Tollbugata 48 (Drammen)

Tollbugata 48 er en bygning i bydelen Strømsø i Drammen. Gaten het først Strømsøe Storgate, også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898. Ettersom bruken av bygningen har endret seg, har den hatt tilnavnene Rørbyegården, Fattigskolen, Asylgården og Husmorskolen.

Privathus

I 1760-årene lå det et lite bolighus i en etasje og med fire uthus på tomta. Dessuten en sjøbod i tre etasjer ned mot elva, visstnok oppført av kjøpmann Gustavus Blom. I 1801 var det enken Mette E. Gierdrum som eide det som fortsatt var et lite hus, selv om det var påbygd med en etasje.

Dagens utseende fikk huset i 1803, da den danske embetsmannen, Ferdinand Henrik Rørbye, kjøpte eiendommen i forbindelse med stillingen som magasinforvalter. Han bygde ut hovedhuset slik det står i dag (2021). Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til ti barn. Seks av dem ble født i Norge, blant dem Martinus, som ble kunstmaler og del av Skagenkretsen. Eiendommen strakte seg på denne tiden fra Tordenskioldsgata, via deler av Gyldenløves plass, og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i det som på denne tiden het Strømsøe Storgate.

Barneinstitusjon og skoledrift fra 1831

Da Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814, reiste familien tilbake dit. Da overtok kjøpmann Gabriel Omsted eiendommen. Han gikk konkurs og måtte selge ca. 1820, og da var turen kommet til byfogd Ottesen. Hans enken og barna bodde i huset fram til Drammens Arbeider-anstalt overtok i 1831. Strømsøe Fattigskole drev sin undervisning her fra 1834 til 1860. Fra 1840 holdt også Stømsø Børneasyl til her. I 1859 og 1860 var det dessuten tilholdssted for Drammens Lærde og Realskole.

Drammens offentlige tegneskole holdt til i annen etasje fra 1873 til 1886, da skolen ble en del av den "Den tekniske aftenskole", og fram til 1896 fortsatte tegneundervisningen i huset. I 1892 ble bygningen utpekt til interneringslokale/lasarett ved epidemier. En fryktet en ny kolera-epidemi i 1892, men den kom heldigvis ikke.

Fattigforstander Abraham Folkestad og hans familie var de siste privatpersonene som bodde i hovedhuset, men de måtte flytte i 1916, da Husmorskolen kom. Fra høsten 1912 og fram til åpningen av Husmorskolen, hadde Sjømannsskolen (navigasjonsskolen) lokaler i annen etasje. Drammen Kommunale Husmorskole holdt til i bygningen fram til 1975, da skolen, etter fylkeskommunal overtakelse, flyttet til Åssiden.

Privathus og fredning

Norges Blindeforbund, avdeling Buskerud, kjøpte hele eiendommen av Drammen kommune i 1980. I april 1994 solgte de til et Oslo-firma som startet arbeidet med å innrede til leiligheter. Etter 190 år var ringen sluttet og huset var tilbake til utgangspunktet: privatboliger. Hovedhuset ble fredet i 1923, og sidebygningen ut mot Gyldenløves plass er verneverdige.

Kilder og litteratur

• Natvig, Astrid K.: Strømsø Børneasyl. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.