Tønne (hulmål)
Tønne var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles. I praksis trenger man ofte ikke å forholde seg til den nøyaktige vekta. Viktigere er det at dette gjør det enklere å sammenlikne enheter i kildene – et bruk med utsæd på 5 tønner har omtrent halvparten så mye dyrka mark som et med 10 tønner utsæd.
Korntønne
I senmiddelalderen ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet.
- Østnorsk tønne ble brukt på hele Østlandet, i Agder og i Rogaland. Det er mulig at den også ble brukt i Sunnhordland. Den var på omkring 146 liter.
- Stadstønne (bytønne) ble brukt i Sunnhordland, Hardanger, Voss og Sogn, og til tider også på Sunnmøre og Nordmøre, samt i Sunnfjord og Nordfjord. Målet er også nevnt i nordnorske kilder. Den hadde opphav i Det tyske kontor i Bergen, og var på omkring 162 liter.
- I Sunnhordland, på Nordmøre, i Trøndelag og i Nord-Norge nevner kildene ei tønne på 194–195 liter. Den er ikke nærmere navngitt, og ble trolig bare brukt som regneenhet. I Trøndelag og Nord-Norge er det også nevnt ei tønne på 97 liter.
I 1683 ble korntønna standardisert for hele landet, og satt til 144 potter, det vil si 139,4 liter. Den skulle også brukes til måling av kalk og trekull. I 1824 ble den juster til nøyaktig 139 liter, og bruksområdet ble utvida med frukt, salt, steinkull, bark og generelt alle tørre varer som ble solgt etter tønnemål.
Smørtønne
På begynnelsen 1500-tallet regna man gjerne 21–24 bismerpund smør per tønne. Dette var trolig en ren regneenhet, da det er ganske urimelig å måle smør i tønner. Rundt 1600 var det fortsatt flere varianter i bruk. De vi kjenner er:
- Agder, Rogaland og Trondheims len: 1 tønne = 6 lauper eller spann = 18 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 92,5 kg etter eldre norsk bismervekt. Men man kunne også måle etter kølnsk vekt, og da tilsvarte det 101 kg.
- Smålenene, Bratsberg len og Bergenhus len: 1 tønne = 6,67 lauper = 20 bismerpund. Dette tilsvarte omkring 103 kg, eller 112 kg etter kølnsk vekt.
- Akershus len, Tønsberg len og Brunla len: 1 tønne =7 lauper = 21 bismerpung. Dette tilsvarte omkring 108 kg, eller litt under 118 kg etter kølnsk vekt.
Også smørtønna ble reulgert på slutten av 1600-tallet. I 1683 ble smørtønna satt til 136 potter, omkring 131,5 liter. Denne tønna skulle da også brukes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. I Bergen forekommer smørtønne på 120 potter, det vil si omkring 116 liter, på 1600- og 1700-tallet. Smørtønner har falt ut i forordninga som kom i 1824.
Fisketønne
Det ser ut til at standard fisketønne i Norge gjennom det meste av 1600-tallet var på 120 potter, det vil si omkring 116 liter. I 1683 ble det innført fisketønne på 136 potter, det vil si omkring 131,5 liter.
Tønna på 120 potter ble også kalt tjæretønne, ettersom tjære, såpe, rogn og tran skulle måles i samme tønne fram til 1683.
På Sunnmøre ble fisketønna også brukt som korntønne på 1700- og 1800-tallet.
Sild ble målt på en noe spesiell måte. En definerte da hvor mange tettpakka sild det gikk i ei tønne. I 1566 ble det i Bergenhus len regna 520 sild per tønne, og 12 tønner pakka sild tilsvarte 17 tønner løsmålt. Makrell kunne også måles i pakka tønne, med 250 stykk per tønne.
Salttønne
Salttønna ble i 1683 definert til 170 potter, det vil si knapt 165 kg. Den ble også brukt til bark og steinkull. På 1500- og 1600-tallet forekom det mindre salttønner, helt ned i 6 lauper eller omkring 97 liter i Bergenhus len.
Fra 1824 skulle salt måles i korntønne, se over.
Malmtønne
Malmtønna ble definert i berganordningen av 1812, og skulle romme ett kubikkalen, det vil si omkring 247 liter.
Kilder og litteratur
- Tønne i Norsk historisk leksikon.