Toralf Sandø (1899-1970)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.

Toralf Andreas Vold Sandø (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946).

Familie

Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925).

Liv og virke

Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i Namdalen og i Namsos. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også sangundervisning ved Marius Moaritz Ulfrstads musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.

Sandø var elev ved Mayol operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på Trondhjems Teater. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet av Magnus Falkberget (1900-1957), sønn av Johan Falkberget. Her dramatiserte han Johan Falkbergets Bør Børson jr. for første gang, og spilte selv tittelrollen.

Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved Nationaltheatret. Han gjorde seg her bemerket i komiske småroller som Flink i En sommernattsdrøm og den unge hyrden i Et vintereventyr. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på Chat Noir. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved Søilen, Scala og Det Nye Teater.

Sandøs lengste engasjement var ved Centralteatret, som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var dommeren i Benatzkys operette Axel i den syvende himmel (1938), Baldevin i Baldevins bryllup av Vilhelm Krag (1940), huslegen i Mona-Lisa smilet av Aldous Huxley i 1949 og Evensen i Den store barnedåpen i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs Jean de France med Per Aabel i 1939 og kriminallystspillet Et bad i måneskinn av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.

Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet Finn Bøs revy Siste par ut ved Trøndelag Teater i 1956 og Chat Noir-revyene Over alle grenser i 1954 og Trykk på knappen i 1958, sammen med Jens Book-Jenssen. Sandø var også en sentral instruktør i Fjernsynsteatret de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens Ungen i 1960, Den store barnedåpen i 1961, og Ibsens Fru Inger til Østråt, også 1961. Han hadde også en rekke roller i Radioteatret, og han var en kjent oppleser blant annet av Olav Duuns Juvikfolke og Den siste viking av Johan Bojer.

Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som Per Degn i Jeppe på Bjerget, og spilte blant annet postfunksjonær Lydersen i Tancred Ibsens To levende og en død etter Sigurd Christiansens roman fra 1937, Jens Sigfridstad i Hu Dagmar i 1939 og hytteskriver Tvedt i An-Magritt i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med Knut Hergel) med Bør Børson jr., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien Den forsvundne pølsemaker med Leif Juster og Ernst Diesen og i 1946 Englandsfarere etter Sigurd Evensmos roman.

Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt Schäffers legat i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Toralf Sandø oppført som skolegut sammen med foreldrene og tre søsken i Namsos, adressen er kun angitt til ved hjørnet av Gulbrandsens gate/Torvgata. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim i 1925 er han oppført som skuespiller på adressen Wessels gate 10.

I adresseboka for Oslo for 1950 er Sandø oppført som skuespiller ved Centralteatret på adressen Vestliveien 3 på Røa. I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som skuespiller på adressen Ostadalsveien 12b, også på Røa. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1965/66.

Ettermæle

Toralf Sandø er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

I en nekrolog i Aftenposten 5. mars 1970 av Odd-Stein Anderssen, ble Toralf Sandø beskrevet slik (utdrag):

Med ham har norsk teater mistet en virksom og allsidig kunstner, en alvorsfylt humorist og en klok og elskverdig personlighet som alltid hadde tid og interesse til overs for andre. Meldingen om hans bortgang vil vekke sorg hos eldre og yngre mennesker over hele Norge - så landskjent og landekjær var han blitt med sine mange og lange teaterturneer, med sine filmer og ikke minst med sine opplesninger av norsk litteratur i radio. ... Så skal vi til våren savne hans vennlige ansikt i det travle formiddagsmylderet på Karl Johan hvor han kom barhodet og i stor fart. Da er det godt å vite at hans varme, faste Juvik-stemme er bevart.

Toralf Sandø er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. I graven ligger også hans første kone, som han var enkemann etter.

Kilder