Østre Våg (Bamble gnr. 84)
| Østre Våg | |
|---|---|
| |
| Tegning av Østre Våg, bnr. 2, sett mot nord. Våningshuset fra 1700. Valleveien krysser bildet i bakkant av våningshuset. Tegning av Knut Segtnan, fra boka Gårder i Bamble, s. 91 | |
| Alt. navn: | Våg østre |
| Først nevnt: | 1445/1600 |
| Utskilt: | 1500-tallet: Delt fra Vestre Våg 1746: Breisand |
| Sted: | Ved Valle |
| Fylke: | Telemark |
| Kommune: | Bamble |
| Gnr.: | 84 |
| Adresse: | Valleveien 883 og 910 |
| Postnummer: | 3967 Stathelle |
Østre Våg, gnr. 84, tidligere løpenummer 230, er en matrikkelgård i Bamble kommune, delt i to gårdsbruk som følge av et arveoppgjør i 1821. Av disse er det særlig bnr. 2 som har videreført gårdsdriften, både gjennom dyrkbart areal og dyrehold.
Våg-gårdene
Utdypende artikkel: Våg (gårder i Bamble)
Våg nevnes første gang i 1445, men det er ikke der tydelig om den nevnte gården er en av to gårder, eller om gården er samlet.
Likeens i 1528, men i 1575 er det en omtale av Nedrewogh (Vestre Våg), og rundt 1600 omtales begge gårdene som halvgårder.
Østre Våg
I koppskattmantallet i 1645, står Alf Våg med hustru som beboere på Østre Våg. Siden denne skulle betales for alle over 15 år, kan det bety at de bodde der med barn som var yngre enn dette. I 1650 er imidlertid gården notert som en ødegård som lå til Oslo Hospital. Noe senere igjen var den igjen en halvgård som tidligere. Landkommisjonen av 1661 bemerket at det ikke lå noen «herligheter» til gården, annet enn skog til eget bruk.
Dette gjentas i matrikkelen 1665, men opplyser samtidig at det ble sådd to, og avlet 3,5 tønner korn. Videre opplyses det om at gården har tre kuer, et ungnaut (sannsynlig okse) og seks småkreaturer (sannsynlig sauer/geiter), men altså ingen hest. Det nevnes også at det ikke er mulighet til å dyrke humle etter nyrydningsland. Også 1686 skal gården ha ligget under Oslo Hospital.
Gården ble drevet av forskjellige oppsittere, og i matrikkelforarbeidet 1723 blir det beskrevet som lettdrevet, men ga lite avkastning. Jordveien var sørvendt besto av sand og myrjord. Det ble sådd bygg, havre og blandkorn, det ble avlet 16 lass høy og besetningen var på en hest, fire storfe og seks sauer. Skogen ga litt smålast, gjerdefang og ved. En husmann uten jord betalte en riksdaler i året.
I skiftet etter oppsitteren Peder Eriksøn (ca 1660–1725) var bruttoverdien i boet 77 riksdaler, 2 ort og 23 skilling, og besto blant annet av en rekke gjenstander og inventar, en besetning på to kuer, en kvie (oksekalv), tre sauer, tre kam og en geit.
Gården kom i bondeeie i 1738 da Ingebret Beruldssøn, opprinnelig fra Havredal, kjøpte gården for 270 riksdaler og gikk skjøte på gården.
I 1746 ble plassen Breisand gnr. 84/10 utskilt som eget, selvstendig bruk, og plassene Trolldalen gnr. 84/11 og 12 og Buktene gnr. 84/18 og 22 fulgte med.
Torjus Anderssøn kjøpte gården i 1754 og skjøtet denne over på sønnen Anders Torjussen i 1781, dog med en forandring i fordelingen i 1793.
Deling 1821
Utdypende artikler: Østre Våg (Bamble gnr. 84/1-3) og Østre Våg (Bamble gnr. 84/2)
Østre Våg ble delt i 1821 i to like store deler, med hensyn til landskyld på 9 skinn, eller to riksdaler og 22 skilling. Dette var som følge av arveoppgjør etter Anders Torjussen, død 1809, hvor sønnen Bernt Andersen den ene halvparten med våningshuset, mens sønnen Torjus Andersen fikk den nye, utskilte delen som senere i matrikkelen 1886 fikk bruksnummer 2.
Kilder og litteratur
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie til omkring 1814, ss. 517-525. Utg. [s.n.]. Bamble. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie fra 1814 til 1950, ss. 620-627. Utg. [s.n.]. Bamble. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Segtnan, Knut. Gårder i Bamble, ss. 90-91. Utg. Tegneatelier Segtnan. Langesund. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kommunekart: Østre Våg
- Kjørstad og Finmark i folketelling 1891 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad i folketelling 1910 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad og Kjønøen i folketelling 1920 for Bamble herred fra Digitalarkivet.