Trondenes Seminar
Trondenes Seminar var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848 da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble Tromsø lærerhøgskole omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, som ble fusjonert med Universitetet i Tromsø 2009.
En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av Peter Vogelius Deinboll, representant for Finmarkens amt, og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av Universitetet i Tromsø.
Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse.
Utvelgingen av elever
I seminarets første år var det prostene som plukket ut elever til seminariet. Øst- og Vest-Finnmark prostier kunne sende to elever hver, en norsk og en samisk. De færreste av de første elevene ved seminaret klarte å gjennomføre utdannelsen på normert tid, og mange falt fra underveis. Men i 2011 ble Nordens samer av FN regnet som det urfolket som har best utdannelse.
Tidlig kom det beklagelser fra seminarets lærere over at prostene ikke stilte strenge nok krav til dem som ble valgt ut. Det gjaldt de norske, men enda mer de samiske studentene. De første norskfødte elevene kunne «kun ubetydelig skrive, og det aldeles uortographisk.» Kildal skreiv at den første norskfødte elev fra Øst-Finnmark, som kom til Trondenes, kun behersket litt bokstavskrift og «de første grunner av religionen».
Elevene fikk reisepenger og 50 spd. året mens de gikk på seminaret. Dette var en særordning for dette seminaret og ble begrunnet med de spesielle forholdene i nord. Etter endt utdanning hadde kandidatene plikt til å undervise i minst sju år i det prostiet de var sendt fra.
Seminaret varte fra to til fire år og i noen få tilfeller mer. Elever med relativt gode forkunnskaper som i tillegg nyttet tida godt, kunne bli dimittert etter to år. For de samiske elevene var det ekstra vanskelig å følge med i undervisninga, fordi deres norskspråklige ferdigheter ofte var begrenset. Det gikk opptil halvannet år før de med utbytte kunne delta i undervisningen hos samtlige lærere. De blei sett på som et problem og ekstrabyrde for seminaret. Og den første styreren foreslo at en i stedet for å rekruttere samisk ungdom burde ta opp elever sørfra som fikk opplæring i samisk og plikt til å undervise i samiske distrikter.
Bestyrere
Den gang hadde kirka styring med opplysningsvesenet. De bestemte hvem som skulle bli antatt som elever og det var en selvfølge at en teolog skulle styre lærerutdanninga. Den første bestyreren for seminaret var Simon Nicolai Kildal d.y., f. 1796, som ble utnevnt til prost i 1825. Han var da 30 år. Det var nok ingen enkel oppgave å kombinere prestegjerninga i et vidstrakt distrikt med styrerjobben. Fra menigheten kom det kritikk av at seminaret beslagla for mye av hans tid. Og hans undervisning ble forstyrret av stadige avbrekk som hadde med hans prestegjerning å gjøre. Han var dessuten stortingsmann 1827-1830.
Lokalitetene
Seminaret holdt til i svært spartanske lokaliteter. Dette går fram av følgende innlegg i Tromsø Tidende fra 1840:
«Har leseren noen sinne sett seminarbygningen på Trondenes, noen sinne vært der inne? Allerede det ytre gir et mindre fordelaktig begrep om denne statens eiendom, og når De med stort besvær er kommet opp en trapp som mangler sin vesentligste bestanddel, trappetrinn, og i ydmyg stilling med bøyd hode har passert døren til læresalen, finner De et avlangt, skummelt værelse med lavt loft og elendige vindusruter. Ovenpå dette auditorium har seminaristene sine sengesteder, og da instituttet ennu ikke har hatt anledning til å lønne en lærer i gymnastikk, har man visselig latt den trapp, som forhen førte opp til loftet, henråtne, slik at disiplene nu har seg en rett god legemsøvelse hver gang de skal klatre opp til sine køyer.»
Innlegget begrunner skolens elendige materielle standard slik: «Disiplene, hvis vordende kall er å nedlegge det hellige frø i smussige bondehytter, bør ikke forderves ved et praktfult ytre».
Skolestua - eller seminarbygningen på Trondenes ble stående ganske lenge etter at seminaret var flyttet til Tromsø. I 1877 ble bygget solgt til Thomas Olai Hansen som bygde seg våningshus på gården "Hestehagan" i det vi seinere kjenner som Hagan, av de materialene som ennå kunne brukes.
Seminaret flyttes til Tromsø
Kombinasjonen sogneprest/seminarbestyrer på Trondenes viste seg å bli stadig mer omstridt. Ikke minst var misnøyen blant menigheten økende. Samtidig blei det påvist hvor upraktisk og uhensiktsmessig det var at seminaret lå på Trondenes. Tromsø ville gi elevene et rikere og mer stimulerende miljø, ble det hevdet. «I Tromsø ville de (seminaristene) ikke bare bli enfoldige duer, men også listige som slanger», skreiv en innsender til Tromsø Tidende i 1849. Men når det i 1848 blei vedtatt å flytte seminaret til Tromsø, spilte også muligheten til bedre øvingsopplæring sterkt inn. Flyttinga var dessuten midlertidig. Stiftsamtmannen var eksempelvis redd for at seminaret i Tromsø kom til å utdanne flere handelsbetjenter og kontorbetjenter enn skoleholdere.
Personer med utdanning fra seminaret
I løpet av de 22 årene på Trondenes blei det utdannet 79 lærere. I tillegg kom minst fem som oppholdt seg ved skolen i kortere eller lengre tid uten å ta avsluttende eksamen, men som likevel gjorde tjeneste som lærere.
| Navn | Eksamen | Yrkeskarriere | Samfunnsvirke |
|---|---|---|---|
| Aage Jonassen Lund (1819-1887) | 1839 | Omgangsskolelærer og organist i Hamnvik, Ibestad kommune, før han i 1855 ble klokker og lærer i Trondenes. | Flere kommunale verv, den første styreformannen i Trondenes Sparebank. |
Kilder og litteratur
- Aarbakke, Jarle og Eivind Bråstad Jensen: «Fra seminar til universitet» i bladet Nordlys 7. februar 2011.
- Bråstad Jensen, Eivind: [1]
- Dahl, Helge: Tromsø Offentlige Lærerskole i 150 år 1826 -1976. Tromsø 1976.
- Ellingsen, E. og R. Mellem (red.): Grunnskolen 250 år. Gløtt inn i skoleutviklinga i Troms. Skoledirektøren i Troms, 1989.
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, bind 4.
- «Vår nærmeste slekt i 155 år». Slektsopptegnelser fra Charlotte J. Solfjell
- Wiik, Christian: Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879. Utg. Land og kirke. 1948. 312 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Willumsen, Liv Helene: Trondenes Seminarium - «Et læringsmiljø grunnlegges». Internett.