Tord Godal (1909–2002)

Tord og Hild Godals gravminne på Domkirkegården i Trondheim.

Foto: Chris Nyborg (2014).

Tord Godal (født 27. juni 1909 i Stavanger, død 27. februar 2002 i Trondheim) var biskop av Nidaros fra 1961 til 1978. Før dette hadde han blant annet vært sekretær i Den midlertidige kirkeledelse under andre verdenskrig, stiftskapellan i Nidaros og domprost i Oslo.

Slekt og familie

Han var sønn av skolestyrer Ingvald Godal (1858–1943) og Anne Helene Olsen (1870–1952).

Han ble i 1934 gift med Hild Hulaas (1907–2000), som var datter av lærer Johan Hulaas og Andrea Tokle.

Liv

Tord Godal vokste opp i et kristent miljø i Stavanger. I folketellinga 1910 finner vi familien i Kortegate. Den besto av foreldrene og hele ti barn, med Tord som den yngste. Han avla examen artium i 1928, og begynte å studere teologi ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. I 1932 ble han cand.theol., og året etter avla han praktisk-teologisk eksamen og ble ordinert som prest. Hans første prestetjeneste var som hjelpesekretær i Oslo KFUM. Etter dette ble han vikarprest i Oslo bispedømme. Dette var en tid hvor det ble utdanna et høyt antall teologer, og det kunne ofte være 70–80 søkere til hver prestestilling. Han ga i 1939 ut boka Kristen seksual-moral sammen med J. Steen Natvig. Dette var et oppgjør med det marxistiske menneskesynet og den freudianske seksualmoralen, til fordel for en tradisjonell, normativt orientert kristen seksualetikk.

I 1940 ble Godal stiftskapellan i Nidaros. Han samarbeida tett med domprost Arne Fjellbu, og begge kom inn i det kirkelige motstandsarbeidet. I krigens siste fase ble Godal sekretær i Den midlertidige kirkeledelse.

I 1945 ble Arne Fjellbu biskop av Nidaros. Han sørga for at Godal fikk utdanne seg videre, slik at han fikk tatt en doktorgrad i teologi, samtidig som han beholdt stillinga som stiftskapellan. Han disputerte på en avhandling om meditasjonen og dens betydning for erkjennelsen. I 1949 fulgte han opp dette med Tilbake til troen. Han bidrag var viktige på det tidspunkt hvor de kom, for de søkte en middelvei mellom forskjellige tradisjoner innafor Den norske kirke. På lengre sikt satte de mindre spor i kirkas teologiske utvikling.

I 1948 ble Godal residerende kapellan i Bakklandet sokn i Trondheim. Han underviste også i etikk ved Norges Lærerhøgskole og i filosofi ved NTH. Han ble så domprost i Oslo i 1956. Teologisk sto Godal for ei samlende linje, som forsøkte å skape forsoning i strider som hadde rast siden begynnelsen av 1900-tallet. Dette førte til at han ble valgt til leder av Den norske Kirkes presteforening i 1958. I oktober 1960 ble han så utnevnt til biskop av Nidaros, som Fjellbus etterfølger. Han ble vigsla av biskop Johannes Smemo i januar 1961.

Som biskop valgte Godal i stor grad å holde seg utafor den kirkelige debatten. Det var viktigere for ham å være en god og omsorgsfull hyrde for prestene i bispedømmet, og han ble kjent som en mild visitator. Godal sto på stats- og embetskirkens grunn, og var medarbeider ved flere kirkelige og offentlige utredninger.

I 1965 ble Goda preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, der han hadde vært medlem siden 1965. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1969.

Han gikk av med pensjon i 1978, 69 år gammel.

Godal er gravlagt sammen med sin kone på Domkirkegården i Trondheim.

Litteratur og kilder

• Aarflot, Andreas: Tord Godal i Norsk biografisk leksikon.
• Tord Godal i Historisk befolkningsregister