Tollef Sohlberg
Tollef Sohlberg (født 4. oktober 1842 i Larvik,[1] død 5. mars 1932[2] var trelasthandler og politiker (Høyre).
Familie
Foreldrene var garver Syvert Tollefsen Sohlberg (1811–1880) og Maren Andrea, f. Hauan (1817–1886). Faren ble født i Larvik, og moren ble født på gården Hauan i Sandeherred (Sandar).[3]
Sohlberg giftet seg 3. januar 1872 med Else «Cathrine» Evensen (1850-1935). Hun ble født i Brevik og tilhørte en gammel breviksslekt. Sammen fikk de seks barn: Tre sønner og tre døtre. Yngste sønn var billedhuggeren Thorleif Solberg.[3] Ekteparet feiret diamantbryllup 3. januar 1932.
Eiendommer
Matrikkelnummer 33 − 190 på eiendommen Trosvik ble 18. mars 1871 solgt til Sohlberg for 2985 spesidaler. Da han døde i 1932, gikk den over til hans enke, som satt i uskiftet bo.[4]
Matrikkelnummer 22 på eiendommen Trosvik ble 14. mars 1877 skjøtet over fra Sohlberg til svenskfødte Nils August Bostrom, som ifølge folketellingen 1885 var tomtearbeider ved Sohlbergs Sag. Etter Bostrøms død overtok Sohlberg på ny eiendommen, og i folketellingen 1900 var han oppført som eier. Den ble 25. september 1916 solgt til Jacob Hansen for 800 kroner.[4]
Verft, trelast og rederi
Sohlberg var handelsbetjent 1856–1857. Han var kontorist hos bankdirektør og veiinspektør Chr. C. Eberhardt i Skien 1859–1865 samt hos skipsreder og trelasthandler N.W. Koch i Brevik 1865–1871, da han etablerte et verft og trelastforretning i nordre Trosvik ved Brevik. Solberg anla et sagbruk med dampsag der i 1885.[3]
Han eksporterte mer skåren last fra sitt bruk enn det noen gang tidligere var blitt gjort ved Brevik tollsted. Sohlbergs dampsag var visstnok den første til industriell bruk i Brevik.[3]
Han var 1888–1891 disponent for firmaet A.S. Traag i Porsgrunn, som drev skipsrederi og iseksport. Det hadde flere skip.[5][6]
Følgende fartøyer ble bygd av Brevik skipsbyggersamlag ved Sohlbergs verft:[3]
- 1874: Skonnerbriggen «Post» ble solgt til Sohlberg med flere. Skipet kantret under en reise fra Sverige til England og ble berget inn til Blyth uten besetning.[3]
- 1875: Barken «Cap» på 286½ k.lester var den største seilskuten som var blitt bygd i Brevik og omegn.[3]
- 1876: Barken «Vaar» var den siste seilskuten som gikk av stapelen i Trosvik.[3]
Sohlberg var 1882–1888[7] reder for barken «Hermes» på 288 tonn og for skonnerten «Odin». Sistnevnte forliste i Nordsjøen i 1888, men hele mannskapet ble reddet.[3]
Zacharias Christensen kjøpte i 1898 den tyskbygde bark «Kong Carl». Christensen døde i 1901. Solberg var skipets reder fra 1902. Han disponerte en rekke skuter i Brevik, slik som skonnertbrigg «Post», bark «Hermes», skonnert «Odin», brigg «Væringer», bark «Inger» og bark «Kong Carl».[8] De to sistnevnte endte begge ved forlis på norskekysten.[3] Selv om Sohlberg stod i papirene som reder for skutene, var hver enkelt skute et selvstendig økonomisk selskap. For eksempel var lege Paul Backer hovedaksjonæren til «Kong Carl».[8]
I 1903 innstilte Sohlberg bedriften i Trosvik og leide bort anlegget som til slutt ble nedlagt. Firma Trosvik mek. Verksted kjøpte anlegget i 1918.[3]
Dalen isforretning
Dalen isforretning lå innerst i Dalenbukta. Fra vest kom en liten bekk som munnet ut i den langgrunne bukta. K.A. Hansen fra Enebakk i Akershus fylke kjøpte gården Dalen i 1874 for 5.000 spesidaler og anla en isforretning med to isdammer og ett ishus. Da Hansen døde i 1889, ble forretningen solgt til O. Nygaard. I 1898 ble gården og isforretningen solgt til flere eiere med Sohlberg som disponent. Isforretningen ble avviklet i 1916.[9]
Brevik Blikvarefabrik A/S
Sohlberg, H.M. Albretsen og M. Eriksen undertegnet en innbydelse, som ble sendt 5. november 1898, om dannelse av Aktielselskapet Brevik Blikvarefabrik. Den produserte kjøkkenartikler, lamper og lykter. Sohlberg var direksjonens formann fra bedriften ble startet og fram til han gikk ut i 1919.[10]
Banker
Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.[11] Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra Trondheim og sørover.[3]
Politiker
Han var i flere år medlem av Brevik bystyre og formannskapet. Sohlberg var ordfører 1873–1875, 1877, 1882, 1888, 1893–1895 og 1902–1904.[12] Han hadde en rekke kommunale verv og var blant annet forlikskommissær.[3]
Sohlberg var også suppleant for valgkretsen Brevik på Stortinget 1889-1891, 1895-1897, 1898-1900, 1900-1903 og 1903-1906. Han møtte fra 10. mars 1890 og i 1891 istedenfor Livius Smitt, som var avgått ved døden.[13] Sohlberg var medlem av Lagtinget og veikomitéen.
Sohlberg var én av stifterne av Breviks konservative forening og var i mange år dens formann.[6]
Han var Breviks delegat på Det konservative Landsmøde, som ble holdt i Brødrene Hals’ lokale i Kristiania 16. mars 1900.[14]
Brevikbanen
Amtmann Jørgen Aall fra Bratsberg amt innkalte 19. januar 1874 til et jernbanemøte i den store salen på Hotell Fønix i Skien, hvor han igjen tok opp spørsmålet om en jernbaneforbindelse mellom Østlandet og byene ved Skiensfjorden. Tilstedeværende var kommunale representanter fra Skien, Porsgrunn, Brevik, Gjerpen, Solum, Eidanger og Kragerø samt amtmann Johan Christian Georg Hvoslef fra Jarlsberg og Larviks amt og mange interesserte fra byene omkring.[15]
Møtet konkluderte med at de kommunene som ønsket en jernbaneforbindelse, enten fra Kongsberg eller Larvik, skulle danne lokale jernbanekomitéer. Disse skulle utarbeide forslag på valg av bane, og – i samarbeid med amtmannen i Bratsberg amt – lage en felles søknad til Stortingets jernbanekomité. I Brevik ble ordfører Sohlberg valgt til medlem av en jerbanekomité på tre medlemmer.[15] Han tegnet jernbaneaksjer for 1.000 spesidaler.[16]
Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i Stortinget i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.[16]
Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.[16] Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.[17] Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om Brevik stasjon skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen. I et møte i Brevik bystyre 25. juni samme år ble formannskapets innstilling om Strømtangen vedtatt, blant annet med Sohlbergs stemme.[16] Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.
Verv
I 1875 kom Sohlberg med i byggekomitéen for ny kirke i Brevik.[3] Den ble innviet i 1878.
Han var 1899–1902 formann for direksjonen til en fellesfløtningsforening for Herrevasdragene.[18]
Solberg trådte ved utgangen av 1900 ut av forstanderskapet til Breviks kommunale høiere almenskole.[19]
Han var i mange år sekretær for Skiensfjordens trelastforening.[5]
Referanser
- ↑ Ministerialbok for Larvik prestegjeld, Larvik sokn 1825–1847 (0707P). Digitalarkivet.
- ↑ Person: Tollef Sohlberg. Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1932, nr. 25: Telemark og Aust-Agder. Digitalarkivet.)
- ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 Tandberg, Elisa (1950). Slekten Bomhoff. Grøndahl & Søn.
- ↑ 4,0 4,1 Sørensen, Johnny (2008). Hus og hjem i Blekebakken og Trosvik. Brevik Historielag.
- ↑ 5,0 5,1 Dødsfald. Breviksposten (7. mars 1932).
- ↑ 6,0 6,1 85 aar. Morgenbladet (28. september 1927).
- ↑ Sørensen, Johnny (red.) (2003). Våre seilskuter · Seilskutene i Grenland, Skien, Porsgrunn, Brevik og Langesund fra 1800 til 1930 · Bind II · E–H. Breviksspeidernes Venner i samarbeid med Brevik Historielag.
- ↑ 8,0 8,1 Sørensen, Johnny (1992). Brigg «Kong Carl». Brevik Historielag.
- ↑ Wiersdalen, Thor A. (1997). Eidangerhalvøyas natur og historie. Brevik Historielag.
- ↑ Fra Norges næringsveie i tekst og billeder · Telemark fylke · Brevik med omkringliggende distrikter. Aktieforlaget Johannes Hanche (1919).
- ↑ Bystrøm, Harald Bache (1994). Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år.
- ↑ Schilbred, C.S. (1974). Brevik gjennom tidene II. Brevik Historielag i samarbeid med Porsgrunn kommune.
- ↑ Lindstøl, Tallak. Stortinget og Statsraadet 1814–1914.
- ↑ Kaartvedt, Alv (utgitt av). Høyres sentralstyreprotokoller 1884–1920. Universitetsforlaget AS.
- ↑ 15,0 15,1 Nikman, Harald (2017). Å gå rundt over en halv engelskmann · Breviksbanens historie. Nelius Bok.
- ↑ 16,0 16,1 16,2 16,3 Sørensen, Johnny (1995). Breviksbanen · Eidanger–Brevik 1895–1995. Brevik Historielag.
- ↑ Roughtvedt, Per E. (4. oktober 1995). Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995. Telemarksavisa.
- ↑ Schilbred, C.S. (1949). Bamble Sparebank gjennom 100 år · 1849–1949.
- ↑ Boye, M.M. (1904). Breviks kommunale høiere almenskole · Tiaarsberetning 1894—1904.