Svartvier i Østfold
| Svartvier | |
|---|---|
| Salix myrsinifolia subsp. myrsinifolia | |
| Vierfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 186 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 784 av 4682 km-ruter | |
| 757 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1875 |
| Sist funnet: | 2025 |
Svartvier er en av flere underarter av storvier, en meget formrik art, men eneste underart som er kjent i Østfold. Det er et lite tre opptil 6 meter. Artsnavnet henspeiler på at bladene blir svarte når de tørkes.
Hyppighet og utbredelse
Svartvier er hjemlig og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en ganske vid utbredelse med et nordlig til nordøstlig tyngdepunkt[1][2].
Økologi
Svartvier vokser på fuktig jord. Fukteng, strender, flommark, bekkekanter, grøfter, bekker, grussøkk, skrotemark og kulturmark som vokser igjen[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Svartvier med navnet Salix nigricans omtales først av Robert Collett fra Kirkøy på Hvaler i 1868[5]. Svartvier ble først samlet ved Trøgstad Kirke 25. mai 1875 av Christian Sommerfelt[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Svartvier i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Svartvier i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sommerfelt, Christian 1875. Herbarieark av svartvier samlet i Indre Østfold. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av svartvier Salix myrsinifolia subsp. myrsinifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.