Syver Christiansen (1716–1813)
Syver Christiansen (født 1716 i Hobøl, død 1813 på Bekkelaget) blir regnet som Bekkelagsslektens stamfar.
Fornavn også skrevet som Sivor, Sivert og Siver.
Fødselsdato ukjent og fødested ukjent. Fødselsår er beregnet ut i fra alder i primærkildene FT-1801 og innførsel kirkebok ved død, samt slottsprest Claus Pavels dagboknotat.
Denne mannen er blitt viet svært mye oppmerksomhet blant hans mange etterkommere og blant slektsforskere. Årsaken vil fremgå av det som videre skrives om han her.
Syvers opphav
Syvers opphav er uklart da det til tross for stor innsats ikke har lyktes å finne han innført i noen kirkebøker ved fødsel/dåp. Men i et familiesagn heter det at han var sønn av en polsk adelsmann ved navn Musticheit eller Mustigcheit. Det hevdes at dette navnet er kjent fra flere familier i Oslo-området, uten at det har vært mulig å knytte det til polsk adel.
En annen mulighet er at han var en utenomekteskapelig sønn av skomaker Christian Musticheit i Christiania. Dette er det stor skepsis til blant noen slektsforskere.
Musticheit-navnet er ikke i bruk sammen med Syvers navn i noen kilder så lenge han levde. Men da Syvers datter Magdalena giftet seg med Christian Hugo Gyllensvärd i 1825 kan navnet til brudens far tydes som Syver Christian Moster-keit. Og allerede året etter Syvers død fikk et barnebarn en variant av navnet. Siden har flere etterkommere i noen av slektsgrenene fått ulike varianter av navnet (Mottekai, Mostekait, Motekai, Mustekai). Variantene kan kanskje skyldes at navn ble nedskrevet ulikt. Noen mener årsaken til at dette navnet kom i bruk, var at det gjaldt å skaffe seg et fornemt etternavn. Men var akkurat dette navnet tatt helt ut av luften?
Tidligere antok flere etterkommere at Syver var født i Hobøl fordi at da han skulle gifte seg, la Syver frem en attest om at han var ugift, og den var utstedt av presten der. Men, ved nærmere ettersyn oppdager man at det først har vært skrevet Nesodden, og at dette så har blitt strøket ut og erstattet med Hobøl. Presten Ring, som virket som prest i Hobøl fra 1765 til 1774[1], og som utstedte den, var omtrent jevngammel med Syver og hadde tidligere, fra 1746 til 1764, vært prest på Nesodden. Kanskje Syver rett og slett brukte en gammel bekjent til å skrive ut attesten, - og at han overhodet ikke hadde noe med Hobøl å gjøre?
Det finnes en Syver Christiansen Bekkelaget som konfirmeres i Garnisonsmenigheten 18 år gammel i 1746. Men det går ikke opp med de andre kildene hva gjelder alder. Denne Syver må være født i 1728. Og om dette skulle være samme mann, må han ha rotet med alderen seinere i livet.
Mytene
Det er flere myter om Syver blant en del av etterkommerne. I en historie fortelles det at han i attenårsalderen rømte fordi han trodde han hadde slått i hjel en gårsdsgutt (ved Vaterlands bro). Det viste seg at gutten overlevde, men at Syver uten å vite det stakk av til sjøs. Han skal ha kommet hjem som en velholden mann etter å levd som kaperkaptein. Det er svært sannsylig at han hadde vært til sjøs slik slottsprest Pavel skriver i sin dagbok etter et besøk hos Syver på Bekkelaget. Men mange mener det er lite sannsynlig at en fiskerbonde fra Bekkelaget kunne få kapteinsrang på en piratskute. Det var ellers lite eller ingen piratvirksomet på den tida han kan ha vært til sjøs. I arbeidet med å finne ut om dette, har noen kommet over en sjømann med tilsvarende navn fra Christiania i nederlandske skipsprotokoller. Men det blir trolig umulig å stadfeste om det er Syver som siden slo seg ned på Bekkelaget.
Ekteskap
Syver Christiansen ble 27.08.1768 gift med med Margrete Nicoalaidtr. Loche (f. i Havnor 1748, død på Bekkelaget 1821). Bruden var alstå 20 år og brudgommen 52. I folketellingen for 1801 skrives hun (feilaktig?) som Margrete Johan Fridriksdatter. Ved ekteskap i 1768 føres hun i Garnisonsmenighetens Kirkebok som Margrete Nicolaisdatter Loche. Faren til Magretha, Johan Nicolaus Locke, var tysk innvandrer, og moren, Anne Henriksdatter, hadde finsk blod i årene. De var drivere av gården Bekkelaget. Syver og Magrethe overtok eiendommen da svigerfaren døde kort tid etter vielsen.
Antall barn
I tillegg til alt det andre som er diskutert angående Syver Christiansen, er det uenighet om hvor mange barnefødsler det ble i dette ekteskapet. I flg slottsprest Claus Pavels fikk de hele nitten barn. Det har vært en familiebibel der Syver har skrevet inn navnene på barna sine. Den var så uoversiktlig at det har vært vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange barn det var. Men det skal finnes en kopi av et brev fra 1932. Ifølge dette skal det være to avskrifter fra bibelen. I den ene står det at det er født 22 barn hvorav 5 gutter I den andre viser det til 21 barn og bare én gutt! Dersom en skal stille strenge krav til kilder ved barnefødsler, kan det kanskje ikke ha vært mer enn 17 barnefødsler. Det kan hende at 19 er rett tall. Men bare 8 skal ha levd opp.
Død
Da Syver døde etterlot han seg tolv bøker. Det hevdes at det er et betydelig antall for en fisker og bonde. Syver kjente mange i det intellektuelle borgerskapet i byen, og flere framtredende borgere dukker opp som faddere for barna hans. Men noen mener at det ikke var så spesielt å ha slike faddere for sine barn. Hvis en selv derimot var fadder til slike borgere, ville det hatt større status.
I skifte etter Syver Christiansen og auksjonen av innboet og husdyra, får vi en god oversikt over de materielle kårene han og hans familie levde under da han gikk bort.
Barn
Marthe Kistine (f. 1769)
Johanne Dorthea (f. 1770 – d. 1770)
Johanne Dorthea (f. 1771)
Johan Friderick (f. 1772) Noen mener det kanskje kan være Johanna Fridrica.
Maria (f. 1773)
Christian (f. 1775 – d. 1775)
Anthonette Johanne (f. 1776 – d. 1776)
Magdalena (f. 1778 – d. 1843)
Karen (f. 1779 – d. 1779)
Syvert (f. 1780 – d. 1781)
Margrete (f. 1780) – oldemor til maleren Harald Sohlberg
Dødfødt barn (1783)
Karen Dorthea (f. 1784 – d. 1859)
Sara (f. 1785 – d. 1785)
Bernt (f. 1787 – d. 1843) - overtok bygselen etter Syvers død
Sophie Catrine (f. 1787) – tippoldemor til skuespilleren Carsten Byhring
Anne Christina (f. 1790)
Claus Pavels dagboknotat
Claus Pavels dagboknotat 18.01.1813 etter besøket han hadde til Syver:
«Dagens Hovedforretning var en Tour til Bækkelauget, som jeg gjør engang hver Vinter over Isen for at berette min kjære, nu 96aarige Sivert. Til sit 50de Aar sværmede han om som Søemand i alle Verdensdele, udholdt Strabadser og har vel heller ikke med den Styrke og det Temperament, der maa forudsættes hos ham, sparet sig i andre Maader. 51 Aar gammel giftede han sig med en ung Pige og har avlet 19 Børn med hende, sidste Gang Tvillinger i hans 74de Aar, og endnu lever han med taalelig god Helbred. Det bedste er, at han tillige er en hæderlig Mand hvis Aasyn byder Ærbødighed og hvis Adfærd ikke svækker den.»
Men til tross for Pavels bemerkning om Syvers helbred, gikk det bare et par tre måndeder før Syver døde.
Litteratur og kilder
- Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992. Damsleth, Mette Sophie Lund, Else Martol Hansen. 1992. www.nb.no
- Nordstrand før og nå. Hydle, Magnus. Fabritius, 1942 www.nb.no
- Syver Christiansen Musticheit i Historisk befolkningsregister.
- Konfirmasjon Marte Kistine Syversdatter - https://www.digitalarkivet.no/kb20061107020403
- FT-1801 - https://www.digitalarkivet.no/ft20090804650312 Syver og Magrethe samt tre av barna nevnt her.
- Vielse Sivor Christiansen og Margrete Loche Garnisonsmenigheten Kirkebøker, SAO/A-10846/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1757-1776, s. 121
- Vielse Magdalene Syversdatter og Hugo Christian Gyldensværd Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1824-1830, s. 820-821
- Claus Pavels dagbok 18.01.1813