Tønsberg len

Tønsberg len var et len som dekket nordre og midtre del av dagens Vestfold samt Sandsvær i dagens Buskerud. Vestfold-delen inkluderte dagens kommuner fra og med Nøtterøy, Stokke, Andebu (bortsett fra størsteparten av Kodal) og Lardal og nordover. Lenet ble opprettet i senmiddelalderen og eksisterte til reformen i 1662, da landet ble delt inn i amt.

Lenet var først underlagt Akershus hovedlen, men ble tidlig på 1600-tallet et eget hovedlen.

I 1673 ble det tidligere lenet tildelt rikskansler Peder Griffenfeld, og det fikk navnet Tønsberg amt. Dette ble i 1676 endret til Tønsberg grevskap, som så i 1685 ble endret til Jarlsberg grevskap.

Lenet var delt i de fem skipreidene Slagen, Råbygge, Arnadal, Våle og Sande samt Lardal og Sandsvær. Dertil kom Tønsberg by.

Det bevarte regnskapsmaterialet fra Tønsberg len inkluderer noen spredte tollregnskap fra 1580-årene og framover og bygningsskatter fra 1593, 1595, 1604 og 1605, før regnskapene er noenlunde komplett bevart fra omkring 1610.

Etter reformasjonen ble jordegodset til St. Olavs kloster lagt til Tønsberg len. Dette jordegodset inkluderte enkelte gårder og gårdparter utenfor lenet, særlig i Brunla len, slik at enkelte opplysninger om bygselsforhold på gårder der forefinnes i Tønsberg lens regnskaper.

Sorenskriveri

Fra 1591 til 1684 fungerte lenet også som et sorenskriveri. Fra starten var det seks skipreider som hadde hver sin sorenskriver. Disse var Sanden, Våle, Slagen, Råbygge, Lardal og Arnadal skipreider. I 1670 ble det redusert til fire skipreider: Sanden og Arnadal fortsatte som før, og de andre ble slått sammen til Råbygge og Lardal og Våle og Slagen. I 1684 bestemte greven at det bare skulle være to sorenskrivere, og lenet ble dermed delt i Nord-Jarlsberg sorenskriverembete og Sør-Jarlsberg sorenskriverembete.

Sorenskrivere

Lista omfatter de som er kjent som sorenskrivere i Tønsberg len, uten at de er knytta til en spesiell skipreide. For de tidligste kjenner vi bare enkeltår, ikke embetsperioden. Årstallene er da skilt med komma.

• Niels Knudssen, 1599.
• Steffen Pederssen, 1600.
• Peder Jenssen, 1606.
• Ole Kjeraas, 1604, 1611.
• Paasche Henrichsen, 1618, 1633.
• Peder Nelaussen, 1617, 1637.
• Jakob Anderssen, 1631, 1650.
• Alexander Mogenssen, 1624, 1634.
• Jens Anderssen, 1629, 1635.
• Claus Erichsen, 1639, 1652.
• Hans Nielssen, 1632, 1664.
• Rasmus Jenssen, 1641.
• Mads Bjørn, 1648–1673.
• Mogens Henrichssen, 1654, 1657.
• Fredrik Olufssen, 1655, 1660.
• Peder Oddssen, 1659–1667.
• Thomas Brun, 1646–1670.
• Mogens Jenssen, 1670–1679.
• Laurids Nielssen, 1664–1684.
• Laurids Pederssen, 1643–1679.
• Ole Pederssen Abel, 1679–1683.

Litteratur

• Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.