Tønne (hulmål)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tønne var et hulmål som fantes i flere varianter, avhengig både av tid, sted og hva som skulle måles. I praksis trenger man ofte ikke å forholde seg til den nøyaktige vekta. Viktigere er det at dette gjør det enklere å sammenlikne enheter i kildene – et bruk med utsæd på 5 tønner har omtrent halvparten så mye dyrka mark som et med 10 tønner utsæd.

Korntønne

I senmiddelalderen ble tønne et vanlig kornmål i Norge, men enheten var definert lokalt og varierte rundt om i landet fram til slutten av 1600-tallet.

I 1683 ble korntønna standardisert for hele landet, og satt til 144 potter, det vil si 139,4 liter. Den skulle også brukes til måling av kalk og trekull. I 1824 ble den juster til nøyaktig 139 liter, og bruksområdet ble utvida med frukt, salt, steinkull, bark og generelt alle tørre varer som ble solgt etter tønnemål.

Smørtønne

På begynnelsen 1500-tallet regna man gjerne 21–24 bismerpund smør per tønne. Dette var trolig en ren regneenhet, da det er ganske urimelig å måle smør i tønner. Rundt 1600 var det fortsatt flere varianter i bruk. De vi kjenner er:

Også smørtønna ble reulgert på slutten av 1600-tallet. I 1683 ble smørtønna satt til 136 potter, omkring 131,5 liter. Denne tønna skulle da også brukes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. I Bergen forekommer smørtønne på 120 potter, det vil si omkring 116 liter, på 1600- og 1700-tallet. Smørtønner har falt ut i forordninga som kom i 1824.

Fisketønne

Det ser ut til at standard fisketønne i Norge gjennom det meste av 1600-tallet var på 120 potter, det vil si omkring 116 liter. I 1683 ble det innført fisketønne på 136 potter, det vil si omkring 131,5 liter.

Tønna på 120 potter ble også kalt tjæretønne, ettersom tjære, såpe, rogn og tran skulle måles i samme tønne fram til 1683.

På Sunnmøre ble fisketønna også brukt som korntønne på 1700- og 1800-tallet.

Sild ble målt på en noe spesiell måte. En definerte da hvor mange tettpakka sild det gikk i ei tønne. I 1566 ble det i Bergenhus len regna 520 sild per tønne, og 12 tønner pakka sild tilsvarte 17 tønner løsmålt. Makrell kunne også måles i pakka tønne, med 250 stykk per tønne.

Salttønne

Salttønna ble i 1683 definert til 170 potter, det vil si knapt 165 kg. Den ble også brukt til bark og steinkull. På 1500- og 1600-tallet forekom det mindre salttønner, helt ned i 6 lauper eller omkring 97 liter i Bergenhus len.

Fra 1824 skulle salt måles i korntønne, se over.

Malmtønne

Malmtønna ble definert i berganordningen av 1812, og skulle romme ett kubikkalen, det vil si omkring 247 liter.

Kilder og litteratur

  • Tønne i Norsk historisk leksikon.