Vestre Hauger (Kongsvinger gnr. 132/68)
| Vestre Hauger | |
|---|---|
| |
| Småbruket Vestre Hauger på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Først nevnt: | 1700-tallet |
| Utskilt: | 1957 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 132/68 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vestre Hauger var en tidligere husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.
Plassen ligger nordvest for Glåmberget og 2 km sørvest for Lystadtjennet. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet.
I nesten 100 år har det vært tre Hauger-plasser og tre husmannsfamilier. Den østre får egen omtale, mens de to plassene i vest hadde nesten samme tun og omtales sammen som Vestre Hauger. Plassene ligger nordvest for Glåmberget og vel 2 km sørøst for Lystadtjennet og hovedgarden. Plassene omtales tidlig på 1700-tallet og med kjent bosetning fra 1770-tallet og er avmerket på kart fra 1790.
Plass 1.
Gudbrand Gudbrandsen, født 1744 fra Brøderud ble gift med Anne Haagensdatter, født 1741 fra Østre Berger. De etablerte seg på Hauger før 1770 og fikk flere barn, blant annet Gunder i 1769, Marie i 1772 og Arne i 1780. Gudbrand døde, og enka Anne giftet seg i 1782 med enkemann Anders Olsen fra Sjåtil som flyttet hit. Han døde alt i 1786, og Anne i 1800. En ny familie bruker plassen noen år før svigersønner overtar.
Svenning Haakensen, født 1735 fra Hofoss, ble gift med Olea Arnesdatter, født 1737 fra Brøderud. De fikk flere barn og etablerte seg her på Hauger rundt 1790. Her fikk de tvillingene Anne og Ole i 1794. Samme år dør faren Svenning, 59 år gammel. To år senere dør Anne, og ved tellingen 1801 er mora Olea innerst på en Lystad-gard sammen med 6-årige Ole. Hit kommer to «friere».
Peder Taraldsen, 40 år fra Skyberg, er ført opp som husmann med jord under Lystad ved tellingen 1801. Han er i sitt andre ekteskap, gift med Gulbrands datter Marie Gulbrandsdatter på 28 år. Sønnen Torsten på 7 år er fra Peders første ekteskap med Marthe Torkildsdatter som døde i 1799, 46 år gammel. Familien hadde bodd på Lirum på Vestsida og Peder dro samme år til Hauger. Peders mor, Marthe Pedersdatter, 70 år og enke, bor også på plassen. Peder og Maria giftet seg i 1800, men Peder dør samme høst, 40 år gammel, og enka Marie, med en ung stesønn, gifter seg på nytt.
Nils Torstensen fra Lundeby i Grue, blir i 1801 gift med enken Marie Gulbrandsdatter og blir husmann på Hauger. I 1802 får de sønnen Torsten, i 1805 sønnen Gulbrand, ett barn ble født 1808, men døpenavnet er uleselig, og i 1811 blir sønnen Arne født. Sønnen Peder blir født 1816. Torsten gifter seg i 1832 med Berthe Larsdatter, født på Unum 1810. Samme år får de datteren Maren på Pind, og her blir også Martin født i 1834. Så har de åpenbart flyttet hit, for i 1842 melder Torsten, Berthe og Maren flytting herfra.
Gudmund Hansen, sønn til Hans Hansen på Lystad, vestre, er 28 år og jeger når han i 1821 gifter seg med gardmannsdatter Anne Arnesdatter, 25 år fra Brøderud. På Vestre Lystad får de datteren Anne i 1821. De etablerer seg på Hauger. Her får de Maren i 1827, Olea i 1829, Andreas i 1836, Hans i 1838 og Karen i 1840. I 1865 er Andreas i tjeneste på Nordre Rustad i Vinger, og søsteren Anne er losjerende på Østre Lystad sammen med sin sønn Carl Jonsen.
Amund Knutsen, 51 år, er husmann med jord ved tellingen 1865. Han og familien er fra Odalen. Kona Ragnhild Gundersdatter er 54 år, datteren Inger Marie 26 år og en yngre datter, Thore, er 17 år. Som tjenestekar har de Ole Halvorsen, 22 år fra Brandval.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer og 4 sauer, og sådde samtidig 1/4 tønne rug, 1/4 bygg, 3 tn. havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, og 9 sauer, og sådde 1/4 tønne rug, ¼ tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. havre, 1/16 vikker og satte 2,5 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Amund og Ragnhild er husmann her også i 1875 og bor sammen med den ugifte datteren Inger Marie og to barnebarn, Maria Olsdatter født 1863 og Anton Nilsen født 1873. I 1891 er Amund borte, men datteren Ingen Marie er gift med svenske August Gustavsen, født 1858, og bor på plassen sammen med en fostersønn, Anton Nilsen født 1873 og mor Ragnhild.
Etter dette ble denne plassen lagt øde.
Plass 2.
Arne Syversen, 58 år, er ført opp som husmann med jord under Lystad ved tellingen 1801, og han bor på den tredje plassen Hauger som skal ha blitt tatt opp rundt 1780. Kona Anne Arnesdatter er 50 år, og de bor sammen med tre barn: Anne 11 år, Ole 8 år og Berthe 6 år. De hadde også en sønn, Syver, født i 1780 på plassen. Arne Syversen dør i 1811 og Anne her på Hauger i 1831, 80 år gammel. Det blir sønnen Syver som overtar.
Syver Arnesen, født 1780 blir gift med Inger Pedersdatter og bor på plassen når sønnen Arne blir født i 1812. I 1815 kommer Peder, i 1819 kommer sønnen Ole og i 1822 blir Christian født, og i 1825 kommer Sigvart. Arne flytter ut i 1836, og broren Christian i 1838. Sigvart flytter til Løten og Christian dro til Kristiania. Peder dør i 1839, 23 år gammel. Mora Inger Pedersdatter dør i 1840, 60 år gammel. Sønnen Ole Syversen blir gift med Gunne Andersdatter. De er husmenn på Hauger når de i 1841 får sønnen Ingebret.Ole Arnesen, broren født 1793, blir gift med Gunne Arnesdatter, kommer tilbake til plassen som husmann og får Ingebret i 1840, Andreas i 1843 og Eli i 1846. I 1841 melder 4 voksne søsken fra Vinger flytting til plassen: Halvor født 1818, Hans født 1821 og Arne Hansen født 1825 og søsteren Andrine Hansdatter født 1822. De har nok vært husmenn her en tid.
Hans Andersen, 43 år fra Odalen er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Kona Berthe Olsdatter er 40 år og fra Vinger. De har fire barn, døpt i Brandval: Berthea 13 år, Andreas 7 år, Ole 4 år og Reinhard 1 år. Far til Hans, Anders Pedersen, 79 år og enkemann fra Odalen er føderådsmann, og Torsten Olsen, 39 år, er tjenestedreng.
I 1865 hadde plassen 1 hest, 3 kuer, 6 sauer og 2 geiter, og sådde samtidig 1 tønne rug 1/4 tn. bygg, 3 tn. havre og satte 3 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer, og 7 sauer, og sådde 1/6 tønne rug, 1/4 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 2 tn. havre, 1/2 tn. frø og satte 3 tn. poteter. Med andre ord en nokså stor drift.
Hans og Berthe er også husmenn her i 1875 og har nå også fått sønnen Hans i 1867. Berthes far Ole Svendsen har føderåd. Hans og Berte er også familiens overhoder ved tellingen 1891. Sønnene Andreas og Reinhard bor fortsatt hjemme. Det gjør også Berthe som har giftet seg og skaffet familie, mannen Lars og fire barn.
Lars Hauger, født 1848 fra Vestby i Akershus, blir gift med Berthe Hansdatter, og de har overtatt som husmenn ved tellingen 1900. De har da seks barn: Minius født i 1877, Berthe i 1879, Hilda i 1886, Andreas i 1889, Ole i 1892 og Karen i 1896. Berthes foreldre har føderåd.
Minius Hauger, sønnen født 1877, er oppført som husmann ved tellingen 1910. Han er gift med Johanna Pedersdatter, født 1882, og de har barna Jenny født 1904 og Birger født 1909. I 1920 oppgis Minius å være gardsarbeider, bor sammen med Johanna og de har fått Laura i 1911, Hilda i 1913, Jenny i 1915 og Arne i 1917. Bestefar Lars har føderåd.
Plassen ble ikke matrikulert før i 1957, og da med bnr 132/68. Magnus og Bertha Hauger ble eiere av Vestre Hauger, mens Augon Hauger overtok i 1979.
Se også[rediger]
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger]
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.