud mølle. Foto: Johan Seglsten (2005).

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: