Torbjørnskjær fyr – dagliglivet
Dagliglivet på Torbjørnskjær fyr var preget av isolasjon, ensomhet og styrt av været. Den ensomme beliggenheten og til tiden voldsomme vær gjorde at det ble sagt at de som skulle tjenestegjøre der måtte ha sterke nerver. Dette både faren for mat- og vannmangel og det foreligger rapporter om at sjøen gikk så høyt at den slo ned i pipa, rundt 25 meter over havoverflaten, og slukket bålet i oppvarmingen.
Stasjonen
Torbjørnskjær fyrstasjon ligger på en liten holme like utenfor Hvaler i Oslofjorden. Byggingen av fyrstasjonen startet sommeren 1869 og fyret ble tent i 1872. Byggingen tok lang tid på grunn av den utsatte beliggenheten, hvor sjøen i perioder slår over hele skjæret, også i byggeperioden og i dag langt opp på bygningene.
Kontakt med omverdenen
Ensomheten og isolasjonen ble ikke mindre ved at eneste kommunikasjon med omverdenen var å heise signalflagg som losstasjonen på Herføl fulgte med på og kunne komme til utrykning.
Stasjonen har vanskelige landingsforhold, selv i rolig vær gjorde dønninger og strøm det vanskelig å legge til. Dette skapte store utfordringer, særlig med mat og forsyninger for beboerne og særlig om vinteren kunne fyret være isolert i ukevis på grunn av is og dårlig vær. Det gjorde det også vanskelig å vite når man ville få avløsning. Når man ventet leveringer, avløsning eller andre besøk, heiste man to røde flagg for å si at det gikk an å lande.
Helt opp til 1930-åra fikk man post bare to ganger i måneden, sammen med vareforsyninger, dersom det var mulig å gå i land. Men et dødsfall gjorde at man startet arbeidet med å få radiotelefoni, og man fikk endret rutinen slik at det ble ukentlig postlevering og vareforsyning. Først i 1934 fikk stasjonen radiotelefon og var da ikke lenger avhengig av godvær for å få kontakt med omverdenen. For trivselen hjalp det også at de på 1930-tallet også fikk radio.
Bemanning
I fyrets første år, var det en ansatt fyrvokter som skulle ansette to medhjelpere. Dette fikk fikk fyrvokteren et tillegg i lønna for, men han sto fritt til å avtale godtgjørelsen til disse assistentene. I 1877 ble et ansatt en fyrassistent som ble lønnet av Fyrvesenet, og i 1895 ytterligere en assistent, også kalt «lurgutten» som særlig hadde tåkehornet som sitt ansvarsområde.
Selve de daglige arbeidsoppgavene var like mellom fyrvokter og fyrassistent, men førstnevnte hadde også regnskapet og det overordnede ansvaret. Vaktene gikk fra tenning, kl 15:00 til kl 20:00, mellom 20:00 til 24:00, 00:00 til 04:00, 04:00 til 08:00. Dagvakten var delt i to fra 08:00 til 12:00 og fra 12:00 til 20:00. Tiden gikk med til å gå vakter med å passe lys, tåkesignal og nattevåking, vedlikeholdsarbeid, som reparasjoner og ettersyn av maskiner og fyrutstyr, pussing av messing, stabling av ved, og litt fiske når været tillot det. Særlig om våren var det mye da det skulle rundvaskes.
Fyrlampa tente om sommeren en halv time etter solnedgang, og vinteren kl 15:00, og var på til soloppgang. Den første perioden var det parafinlamper med veke, senere glødelamper.
Om sommeren kunne det komme gjester, både venner og familie, men også sommergjester som ville se fyret som var en attraksjon.
Familiestasjon
Disse tre ansatte bodde på fyret sammen med sine familier fram til 1955. Fyret var slik en såkalt familiestasjon. Det hendte at familiemedlemmene også måtte hjelpe til med fyrarbeidet. Men fyrbygningen var solid og med god plass. Betjeningen måtte betale husleie for boligene de disponerte.
Ved folketellingen i 1900 bodde følgende elleve personer på fyret:
- Fyrvokter Heinrich Christian Carl Weltz (1852–1909), opprinnelig styrmann, fyrvokter her fra 1894 til 1901, deretter på Hellisøy fyrstasjon.
- Hans hustru Anette Hansen (1863–1951)
- Hans sønn Heinrich Kristian Finn Weltz (1887–1970), senere skipsfører
- Hans datter Hanne Sigfrid Ruth Weltz (1889–1967)
- Hans sønn Leo Lauritz August Weltz (1894–1992), avdelingssjef assuranse
- Hans sønn Tom Thorvald Kruse Weltz (1897–1921) (tub.), skipsmekler
- Huslærerinne Anna Bøgenes (1877–1959)
- Fyrassistent Just Henriksen (f. 1864), fra Spjærøy, fyrvokter fra 1901
- Hans hustru Anna Henriksen (f. 1876)
- Hans datter Hildur Henriksen (f. 1898)
- Fyrassistent Arnt Henriksen (f. 1850) fra Spjærøy
En periode var det hele elleve barn som bodde på fyret. I de periodene det var mange barn, gikk Torbjørnskkjær inn i det ordinære omgangsskolesystemet på Hvaler. Med færre barn var det gjerne huslærer/guvernante for de små, mens de større måtte gå på skole på en av Hvalerøyene.
Det sosiale liv
Tilværelsen med de andte ansatte og drere familier var nødvendigvis ganske tett, men alle levde sine adskilte liv. Forholdet var bra, med nødvendig avstand og man holdt seg mye for seg selv og hadde adskilte husholdninger. Men de feiret fødselsdager, jul og andre høytider sammen, og spiste da sammen. Familiene hjalp hverandre ved behov og lærte av hverandre.
Det var mye tid til egenaktiviteter. Noen snekret og holdt på med håndverksarbeid, også av ektefellene som også brukte tid på husarbeid, stopping, lapping og håndarbeid. Det var mye tid til lesing, og Fyrvesenet hadde et vandrebibliotek med en bokkasse med tjue bøker som ble skiftet ut med jevne mellomrom. Og ikke minst var det vanlig å drive matauk ved å fiske når været tillot det.
Forsyninger
Maten ble levert kostnadsfritt for beboerne som kjøpte denne av landhandler på Hvaler. Det var imidlertid få kjølemuligheter så det var dårlig med ferskvarer og ble mye saltet og røkt mat. Man fikk ikke grønnsaker til å gro ute på Torbjørnskjær.
Vann
Det ble anlagt en brønn på skjæret, men den kunne bli fylt av sjøvann. Det var cisterner for oppsamling av regnvann fra takene, men de kunne ikke slås før det hadde regnes en stund slik at tak og takrenner fikk vasket bort salt fra tak, renner og nedløpsrør. De gikk og smakte på vannet til de slå det på.
Ellers ble det levert vann med egen vannbåt fra Halden, det var både dyrt og kunne være usikkert, så det lå i instruksen at man måtte være forsiktig med vannet.
Kilder og litteratur
- Jensen, Inger. Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940, ss. 177–189. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Torbjørnskjær i folketelling 1900 for Hvaler herred fra Digitalarkivet